Israels utenriksminister Yisrael Kac sa at han hadde tilbakekalt akkrediteringen av åtte norske diplomater. Den norske utenriksministeren etterlyste dette skrittet «ekstrem handling».
Israels trekk anstrengte forholdet mellom de to landene ytterligere. Forholdet mellom dem har blitt dårligere siden Norge anerkjente Palestina i mai.
Torsdag kunngjorde Israels utenriksminister Yisrael Kac på nettstedet X at han har tilbakekalt akkrediteringen av åtte norske diplomater som arbeider ved den norske misjonen til de palestinske myndighetene.
Israels «ekstrem handling».
– Dette er en ekstrem handling som først og fremst påvirker vår evne til å hjelpe det palestinske folket, svarte Norges utenriksminister Espen Barth Eid i en uttalelse. – Dette viser nok en gang at Netanyahu-regjeringen er aktivt mot å jobbe med en tostatsløsning.
EU-kommisjonens visepresident Josep Borrell sa i en uttalelse at handlingen mot Norge var «uberettiget».
Kac anklaget Norge for å føre en ensidig politikk. «Norge har bestemt seg for å belønne Hamas-mordere og voldtektsmenn med anerkjennelse av den palestinske staten. – skrev på nettstedet X.
«(…) De fører en ensidig politikk i Palestinaspørsmålet og vil derfor ikke blande seg inn i denne saken på noen måte. De som angriper oss og fører en ensidig politikk overfor oss vil betale prisen, la han til.
Tvisten gjelder også saken for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu, Israels forsvarsminister Yoav Galant og tre senior Hamas-ledere. Aktor Karim Khan utstedte arrestordre mot fem menn for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Norge er et av landene som har sluttet seg til rettssaken. Kac kalte det «grunnløs.»
Ikke bare Norge
Norge er ikke det eneste europeiske landet som har diplomatiske spenninger med Israel. I år anerkjente også Spania og Irland Palestina. Slovenia etablerte diplomatiske forbindelser med henne, Hun tenkte på det også Belgia.
Siden disse avgjørelsene ble offentliggjort, har ambassadørene fra alle disse landene – Slovenia, Spania, Norge, Irland og Belgia – blitt innkalt til et «varselmøte» av israelske myndigheter minst én gang.
En irsk diplomat fortalte POLITICO at ambassaden i Tel Aviv og representasjonskontoret i Ramallah var forberedt på mulige straffetiltak fra Israel. Diplomatene ble imidlertid ikke informert om at de kunne møte samme eller lignende behandling som Norge.
Tjenestemannen, som uttalte seg på betingelse av anonymitet, nektet å spekulere i mulige israelske handlinger. Han uttrykte imidlertid håp om at irsk arbeid på Vestbredden ikke ville bli berørt.
Irland etablerte offisielle diplomatiske forbindelser med den palestinske myndigheten i Ramallah i 2000 og har for tiden et kontor på ni personer der. Fra og med 2022 vil den bli ledet av Feilim McLaughlin, den tidligere irske ambassadøren til India.
Som en del av beslutningen om å anerkjenne palestinsk stat, sa Irlands utenriksminister Michael Martin at Irland vil oppgradere sitt kontor i Ramallah til en ambassade og utnevne en ambassadør. Imidlertid har det gått to måneder, og ingen av disse trinnene er tatt ennå.
Spania kom også i en strid med Israel. I mai kunngjorde Katz at han ville forby det spanske konsulatet i Øst-Jerusalem å yte tjenester til palestinere som bor på Vestbredden. Dette skjedde etter at Spania anerkjente den palestinske staten.
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»