«Drømmen om et nytt skip har blitt litt av et mareritt, men Sondre Kristoffersen fra fiskeriselskapet Alta Fiskeriselskap håper på en lykkelig slutt» – slik innleder det norske nyhetsnettstedet fiskeribladet.no sin reportasje om skjebnen til ordre plassert i et privat polsk verft. Den norske rederen skal fullføre byggingen av fiskefartøyet Jens Kristian i Norge etter problemene i Polen. Forsinkelser i skipsbygging og problemer med kontraktsgjennomføring er et problem for mange europeiske verft.
Ifølge rapporten til nettstedet fiskeribladet.no fra andre uke i november, kom den norske rederen og fiskeren «nylig tilbake fra Polen og forklarte hvordan situasjonen ville løses etter at verftet Poltramp Yard SA gikk konkurs og jobbet med skipets utstyr hadde vært bearbeidet.» bli avbrutt.» I statens tingregister på nett og det er ingen bevis på det polske selskapets hjemmeside for at selskapet var konkurs. Våre e-posthenvendelser fra noen dager siden til selskapet fra Świnoujście som ber om bekreftelse eller avvisning i denne saken forble ubesvart. Derfor kjente vi ikke til det polske selskapets holdning til problemer med byggingen av skipet.
«Skipsbyggingsprosjekt Jens Kristian har blitt en sak for advokater», leser vi i norske medier. Byggingen skal ferdigstilles i Norge, noe Kristoffersen ser som eneste løsning: «Når skipet er ferdig, vil det være i Norge,» sier han.Enheten, hvis fremdrift er beregnet til 65 til 70 prosent, skal være ferdig. etter en rekke forsinkelser i fjor sommer for å bli ferdig.
Ifølge andre norske kilder har Kristoffersen uten hell nesten siden begynnelsen av sommeren forsøkt å få tilbake skipet fra verftet for å flytte strukturen.
Kjølen til ringnotfartøyet ble lagt i april 2017. Skipet ble sjøsatt i begynnelsen av februar etter at det ble flyttet fra kai til lekterpontongen Tung transport av Marine Crane Poland, hvorfra den ble løftet og deretter senket ned på vannet ved hjelp av den store overhead kranen til ST3 offshore vindturbinfundamentfabrikken. Noen kilder sier at stålskroget ble produsert av Finomar (sannsynligvis som en underleverandør til Poltramp Yard) og aluminiumsstrukturen til overbygningen ble produsert av Alumare.
Den aktuelle rapporten fra fiskeribladet.no røper ikke alt om den uheldige konstruksjonen. Mye tyder på at det har skjedd en designendring etter at kontrakten ble inngått, trolig også etter at kjølen ble lagt. Til slutt ble det bygget et lengre skrog enn opprinnelig planlagt. I april 2017 annonserte verftet selv på sine nettsider at det ville være et 40,5 m langt skip av denne typen Danske og snurper med fisketanker med sirkulerende kjølt sjøvann (RSW-tanker) og et fiskeforedlingsanlegg. Til slutt ble et 48 m langt skip bygget.
Ifølge det nettbaserte nyhetsnettstedet Kyst of Fjord økte kostnadene for å bygge notfartøyet, opprinnelig anslått til rundt 175 millioner kroner, så mye under byggingen i Polen at det nesten ville dekket kjøpet av ett nytt skip i året et annet verft.
I en av sine uttalelser til norske medier innrømmer Kristoffersen at han valgte akkurat dette polske verftet fordi han kjente eksempler på vellykkede bygg fra verftet, blant annet for det norske markedet.
Skifte av verft skal ikke bare være en løsning for notfiskere Jens Kristian. Norske verft opplever også forsinkelser i skipsbyggingen.
Det er i dag 33 offshore fiskefartøy i bestilling eller under bygging i norske verft og utenfor Norge (dvs. ligner på gården bygget av Poltramp) beregnet på norske redere. Ifølge fiskeribladet.no er disse kontraktene vanligvis forsinket, noen svært betydelig.
Bygging av et delvis utstyrt skip Remøybuen Herøy-selskapet opplevde ytterligere forsinkelser ved underleverandørverftet i Romania, og da alle de 80 ansatte ved det nedlagte Vard Aukra-verftet som skipet ble bestilt fra ble permittert på grunn av verftets fortsatt manglende lønnsomhet, står enheten til nedleggelse og ombygget og levert av et annet verft fra gruppen – Vard Langsten i Tomrefjord.
Ifølge reder Hans Remøy skal fartøyet på 30 meter, med en kontraktsverdi på 60 millioner kroner, stå ferdig tidligst i mars eller april neste år og skal overleveres av Aukra-verftet i desember i år. Tilsynelatende er en del av problemet, bortsett fra stengingen av Vard Aukra-verftet som er planlagt i midten av desember, vannmangelen i elva der det rumenske verftet – leverandøren av skroget – holder til.
I begynnelsen av november ble det varslet nedleggelse av et annet Vard Group-verft – Brevik. 106 arbeidsplasser vil gå tapt. Krisen på olje- og gassmarkedet gjorde at Vard Brevik-verftet i Porsgrunn ble stengt Offshore. Arbeiderne, som nå går en usikker fremtid i møte, har lenge vært klar over den vanskelige situasjonen ved Vard Brevik-verftet (og over 10 verftsarbeidere ble permittert allerede i oktober), men den endelige avgjørelsen er tydeligvis vanskelig å svelge for dem.
Verftet, som har registrert betydelige økonomiske tap siden toppen av offshore-krisen og nylig har fortsatt å lide av en ordrereserve, vil stanse driften sommeren 2020.
Før det er det meningen at hun skal overlevere to skip til redere – muligens det siste i hennes historie. En av dem vil være Yara Birkeland, beskrevet som verdens første autonome skip. Den elektriske enheten forventes å spare 40.000 lastebilturer på norske veier hvert år.
De nåværende eierne av verftet prøver og håper å selge selskapet og beholde arbeidsplasser.
De nevnte eksemplene er ikke unike for europeiske verft de siste årene. Vi har allerede presentert problemene til skipsbyggingsindustrien i Europa i detalj i månedsmagasinet «Polska na Morzu» (Tilgjengelig på nett nr. 2/2019)
På grunn av den årelange nedgangen i det nye skipsmarkedet og hard (ofte urettferdig, drevet av statlige subsidier) konkurranse fra land i Fjernøsten (hovedsakelig Kina), sliter produksjonsverft i Europa. Mange av dem i Norge, Kroatia, Tyskland, Nederland og andre land kom i gjeld, blant annet: på grunn av skip som ble bygget, men ikke overtatt av kunder. Redere og stater, og noen ganger private investorer, kommer til unnsetning og redder mange av dem fra konkurs.
Verftets økonomiske problemer har negativ innvirkning på produksjon og rettidig gjennomføring av kontrakter, blant annet av tekniske årsaker, og er i noen tilfeller helt uforutsigbare og utenfor verftenes kontroll.
Andre eksempler på «uheldige» nybygg inkluderer en europeisk ferge som ble lansert nesten seks år etter byggingen startet og fem år etter at kjølen ble lagt, og det berømte amerikanske verftet som bygger hangarskip som «mislyktes» i markedet for å bygge relativt enkle lasteskip » . – allerede i årene som kommer. Dager på nettstedet PortalMorski.pl
PBS
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»