Energisikkerhet – verden samarbeider i kampen mot krisen

Krigsutbruddet i Ukraina og den påfølgende energikrisen som verden står overfor utløste en diskusjon om global og lokal energisikkerhet. Dette emnet ble også diskutert av deltakerne i XXXII. økonomisk forum i Karpacz. Panelet med tittelen «Er energiuavhengighet mulig i dag?» Med: Sergiu Tofilat, finans- og energipolitisk analytiker ved WatchDog Community (Moldova); Filip Grzegorczyk, visepresident i Grupa Azoty; Ole Gunnar Austvik, professor ved Norges Høgskole i Innlandet; François Berthélemy, direktør for strategi og europeiske anliggender i Française du Gaz (Frankrike); og Jakub Kupecki, direktør for Energiinstituttet – Forskningsinstituttet.

– Siden den russiske aggresjonen mot Ukraina har hele Europa stått overfor utfordringer knyttet til energikrisen. Årsaken var først og fremst det økonomiske aspektet ved energisikkerhet, det vil si rekordhøye gasspriser – tilbakekalte Filip Grzegorczyk.

I fjor sommer ble Grupa Azoty – i likhet med andre europeiske gjødsel- og kjemikalieprodusenter – tvunget til å begrense produksjonen midlertidig på grunn av enestående gassprisøkninger.

– Situasjonen har stabilisert seg, vi er sakte på vei tilbake, selv om vi selvfølgelig fortsatt ser en forstyrret balanse mellom tilbud og etterspørsel i det europeiske markedet, som blant annet skyldes følgende: Tollfri import av gjødsel og plast fra utenfor EU, som er laget av billigere råvarer og ofte kommer fra land som har vært utsatt for sanksjoner. La oss huske at vi ble møtt med to påfølgende kriser – pandemien og krigsutbruddet i Ukraina. Viktigere, takket være instrumentene for statlig intervensjonisme, kan utfordringer løses, inkludert: I kullsektoren har vi klart å overvinne – la visepresidenten til Grupa Azoty til under debatten.

Han erkjente at Grupa Azoty, som en energiintensiv produsent, er avhengig av gass gitt den nåværende teknologien. På den ene siden legger energiomstillingen og på den andre siden EUs krav ytterligere press på økonomien.

– Teknologiske endringer og overgangen til fornybare energikilder, som vi snart skal satse stort på, er et steg mot uavhengighet. Vi skal nå dette målet steg for steg – rolig og fornuftig. På dette området svarer vi på de regulatoriske utfordringene i EUs klimapolitikk og gjør samtidig oppmerksom på hvor viktig det er at det i det minste stilles tilsvarende miljøkrav til ikke-EU-produsenter – understreket Filip Grzegorczyk.

Et økonomisk syn på kjernekraft

Energikrisen har identifisert prioriteringer for handling på området energisikkerhet i Europa og verden. Ifølge François Berthélemy er det i dag nødvendig å spare energi, skape et nettverk av forutsigbare gassleverandører, utvikle gassterminaler og produsere vår egen gass og energi fra fornybare kilder.

– Vi har teknologier som må tas i bruk. Foretrukne gassgenereringsteknologier er for eksempel biogass i matsektoren. Vi har også teknologier for utvinning av gass fra deponier og industriavfall. Fremtiden ligger i å generere energi fra hydrogen. Atomkraftverk vil være den viktigste energikilden. Under den største energikrisen måtte kjernekraftverkene våre øke produksjonskapasiteten, men nå går de normalt. Sikkerheten er fortsatt garantert, sa François Berthélemy og snakket blant annet om situasjonen i Frankrike.

Under debatten ble det reist spørsmål om gyldigheten av forsknings- og designarbeidet for å bygge en kjernefysisk mikroreaktor og Azoty-gruppens tilnærming til kjernekraft.

– Vi ser på atomenergi fra våre egne behov og trenger utslippsfri elektrisitet og prosessdamp. Nylig inngikk vårt selskap Grupa Azoty Police, sammen med West Pomeranian Technical University, en avtale med Ultra Safe Nuclear Corporation og Hyundai Engineering, som sørger for den endelige konstruksjonen av en MMR-forskningsreaktor integrert i energisystemet til kraftverket i politiet . Vi er i kontinuerlig dialog med alle potensielle teknologileverandører. Potensielt på grunn av SMR [small modular reactors, czyli małych modułowych reaktorów jądrowych – przyp. red.] Ingen har bygget en ennå. Vår interesse ligger mer i bruken av verktøy enn i eierrettighetene til en slik reaktor. Det som teller for oss er prisen på energi og prosessdamp, det handler om å minimere kostnader og oppfylle restriktive EU-krav. «For øyeblikket er vi vitne til et kappløp blant teknologileverandører og vi vet ennå ikke hvem som vil tilby de beste løsningene som møter behovene til Grupa Azoty,» bemerket Filip Grzegorczyk.

De skal sørge for sikkerhet i cyberspace

Permanent tilgang til energiressurser er én ting, sikring av infrastruktur, forsyninger og grenseoverskridende utveksling er en annen. Sabotasjen av Nord Stream-gassrørledningen tydeliggjorde behovet for handling også på dette området.

– Energiinstituttet – Forskningsinstituttet er en av enhetene som er ansvarlige for fremtiden til kritisk infrastruktur. Det siste halvannet året har vist at det er viktig på dette området ikke bare å motvirke fysiske trusler, men også å sikre cybersikkerhet. Derfor er jeg glad for å se hvor mye diskusjon på forumet i Karpacz dette året ble viet til temaet cybersikkerhet, understreket Jakub Kupecki.

Han bemerket at instituttet blant annet gjennomfører: Analyser av trusselen og konsekvensene av et angrep på både et enkelt stort infrastrukturanlegg og tallrike små anlegg. Dessverre kan det første alternativet føre til større tap.

– Det er vanskelig å treffe en gruppe maur, det er lettere å jakte på et større dyr – understreket Jakub Kupecki.

Enkelt sagt er sikkerhet ikke bare selve teknologien, men også diversifisering og distribusjon av infrastrukturen.

Verden har begynt å innse fordelene med vannkraft

På NATO-toppmøter la Norge og Polen blant annet vekt på følgende: Beskyttelse av råstoffforsyningsveier.

– Norge var en viktig energileverandør for EU. Med eksplosjonen på en del av Nord Stream-gassrørledningen ble den nummer én for EU, og gikk forbi Russland. Sikkerhet har blitt et viktig tema – energioverføring er beskyttet av NATO-land: Frankrike, Tyskland, Storbritannia osv. I Norge legger vi stor vekt på dette, fordi overføringssikkerhet angår vanlige forbrukere, bedrifter, men også andre land som kjøper energi. Selv om Norge ikke er medlem av EU, men av EØS, legger vi stor vekt på sikkerheten i overføringsinfrastrukturen, understreket Ole Gunnar Austvik.

Han erkjente at energikrisen også rammet Norge, som er knyttet til EUs infrastruktur. Dette skapte en del turbulens – energiprisene steg kraftig i enkelte deler av Norge. Dette utløste store protester og oppfordringer til at Norge skal ha et eget overføringsinfrastruktursystem uavhengig av EU.

– Et annet problem er at vi kan få energi fra forskjellige kilder. Vi har store forhåpninger til utvidelse av vannkraft – vi kan lagre energien som hentes fra denne kilden. – Vi må også legge igjen litt energi til våre egne behov, la Ole Gunnar Austvik til.

Grupa Azoty er også kjent med temaet vannkraft.

– Grupa Azoty har utviklet et kapitalintegrasjonsprosjekt med Niedzica vannkraftverkkompleks. Dette vil gjøre oss i stand til å gjøre noe av produksjonsprosessen mer miljøvennlig. «Vannkraftverk er en stabil og god strømkilde som vi kan redusere vårt karbonavtrykk med, som også er målet vårt,» understreket Filip Grzegorczyk.

Behovet for en energiomstilling i Moldova

Moldovas president Maia Sandu har i offentlige taler sagt at Russland kanskje vil ha et kupp i landet sitt. Årsaken til konflikten kan være ustabile priser og sosial uro drevet av russerne.

– I fjor hadde vi høye gasspriser og spørsmålet oppsto om hvem som var ansvarlig for denne situasjonen. «Vi forklarte at Moskva gjør høye priser til en destabiliserende faktor for landet og ønsker å bruke sinnet knyttet til så høye priser for å styrte myndighetene,» sa Sergiu Tofilat.

En annen sak er behovet for å øke bruken av grønn energi og redusere utslippene i Moldova.

– For å i det hele tatt snakke om det: energiforbruket må reduseres. Vi må dra nytte av den teknologiske utviklingen innen energioverføringssystemer. 20 private energiprosjekter er lansert i Moldova. Det er tatt flere initiativ innen kjernekraft og fornybare energikilder. De skal produsere like mye energi som forbrukerne forbruker. Overproduksjon forårsaker tap. Det er her spørsmålet om energilagring spiller inn. For eksempel kan batterier med en rask ladesyklus gjøre energilagring enklere. Dessverre er denne løsningen dyr og vi har det samme problemet med vannkraft eller konvertering av vannkraft til tradisjonell energi. Overgangen til grønn energi kan ikke skje over natten. Vi må tenke 20 til 30 år frem i tid. I 2050 vil det være nullutslippskrav, men inntil da vil ingen selskaper investere i nullutslippsløsninger – ikke i en situasjon med stor gassmangel og energiunderskudd – la Sergiu Tofilat til.