Home » Farmasøyter i utlandet: Norge – mgr.gård

Farmasøyter i utlandet: Norge – mgr.gård

by Catherine Monroe

Fra starten – hva trenger vi for å jobbe i Norge?

Alt vi egentlig trenger er godkjenning for vitnemålet. Etter at du har fått medisinsk personellnummer i Norge er det i prinsippet ingen som ser på dokumenter lenger, fordi det betyr at Helsedepartementet har godkjent opplæringen din i dette yrket. Du må ha fullført studiene i Polen og ha et oversatt universitetsdiplom og et engelskspråklig tillegg. I tillegg trenger du bekreftelse fra Apotekets øverste kammer på at du har passende opplæring, har rett til å praktisere og arbeider i dette yrket.

Er det nødvendig med en språktest eller spesifikk yrkeserfaring?

For å få opptak selv, trenger du ikke bestå en språktest. Da jeg søkte om opptak, hadde jeg akkurat begynt å lære meg språket. Før jeg dro til Norge jobbet jeg bare i Polen i et halvt år, så yrkeserfaring spiller absolutt ingen rolle, men heller det faktum å være yrkesaktiv. Jeg måtte også betale bidrag til Apotekkammeret og bevise at jeg jobbet på apotek hver dag.

Hvor søker farmasøyter som vil til Norge jobb? Synes du det er vanskelig å finne jobb?

Du bør søke jobb hos apotekkjedene direkte på deres hjemmesider (vitusapotek.no, boots.no, apotek1.no). I tillegg kan farmasøyter også jobbe på sykehusapotek og avdelinger – da kan du søke jobb på den mest populære nettsiden finn.no.

Jeg vil si at det er mangel på farmasøyter i Norge. Nå og da hører jeg om flaskehalser, spesielt i mindre byer som er mindre attraktive boligmessig for mange – og de aller fleste er her! Når du kommer inn på dette markedet og lærer dets særegenheter, er det enkelt å finne en jobb.

Sjekk ut dette innlegget på Instagram

I dag handler #kobiecafotoszkola-utfordringen om selvportrett/selfie. Da jeg så på Instastory @kobiecafotoszkola fant jeg bilder av fantastiske kvinner. Hver av dem så bare glade ut for å vise sine ærlige, vakre og naturlige ansikter. Det er tydelig at noen hindringer er overvunnet. Mange av disse menneskene la ut et bilde av ansiktet deres på nettet for første gang i livet!⁠ .⁠ Jeg pleide å slite med å vise energien min i bilder. Det var ikke ekstrem frykt, nei. Jeg ville bare se meg selv som en jeg ikke var – jeg ville se eldre ut, mer seriøs, kanskje sexigere? Det virket for meg at det er slik en kvinne burde være. Da jeg tok på meg en brudekjole i prinsessestil til søsteren min (som er yngre enn meg), så jeg ut som om jeg nettopp hadde forlatt kirken etter nattverden! Det eneste jeg manglet var en krans 🤣 Jeg var 26 år på den tiden – da jeg prøvde brudekjolen min to år senere, var jeg ikke seriøs i det hele tatt. ⁠ .⁠ Hva betyr det at en kvinne skal være noe? Så hva? Som på et parfyme-reklametavle? Jeg tror jeg ville være sånn en dag.⁠ .⁠ Jeg sluttet å kjempe mot vindmøller da jeg innså at de er min store skatt og det er ingen vits i å motsette meg dem. Å kunne være seg selv er en stor frihet. Du må bare gi det til deg selv. Og dette bildet gjenspeiler denne situasjonen veldig godt!⁠ .⁠ Og du? Er du med på utfordringen? Du kan fortsatt være med! Gi oss beskjed i kommentarfeltet om du er med oss? Vis profilen din – dette gjør det lettere for oss å bli kjent! Det er så mange kule kvinner her. 😍⁠ .⁠ #wywolniekfs1 #wyzwotenfs2 #lofoten #autoportret #wyzwonekobiecafotoszkola #lofoten #Norway #lifeofNorwegii #lifeofNorwegii #positiveenergy

Et innlegg delt av Angelica Gethappa 🇵🇱🇳🇴 (@farmaceutkawnorwegii) he

Hvordan ser det daglige arbeidet til en farmasøyt i et norsk apotek ut?

Alt avhenger av spesifikasjonene til apoteket. Det er de der du kun deler ut medisiner, og andre – som den jeg jobber i – hvor du har mye mer ansvar. I tillegg til det polske farmasøyter vet, utfører vi også bestillinger på sykehjem. Dette er hele medisinlister praktisk talt hver dag. Apoteket mitt er et såkalt «kontaktapotek» og alle fasiliteter som gir medisiner til beboerne på sentrene deres kommer eller ringer oss med bestillinger. Dette innebærer for eksempel å bestille transport til en naboby «i tide» og selvfølgelig klargjøre medisinen.

Det heteste temaet de siste dagene er influensasprøyten – apoteket mitt sysselsetter for tiden 3 personer som er kvalifisert til å administrere vaksiner (inkludert meg). Vi har også omsorg for pasienter som deltar i opioidabstinensprogrammet. Under vår tilsyn vil de motta medisiner som vil lette abstinenssymptomer og hjelpe dem å overvinne avhengighet. Derfor må vi sørge for at medisinen er på lager, forberede påfølgende doser og være forberedt på mulige doseendringer. I tillegg kjører vi egne markedsføringskampanjer, gjennomfører nettbasert opplæring, svarer på telefoner og e-poster, overvåker medisinbestillinger til vanlige pasienter og kontakter leger ved tvil om resepter. Vi gjør mye, men oppgavefordelingen er oversiktlig og alle vet hva som skal til.

Apropos vaksinasjoner: Kan enhver farmasøyt gi vaksinasjoner? Benytter pasienter seg ofte av muligheten til å vaksinere seg på apoteket?

Både farmasøyter og teknikere er autorisert til å administrere døde eller inaktive vaksiner etter passende opplæring. Trening i dette området foregår en gang i året før influensasesongen og hvem som helst kan delta om de vil. Pasientene er i økende grad villige til å dra nytte av dette og antall vaksinerte i apotek har økt siden programmet ble lansert i 2018. Vi har flere slike mennesker hver dag. Jeg er selv en fan av denne løsningen – jeg synes det er veldig praktisk å komme til apoteket, betale, få vaksinen og bli ferdig – slipper å bestille time og vente på time på klinikken. Dersom pasienten eller vaksinatoren er i tvil, henvises personen selvsagt til fastlege.

Finnes det resept på apotek i Norge?

INGEN. Vi tilsetter bare vann til antibiotikapulveret. Finnes det resept på et tilvirket legemiddel, må vi sende det til Oslo.

Hva med farmasøytisk omsorg? Kan alle farmasøyter tilby denne typen tjenester?

Det er ikke det det heter, men vi leverer mange tjenester som etter min mening definitivt teller som farmasøytisk omsorg. For eksempel har vi «medisinstart samtale» – dette er to møter med en pasient som trenger medisin, f.eks. B. mot høyt blodtrykk. En slik samtale er gratis for pasienten og tilpasset hans eller hennes behov. Selvfølgelig, som mange andre, er dette programmet veldig systematisert og du må gjennomgå opplæring for å kunne utføre denne tjenesten i henhold til standarder og krav. I tillegg kontakter vi ofte leger for å forklare eller kommunisere mulige legemiddelinteraksjoner.

Var det noe som overrasket deg etter de første dagene på jobb i Norge?

Jeg tror det er på grunn av pasientens tålmodighet og generelle milde holdning. Så langt har jeg ikke opplevd noen ubehagelige situasjoner i Norge som var vanlig i Polen. Alle er generelt hyggelige og selv når noe går galt er reaksjonen mye mildere. Den andre overraskelsen er den enorme begrensningen av rekkevidden. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg hadde i hodet hva jeg kunne anbefale for det presenterte problemet, men jeg kunne ikke vise stoffet eller preparatet fordi… det finnes i Polen, men ikke i Norge.

En av sakene som interesserer de som ønsker å jobbe i utlandet er selvfølgelig inntekt. Hvordan ser et norsk apotek ut? Kan vi forvente høyere kompensasjon ettersom ansienniteten øker?

Gjennomsnittlig inntjening er god og øker hvert år. I Norge er det noe som heter «indeksregulering» – lønnsregulering basert på inflasjon, som ikke utelukkende skal behandles som en lønnsøkning. I tillegg kan du offisielt gjøre en avtale med arbeidsgiver for å diskutere lønnen din. Du blir til og med oppfordret til å gjøre det. Selvfølgelig betyr hvert jobbskifte et hopp til et høyere inntjeningsnivå, og det er kult.

Hva mener du er fordeler og ulemper med norske apotek?

Ulempen er begrensningen av utvalget nevnt ovenfor – på selvbetjeningsområdet har jeg inntrykk av at jeg mangler så mange produkter som jeg kunne jobbe med. Når du har to produkter å velge mellom, er valget enkelt. På den annen side, hvis du kjøper noe fordi du ikke har noe annet valg, er det noe svakt. Et lite utvalg er også en fordel, her har vi ikke en hel vegg av magnesium – så det er ingen fristelse for forbrukeren/pasienten å kjøpe billig annonserte kosttilskudd til alt som ikke har noen verdi for kjøper bortsett fra tapet av penger. En annen fordel er det brede spekteret av tjenester vi kan tilby. Dette gjør arbeidet veldig interessant og jeg føler at jeg kan bruke spesialistkunnskapen min i praksis. Det er umulig å ikke nevne brukervennligheten til apoteksystemet. Jeg liker å kunne overføre alt inventar til inventar med ett klikk i stedet for å legge det inn manuelt på en datamaskin!

Tusen takk til Andżelika Bieńkowska for å dele informasjon om å jobbe i et apotek i Norge.

You may also like

Leave a Comment