Interessante gatefakta kan også finnes i tekstene publisert på Gazeta.pl.
Utformingen av en stor del av Norges territorium er mildt sagt vanskelig fra et vegteknisk synspunkt. Det er mange fjell, øyer og dype fjorder. Å planlegge kommunikasjon i et slikt område er en stor utfordring. For å se dette, se bare på rute E39. Den er 1100 km lang og krysses av en rekke fergeoverganger. Reisen tar opptil 20 timer og gjennomsnittshastigheten er ikke mer enn 50 km/t.
Rekonstruksjon av Norgesruten for 40 milliarder dollar. Inkluderer flytende tunnel
Nordmenn har lenge lett etter løsninger som kan lette transitt i denne delen av landet. Og jeg tror de nettopp fant det. Fordi konverteringen av E39 begynner sakte. Planen er enkel. Hver fergeoverfart bør erstattes av en bro eller tunnel. Budsjett? Dette ble opprinnelig anslått til 40 milliarder amerikanske dollar. Ja, 40 milliarder dollar! En av de unike ideene bidro absolutt til en slik astronomisk sum. Som han melder Motovoyager-tjenesteNordmennene ønsker å bygge verdens første flytende tunnel på E39-traseen.
Hva er kjent om den flytende tunnelen i Norge?
Den flytende tunnelen høres stolt ut. Faktisk er dette to armerte betongrør. Disse er skikkelig forseglet og balansert. Ingeniører senker dem deretter i vannet til en dybde på 30 meter og fester dem. For hva? Først ned. Forankring hindrer dem i å flyte med strømmen. For det andre, til vannbordet. For å holde tunnelen i en viss høyde bruker ingeniører spesielle flottører. Disse monteres ca hver 250 meter.
Hvorfor må tunnelen være 30 meter dyp? Det er lett å forklare. Passasjer- og lasteskip vil fortsette å passere over den. Dette nivået av nedsenking minimerer risikoen for en kollisjon.
Verdens første flytende tunnel. Opprør i Norge Materiell Statens vegvesen
Kjøring i en flytende tunnel og sikkerhet
En tunnel 30 meter under vannoverflaten høres veldig klaustrofobisk ut. Det er riktig. Og det er ikke det eneste problemet. Det andre punktet er sikkerhet. Derfor er det planlagt mange evakueringsruter til fjordoverflaten, samt eksperimenter. Ingeniører simulerer eksplosjoner i tunnelen, kollisjoner med store skip eller landing av et enormt synkende skip i tunnelen. Imidlertid må vi nok vente en stund på resultatene av disse testene. Spesielt siden krysset ikke skulle settes i drift før i 2050. Så arbeidet vil ta 17 år!
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»