For 80 år siden, natten mellom 29. og 30. oktober 1942, forsøkte Halifax med det polske mannskapet på den 138. Royal Air Force Squadron et raid på Gestapo-hovedkvarteret i det hele tatt. Szucha i Warszawa, men bombene falt på Okęcie flyplass. Flyet ble skadet av et Luftwaffe nattjagerfly over Danmark, men landet trygt utenfor Norfolkkysten.
Aleja Jana Chrystiana Szucha i sentrum av Warszawa forbinder Unii Lubelskiej-plassen med Na Rozdrożu-plassen. Allerede før krigen ble det ansett som et representasjonssted. Ved siden av elegante leiegårder ble bygningen til departementet for trossamfunn og nasjonal utdanning reist på nummer 25 i 1927-1930.
Den 1. oktober 1939 okkuperte den fjerde arbeidsgruppen til sikkerhetspolitiet (Sipo) ledet av SS Brigadefuhrer Lothar Beutel bygningen i det hele tatt. Szucha 25. Den 26. oktober 1939 ble gruppen omgjort til kontoret til sjefen for sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenesten for Warszawa-distriktet.
Gestapo-hovedkvarteret i Szucha ble et symbol på tysk terror. I årene 1939-1944 betydde uttrykket «Beat Szucha» noe sånt som «Beat the porch of hell». I uthuset til det tidligere Supreme State Chamber of Control al. Szucha 23 (i dag Utenriksdepartementet), politihovedkvarteret i Warszawa-distriktet (Ordnungspolizei), ansvarlig for blant annet raid og henrettelser av mennesker. Gestapo-tjenestemenn bodde og arbeidet på begge sider av gaten kjent som «Police Street» fra 1. desember 1941.
En fjerdedel av bygningene rundt al. Szucha, som ble stengt av Aleje Ujazdowskie, Klonowa og Flory, Marszałkowska og omgjort til et tysk politidistrikt 6. august, omgitt av væpnede SS-poster og piggtråd.
Flere hundre offiserer jobbet ved Gestapo-hovedkvarteret i Warszawa. Hver dag ble flere dusin Pawiak-fanger brakt hit for avhør. I første etasje lå administrasjonen, i første, andre og tredje etasje den største av avdelingene – Gestapo; SD (sikkerhetstjenesten) lå også i tredje etasje. SS-Standartenfuhrer (oberst) Ludwig Hahn var fra juli 1941 sjef for sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenestene i Warszawa-distriktet.
De arresterte ble arrestert i fire kollektive arrestceller i Szucha, kjent som «trikker», og i 10 celler, de såkalte ensomme. Undersøkelser ble utført på kontorene til offiserer fra flere avdelinger i de øverste etasjene av bygningen, og fanger ble torturert under avhør, noe som ofte resulterte i funksjonshemming eller død.
Konseptet med et bombeangrep mot Gestapo-bygningen dukket opp i hjemmehærens hovedkvarter i 1942. Talsmannen for ideen var sjefen for hjemmehæren, general Stefan Rowecki «Grot» (i røntgenbilder til London – «Kalina»). Kaoset forårsaket av angrepet ville gi de arresterte en sjanse til å rømme. På den annen side ville ødeleggelsen av dokumenter og sakspapirer til Gestapo-tjenestemenn hindre fortsettelsen av etterforskningen.
Under de sovjetiske luftangrepene på Warszawa i august og september 1942 merket hjemmehærens kommando en stor panikk blant okkupantene. I håp om en like sterk psykologisk innvirkning etter RAF-angrepet, presenterte offiserene til staben til den øverstkommanderende for de polske væpnede styrker i London ideen for den britiske spesialoperasjonskommandoen (SOE), som fra februar 1941 , ledet luftoverføringen av trente sabotører i det okkuperte Polen – Cichociemni.
«19.X. […] I dag kom det en kabel fra Kalina L.dz. 4379/VI med ordre om å bombe Gestapo-hovedkvarteret i Warszawa, Okęcie lufthavn og Rakowice lufthavn. Dette er den 6. eller 7. forsendelsen det siste året. Hode. Alene. Ref. + S + spurte sjef O.VI [Oddziału VI (Specjalnego)] for inngrep direkte ved NV [Naczelnego Wodza]å streve med engelskmennene på høyeste nivå», skrev major Jan Jaźwiński, en etterretningsoffiser fra den øverstkommanderendes stab, arrangør av overføringene til Polen.
En anspent seks timers flytur over det okkuperte Europa og et presist bombeangrep på Gestapo-bygningen var en «mission umulig»-oppgave. Bare noen få spesialskvadroner gjennomførte flyvninger over tysk-okkuperte land i britiske RAF. Angrepet ble hemmet av den totale blackouten av Warszawa, som også var i kraft i de fleste europeiske byer under krigen.
«En av disse enhetene var den 138. spesialskvadronen. Fra april 1941 fløy også polske piloter dit» – Jarosław Dobrzyński, kuratoren for Luftfartsmuseet i Kraków, fortalte PAP og understreket at de beste pilotene ble satt til å tjene i enheten.
138-skvadronens fly tok av fra Tempsford, en hemmelig flyplass drevet av SOE, perfekt kamuflert av Luftwaffes rekognoseringsfly. En modell som viser en gård i Gibraltar som på en villedende måte minner om landlige bygninger som er typiske for fylket Bedfordshire. Derfra lettet fly med fallskjermjegere – SOE-agenter, våpen og utstyr for motstandsbevegelsen til Belgia, Danmark og Nederland, og 158 cichociemni med et oppdrag i det okkuperte Polen.
Flyreiser for SOE ble operert med Handley Page Halifax Mk. II i en versjon modifisert for behovene til SOE. «Nattangriperne hadde ingen tårnbevæpning foran og bak og ble +slanket+ sammenlignet med bombeflyversjonene. Målet var å oppnå maksimal rekkevidde. Eksosrørene til hver av de fire Rolls-Royce Merlin-motorene var utstyrt med flammedempere for å holde flyet mindre synlig for piloter av tyske nattjagerfly» – forklarte Dobrzyński.
29. oktober 1942 ca 17.30 fra Tempsford, Halifax NF-A Choir Pil. Stanisław Jensen med et team på seks cichociemni, adoptert ved Bratek-anlegget nær Radzymin. Flyet returnerte til England med drivstoffdamp, og brøt rekorden (14 timers flytid) for disse flyene.
Snart akselererte Halifax W-7773 NF-S (første to bokstaver – skvadronbetegnelse, tredje bokstav tildelt et spesifikt eksempel) som deltok i operasjon «Tang» på Tempsford-flystripen. Da anlegget som mottok «Kur 407»-flyet nær Rogów (Lubelskie Voivodeship) ikke ble funnet, ble Sgt. pil. Franciszek Sobkowiak bestemte seg for å fly tilbake via Skandinavia. Ca tid. 03.30 ble flyet skutt ned ved Egersund (Norge). Hele mannskapet på syv omkom, og Cichociemni: Løytnant Jerzy Bichniewicz pseudonym. Blue, løytnant Stanisław Daruml pseudonym. Spader og løytnant Wiesław Szpakowicz pseudonym tonehøyde.
På. Klokken 17:54 tok den tredje av med Halifax W-7774 NF-T, pilotert av Sgt. Stanisław Klosowski og 2nd Lt. bunke Kazimierz Szrajer. Mannskapet besto av: navigatør Stanisław Król, radiooperatør Walenty Wasilewski, skytter Rudolf Mol og mekaniker Jerzy Sołtysiak.
Flyturen, som fraktet to 500-pund (226,7 kg) og fire 250-pund-bomber som skulle slippes på Gestapo-hovedkvarteret i Warszawa, fikk kodenavnet Wrench.
Halifax-piloter gjorde tre forsøk på å slippe bomber på al. Szucha fra sør, men de ble ikke kastet av. Alle traff et reservemål – Warszawa-Okecie (Okęcie) militærflyplass, okkupert av Luftwaffe. Før angrepet brukte pilotene et triks for å markere innflygingen for landing.
Bruk av bluss, slik som de som ble brukt av flyverne i nattangrepene, var uaktuelt. Bare overraskelsesmomentet og et angrep i mørket ga mannskapet en sjanse til å lykkes. Det var også umulig å skyte fra bakken rakettene som ledet mannskapet til målet, siden målet var i et SS-bevoktet område kun okkupert av tyskere.
«Etter et mislykket forsøk, slapp kaptein Król bomber på Okęcie flyplass. Piloten signaliserte at han skulle lande, tyskerne slo ut fullt lys og navigatøren sendte dem 2000 pund med bomber. Tyskerne svarte med luftvern – uten hell» – rapporterte Jan Jaźwiński.
Halifax steg til høyere terreng og satte kursen nordover, mot Skandinavia. På ruten for allierte flyvninger var Danmark et viktig ledd i det tyske forsvarssystemet. Luftwaffe nattjagerenheter ble inkludert på flyplassene København-Kastrup, Grove-Karup og Aalborg-Ost. Utenfor kysten ble Halifax angrepet av to nattjagere. Missilene skadet en av motorene, det vertikale stabilisatorroret og hydraulikk- og drivstoffsystemene.
«St.sersjant Klosowski slapp unna umiddelbart etter angrepet og svingte litt til venstre […]. I en høyde på rundt 6000 fot sto en andre motor på samme side, men takket være Sgt. Sołtysiak, som bevisst byttet til en annen tank, begynte den samme motoren å fungere igjen og Sr. Sgt. Kłosowski ledet flyet i en høyde på ca. ca 2000 fot å fly. Fra da av tok flyet høyde, det mistet høyde igjen, pilotene jobbet begge, hjalp hverandre […] Så mannskapet fløy i to timer til alle motorer stoppet og sersjant Kłosowski satte seil og hele mannskapet ble reddet ved å bli plukket opp i løpet av 2 timer. senere av en redningsmotorbåt «- rapportert i kamploggen til 138. skvadron.
«Flyet var omtrent 500 meter utenfor kysten av England […] Mannskapet gikk ut av flyet og nådde land i livbåten. […] Da beskjeden nådde Tempsford flyplass at mannskapet på Capt. Kongen svømte, en av sersjantene sendte en kollega fra mannskapet […] sportstøfler og badebukser. Gud den store nedla seg for å holde vårt fantastiske mannskap i live» – bemerket Jaźwiński.
I sluttfasen av flyturen sluttet motorene å fungere. 30. oktober omtrent klokken 6.40, etter en tolv timers flytur, skjøt Kłosowski og Szrajer et skadet 16-tonns bombefly inn i Nordsjøen, 460 meter utenfor Norfolk-kysten.
Jaźwińskis uttalelse om at «mannskapet gikk av flyet og landet i livbåten» er feil. Faktisk ble jollepilotene plukket opp av RNLB livbåten Foresters Centenary (ON786) og ført til Sheringham Harbour.
Var Operation Wrench fornuftig? De allierte gjennomførte flere vellykkede raid på Gestapo-hovedkvarteret. 18. februar 1944 ble fengselet i Amiens (Frankrike) bombet, 31. oktober ble Gestapo-hovedkvarteret i Aarhus (Danmark) og 21. mars 1945 gjennomførte RAF Operasjon Carthage – et presist raid på Gestapo – Bygningen kalt Shellhuset på Kampmandsgade, sentralt i København. Tyskerne led store skader, men en gruppe fanger og sivile, inkludert en gruppe barn fra en skole i nærheten, døde også.
«Under angrepene i Danmark og Frankrike ble de raske og manøvrerbare tomotorene de Havilland Mosquitos brukt, som var mye bedre enn Halifax til skyting + skarpskyting + treff. Nærmere RAF-baser enn okkuperte Warszawa hadde myggen mye overskudd kraft, kunne klatre mye raskere og utføre dynamiske manøvrer Ved punktangrep ville den slippe like over taket på bygningen og slippe bomber fra lav høyde, mens den tunge Halifaxen var bedre egnet for områdeangrep. Myggens rekkevidde var imidlertid for lite for flyet å håndtere til å fly over Warszawa, og de gikk i tjeneste først i 1942 «- vurderte Dobrzyński.
Det er verdt å huske at 2nd Lt. bunke Kazimierz Szrajer (1919–2012) deltok i Operation Bridge III natt til 25./26. juli 1944 og ble pilotert av løytnant George Culliford sammen med det New Zealand-britiske F/Lt-mannskapet i Douglas Dakota Mk III fra 267-skvadronen RAF landet ved landingsfeltet «Motyl» – en eng nær byen Wał-Ruda, 8 km fra Tarnów. Fragmenter av den tyske V-2-raketten anskaffet av etterretningstjenesten til Hjemmehæren ble lastet om bord og sendt til London via Campo Casale / Brindisi (Italia).
Operation Wrench er en av de minst kjente episodene av krigen som involverer polske RAF-flyvere (PAP).
Forfatter: Maciej Replewicz
Herre /skp/
«Uhelbredelig matforkjemper. Utforsker. Vennlig popkulturelsker. Stolt ølmaven. Ivrig arrangør. Sertifisert musikknerd.»