Mažvydas Jastramskis, PhD i statsvitenskap og førsteamanuensis ved Institute of International Relations and Political Science ved Vilnius University, diskuterer demokrati og dets betydning ikke bare i universitetets auditorium, men også i offentlige kommentarer om politiske prosesser i livet i landet. Statsviteren som skrev boken om presidentinstitusjonen i Litauen sier at demokrati som styreform er en ekstremt kompleks prosess der alle ser ulike fordeler.
– Av alle tanker om demokrati er 1900-tallet kanskje det mest gjentatte. «De sier at demokrati er den verste styreformen bortsett fra alle de andre som har blitt prøvd.» Ville vitenskapen være enig i denne ideen?
– La meg svare på et spørsmål formulert av valgforskerne Nico Cheeseman og Brian Klaas, som jeg har stor respekt for. Tenk deg å bli født i en hvilken som helst stat med noen form for regjering. Velger du demokrati eller et autoritært regime? Tar du risikoen ved å gå inn i et godt styrt, men ikke fullt ut demokratisk land som Singapore? Jeg tror ikke det. Hvert eneste Singapore i verden har Venezuela og Zimbabwe.
Demokrati trengs fremfor alt fordi mennesker dessverre er ufullkomne. Tilgi klisjeen, men vi må se fordelen med demokrati. Ufullkommenheten til mennesker, inkludert politikere, krever en mekanisme for å utvise dårlig makt i valg. I tillegg gir demokratiet oss en startpakke med sivile og politiske rettigheter som ikke finnes andre steder. Jeg tror en god del.
– De sier at demokratier er rikere. Hvorfor tror du det er det? Man trenger ikke se langt etter eksempler – Litauen valgte det liberale demokratiets vei etter å ha gjenvunnet sin uavhengighet og har gjort det i mer enn 30 år. Den økonomiske fremgangen i landet vårt på den tiden regnes som en stor suksesshistorie.
Litauere verdsetter valg, ytringsfrihet og andre politiske rettigheter. Men det er også tydelig at samfunnet mangler åpenhet og bedre håndheving av likhet for loven.
– Ja, ekte demokratier er i gjennomsnitt økonomisk mer avanserte. Det skal bemerkes at årsaksrekkefølgen ikke er klar her. I klassisk politisk forskning, som Ronald Inglehart, finner vi argumenter for at økonomi i seg selv fører til demokratisering og at et bedre liv fører til mer liberale og liberale mennesker. Oppsummert vil jeg imidlertid si at forbindelsen er toveis og støttende. Ikke bare slike sammenligninger som i Hviterussland og Litauen, men også eksempler i andre regioner, som i Afrika, taler tydelig for demokrati.
Ser vi nærmere ser vi at regjeringen i det minste investerer litt penger i utdanning gjennom frie valg. I tillegg favoriserer et lenge etablert demokrati opprettelsen av høyt kvalifiserte arbeidsplasser og utdannede borgere. Selvfølgelig blir de senere en aktiv del av samfunnet og en viktig valgkrets av politiske partier. Demokrati er uløselig knyttet til en blandet markedsøkonomi og en sterk middelklasse, og denne koblingen minner om symbiose.
– Tror du at det litauiske folket er fornøyd med demokratiet i landet? Hvordan forholder vårt samfunn seg til dette?
– Det kan jeg ikke svare entydig på, for tilfredshet med demokrati er et komplekst begrep. Ja, du kan bare spørre folk om de er fornøyde, det samme kan politiske sosiologer og andre forskere. Det er imidlertid ikke helt klart hva respondentene mener når de svarer på et slikt spørsmål. I nyere valgstudier var antallet mennesker fornøyde og misfornøyde med demokratiet i Litauen likt.
Fra det jeg vet og som jeg er bedre kjent med, vil jeg oppsummere at det litauiske folket setter pris på muligheten til å stemme, verdsetter ytringsfrihet og andre politiske rettigheter. Men det er også tydelig at samfunnet mangler åpenhet og bedre håndheving av likhet for loven. Noen demokratiske borgere ønsker også mer økonomisk fremgang, sosial rettferdighet, slik at rikdommen som skapes når ut til flest mulig.
– Du sa at demokratier bryr seg mer om miljøet. Hvorfor det?
– I gjennomsnitt gjør demokratiene det faktisk litt bedre i grønne politiske indekser. De ledende landene i denne forbindelse vil for eksempel være kvalitetsdemokratier: Danmark, Sverige, Norge. Dette er for det første fordi i virkelige demokratier har menneskelivet og dets kvalitet høyere prioritet. Det må imidlertid erkjennes at dette ikke er en sterk sammenheng, og jeg vil ikke lovlig kalle det det. Og blant demokratiene er det land hvis miljøinnsats dessverre fortsatt er svært lav. Men hvis det er håp for verdens fremtid, vil vi se det i demokratiske, åpne land som bryr seg om innbyggerne sine.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»