Jeg håper at på NATO-toppmøtet i Madrid om noen uker vil alle land enstemmig bli enige om å utvide alliansen til å omfatte Finland og Sverige. Det ville være en gunstig avgjørelse for Polen, sa viseutenriksminister Marcin Przydacz onsdag.
Viseministeren, som for tiden besøker Norge på toppmøtet i Østersjørådet, ble onsdag spurt på TVP Info om de planlagte temaene for toppmøtesamtalene, og understreket at samtalene vil involvere land som Finland, Sverige, Norge, Baltiske stater og Tyskland.
«Russland er ikke lenger i denne gruppen. Selv begynner hun å isolere seg diplomatisk, men det er bra, for i denne gruppen vil det være vanskelig å ha en dialog, bortsett fra den massive kritikken som Russland mottar uansett,» la Przydacz til. Som han understreket, vil et av temaene som diskuteres under toppmøtet være sikkerhet i Østersjøregionen, også i forbindelse med at Finland og Sverige slutter seg til NATO.
På spørsmål om veien for disse to landene i den nordatlantiske alliansen, understreket han at de har vært NATO-partnere i årevis. «Jeg håper at under toppmøtet i Madrid om noen uker vil alle land enstemmig gå med på å utvide NATO til å inkludere disse to landene. Det ville være en gunstig beslutning for Polen. Vi vil få to nye allierte fra den nordlige flanken» – bemerket han.
Viseministeren la til at det er Russland som er i ferd med å bli en stat på defensiven og at det er hun som har overtalt andre stater til å slutte seg til alliansens strukturer. På spørsmål om Tyrkias negative reaksjon på at Finland og Sverige ble med i NATO, svarte han at «samtaler med Tyrkia fortsatt pågår». «Turkerne påpeker faktisk visse sensitiviteter som, etter deres mening, Sverige og Finland ikke har berørt og som er viktige for Ankara,» sa Przydacz. Viseministeren la til at han var «ganske optimistisk» og at denne dialogen ville føre til et positivt resultat.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kunngjorde at Ankara ikke ville støtte Sverige og Finlands forsøk på å bli med i NATO. Dette blokkerer inkludering av begge land i strukturene, da dette krever samtykke fra alle 30 NATOs medlemsland.
I følge Associated Press håper Erdogan å tvinge frem innrømmelser fra både dem og USA og dets allierte som en del av NATO-tiltredelsesforhandlinger. Ifølge byråets vurdering er Ankaras viktigste forventning en endring i Helsingfors og Stockholms politikk overfor Kurdistans arbeiderparti PKK og den syrisk-kurdiske militsen, det vil si People’s Self Defense Units (YPG).
De veststøttede YPG-styrkene utgjør ryggraden i de syriske demokratiske styrkene (SDF), som spilte en avgjørende rolle i å beseire Den islamske staten (IS) i Syria. Ankara anser dem imidlertid som en terrororganisasjon på grunn av deres bånd til den separatistiske og forbudte PKK i Tyrkia.
Erdogan kan også håpe å overbevise USA om å begynne å selge F-35 jagerfly til Tyrkia igjen; Washington suspenderte disse planene etter at Ankara bestemte seg for å kjøpe Russlands S-400 missilforsvarssystem mot amerikanske protester.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»