Kina bekymrer seg for lave fødselstall og vedtar «trebarnspolitikk» / artikkel

Hovedårsaken til politikkendringen er bekymring for den lave fødselsraten og den truende demografiske krisen i Kina. Kina er fortsatt det mest folkerike landet i verden med 1,41 milliarder innbyggere, men ifølge FNs prognoser kan Kina bli forbigått av India med en betydelig høyere fødselsrate de neste årene.

Konsekvenser av ettbarnspolitikken

Statistikk viser at rundt 12 millioner babyer ble født i Kina i fjor, den laveste fødselsraten på mange år. For eksempel, i 2016, da «tobarnspolitikken» ble innført, var antallet fødsler 18 millioner.

Kinesiske demografer sier at Kina vil finne det vanskelig å øke antallet nyfødte i nær fremtid ettersom antallet kvinner i fertil alder synker. Dette skyldes «ettbarnspolitikken» som var i kraft i Kina fra 1979 til 2015.

Kinesiske familier fikk bare ett barn, og mange familier valgte å tildele denne kvoten til gutter fordi gutter tradisjonelt har høyere status enn jenter i det kinesiske samfunnet. Da det ufødte barnet var kjent for å være en jente, tok mange kvinner abort.

«Som et resultat var det én uventet effekt – overvekt av menn over kvinner. Selv om det ikke var tillatt å bestemme kjønn på barn under svangerskapet, fantes det måter å gjøre det på, og dette resulterte i et stort antall senaborter. Dette viser at det er et veldig ubalansert forhold mellom gutter og jenter i det kinesiske samfunnet, sier Una Aleksandra Bērziņa-Cherenkova, forsker ved Latvian Institute for Foreign Policy.

Antall ekteskap har gått ned

Som et resultat av denne trenden er det en overproduksjon av menn og et underskudd på kvinner i det moderne Kina. Statistikk viser at antallet menn er nesten 35 millioner høyere enn kvinner, noe som gjør at mange menn ikke har noe håp om å finne en kone.

I tillegg har kinesisk tro og verdier endret seg gjennom årene; Mange kvinner ønsker først å ha en karriere og deretter starte en familie. Antall ekteskap i Kina har falt kraftig de siste årene.

Disse trendene er spesielt uttalte i kinesiske byer, og demografer spår at gapet mellom landlige og urbane områder vil øke i fremtiden: mens landlige områder fortsatt har respekt for store familier, synes byboerne det er vanskelig å ha ett barn å få.

«Nå kan vi få tre barn, men problemet er at jeg ikke engang vil ha ett,» sa et innlegg på Kinas sosiale medienettverk Weibo.

Seks eldre for hver nyansatt

Mange spør med rette om det å legge inn et annet barn virkelig forbedrer situasjonen hvis ikke politikken til de to barna gjør det. Derfor hilses regjeringens beslutning om å innføre ulike ekstra motivasjons- og støttetiltak velkommen.

For eksempel reduseres utdanningskostnadene, som var dobbelt så høye i en familie med to barn, og skatter og bostøtte økes. Arbeidskvinners rettigheter fremmes. Regjeringen planlegger også å utdanne unge kinesere om ekteskap og kjærlighet.

Som Bērziņš-Cherenkova understreker, finner den kinesiske regjeringen med det nye politikkforslaget en feil i den nåværende planpolitikken på en veldig særegen måte, men innrømmer det samtidig egentlig ikke.

– Halvannen generasjon ble født gjennom ettbarnspolitikken, der seks personer ikke lenger kan jobbe. Dette er foreldrene hans og to andre besteforeldre.»

Kina er imidlertid ikke det eneste landet i Øst-Asia med lav fødselsrate, ettersom Japan og Sør-Korea har enda lavere fødselstall.

Rapporter en feil