Kommuner i subkarpatene med studiebesøk i Oslo. Eller norske kulturnyvinninger

Hvordan utvikler kulturen seg i subkarpatene?

Subkarpatiske voivodskap er et område rikt på kulturarv. Samfunn, byer og landsbyer bevarer hundre år gamle tradisjoner og skikker. Men sosiale organisasjoner stopper ikke der og ønsker å videreutvikle kulturen og innføre innovasjoner i våre regioner. Prosjektet «Podkarpacka Culture without Barriers», gjennomført av Podkarpackieforeningen for aktive familier sammen med den norske organisasjonen Norsensus Mediaforum, er et internasjonalt initiativ som blant annet har som mål å: Støtte og utvikle entreprenørskap til lokale skapere, kunstnere, kulturarv. institusjoner og kultursentre 5 kommuner i Subcarpathian-regionen. Følgende kommuner kvalifiserte seg for prosjektet: Czarna, Kołaczyce, Narol, Niwiska, Świlcza.

Norske kulturinspirasjoner. Hvordan var bylagenes besøk i Oslo?

Besøket i Oslo var neste fase av prosjektet, utveksling av erfaringer og beste praksis for å implementere innovative løsninger i kultursektoren og etablere internasjonale kontakter med det norske kulturmiljøet. Som en av de mest utviklede byene i verden byr Norges hovedstad på mange inspirasjoner og ideer som kan hjelpe kommunale tjenestemenn med å utvikle lokale initiativ.

Første punkt på agendaen var et besøk på Mela Café, hvor bylagene kunne lære mer om hvordan gastronomi kan påvirke utviklingen av lokale prosjekter (Norge arrangerer en populær Mela Café-konsert). Neste punkt på agendaen var et besøk på Munchmuseet, som rommer mange kjente verk av kunstneren Edvard Munch, deriblant det berømte «Skriket». Et besøk på Vikingmuseet ga ikke bare kunnskap om vikinghistorien, men viste også hvordan rik kulturarv kan brukes til å fremme turisme. Under et besøk på kulturavdelingen i Oslo rådhus diskuterte representanter for kommuner og norske representanter for kulturavdelingen forskjellene mellom kulturskaping i Oslo og i subkarpatene. Oslo folkebibliotek var et annet offentlig sted som ikke så ut som et «vanlig» bibliotek slik vi kjenner det i Polen. Dette er et sted hvor du for eksempel kan lære å sy og bruke tid aktivt, ikke bare lese. Delegasjonen fikk også muligheten til å lære hvordan innovasjoner kan øke attraktiviteten til tradisjonelle friluftsmuseer, som Norsk Folkemuseum.

Som en del av besøket har det også vært møter med den norske partneren Norsensus

Medieforum og eksperter som delte sine kunnskaper og erfaringer. Temaer som innovasjon i kultur, sosial aktivering og kulturelt entreprenørskap ble diskutert i sammenheng med den norske samfunnsmodellen.

Hva kan vi lære kulturelt av nordmennene?

Å tenke på kultur og dens betydning i samfunnet kan variere avhengig av land og kultur i regionen. Observasjonene og innsiktene man fikk under besøket i Oslo kan nevnes på flere punkter:

Kunst som kulturell identitet: Kulturkunstnere fra fortid og nåtid bidrar til å forme og uttrykke norsk identitet, historie og tradisjoner.

Investering i kultur: Norge satser stort på kultursektoren. Staten støtter økonomisk kulturinstitusjoner som museer, teatre, biblioteker og kunstorganisasjoner. Dette bidrar til utvikling av kultur- og kunstsektoren.

Kunstundervisning: Norge tilbyr et bredt spekter av utdanningstilbud innen kultur og kunst. Kunstskoler og universiteter utdanner fremtidige kunstnere, skuespillere, musikere og andre kreative.

Toleranse og mangfold: Norsk kultur fremmer toleranse, aksept for mangfold og åpenhet mot andre kulturer. Dette skaper et samfunn som er mer åpent for forskjeller og mer imøtekommende for innvandrere og minoriteter.

Kunst som et sosialt verktøy: Dette er et element som ikke er populært i vår polske kultur. Norge bruker kultur og kunst som sosiale verktøy for å løse problemer og bygge sosiale forbindelser. Kunst kan brukes til å skape dialog, løse konflikter og bygge samhold.

Kan kulturell inspirasjon og innovasjon introduseres i polske samfunn?

Å introdusere nye løsninger over natten er ikke lett, men mulig! Felles observasjoner og dialoger kan gradvis føre til innføring av nye kulturelle elementer i lokalsamfunnet. Hva tenker representanter for kommunale prosjektteam som har opplevd kultur i Norge om selve besøket?

Arkadiusz Mroczek, varaordfører i Narol kommune: «Programmet var vakkert utarbeidet og tilpasset prosjektet. Spesielt mine kulturaktive venner (GOK) har benyttet seg av dette programmet, og det ser ut til at noen av tingene vi har sett her også blir implementert i samfunnet vårt«

Ryszard Kubik, kunstner fra Niwiska kommune om å besøke det mest moderne biblioteket i Oslo Deichman Bjørvika «Det er et fantastisk inntrykk, her er dette rommet hvor ingenting plager deg. Det er ingen barrierer. Jeg har allerede små planer for det jeg så, og når jeg kommer til Polen vil jeg organisere dem. Her observerer jeg visse elementer som jeg ønsker å introdusere i Polen.«

Lokale delegasjoner fra Subcarpathian understreket også rollen til internasjonale utvekslinger i å bygge nye partnerskap og styrke relasjonene mellom regioner. Representanter fra team fra fem kommuner meldte sin interesse for muligheten for å samarbeide og implementere norske løsninger i sine lokalsamfunn. Studiebesøket til Oslo var nok et skritt mot å skape mer aktive og støttende lokalsamfunn i subkarpatene. Subcarpathian Active Families Association fortsetter sitt oppdrag og er fast bestemt på å bruke inspirasjonen til å utvikle lokale initiativer i Subcarpathian-regionen og Polen.

Prosjektet, med tittelen «Subcarpathian Culture without barriers», nyter godt av 313 842,82 EUR i finansiering fra Island, Liechtenstein og Norge under EØS- og norske fond. Den totale verdien av prosjektet inkludert eget bidrag er PLN 1 685 963,64.