Lineta Ramonienė: La oss begynne å skille mellom begrepene reklame og offentlig informasjon

Reklame og informasjon – er det egentlig det samme?

Et forslag om å forbedre alkoholkontrollpolitikken i Litauen ble registrert på Seimas i vår. Den omhandler også hva som kvalifiserer som reklame for alkoholholdige drikkevarer og hva som ikke kvalifiserer som reklame for alkoholholdige drikkevarer og er klassifisert som offentlig informasjon.

Først av alt er det verdt å avgrense konseptene. Hovedforskjellen mellom formidling og reklame er innholdet. Informativt innhold prøver å forklare uklare ting og svare på spørsmål fra publikum og til og med tilby løsninger på problemer til leseren eller seeren.

Informativt innhold utdanner publikum og demonstrerer kunnskap om et spesifikt emne. Viktige høydepunkter:

• Ingen salgsnyheter – ingen tilbud om å kjøpe produktet;
• Kunnskap og til og med autoritet om emnet gjenspeiles – informasjon er basert på kilder og forskning;
• Ingen overtalelsestaktikker brukes;
• Innholdet er mye mer forklarende enn forutsigbart.

I motsetning til informasjonsinnhold handler reklameinnhold spesifikt om produkter og tjenester. Dine konkurransefortrinn blir identifisert for å selge eller i det minste målrette forbrukeren.

Slikt innhold er beslutningsorientert og inneholder ofte et spesifikt kall (ger. Oppfordring til handling) og forbrukeren henvises til ytterligere salgskanaler hvor han bør kontaktes. Det er reklameinnholdet som skal påvirke forbrukernes kjøpsbeslutninger for et produkt.

Reklame er innflytelsesrik – formålet er å ha innvirkning, og for eksempel viser en rekke studier at reklame for alkoholholdig drikke er mer innflytelsesrik for yngre forbrukere. Det er annonsering på sosiale nettverk som øker forbruket av alkohol hos ungdom mange ganger.

Det er viktig å forstå at endringene som nå foreslås av regjeringen er tilsiktede, ettersom vedtakelsen av endringene i alkohollovgivningen på sosiale medier ikke vil tillate kjøp av reklame på sosiale nettverk og dermed muligheten til å identifisere ønsket publikum for dem produktet.

I hvilken grad et reklameforbud bidrar til alkoholforbruk er ikke vitenskapelig bevist

Siden 2017 har regjeringen gjort det klart at restriksjoner er svært viktige og kan oppnå ønsket resultat, som er å redusere alkoholforbruket i landet. Derfor var forbud mot alkoholreklame intet unntak. Slike forbud varierer fra land til land. Mange land har forbud mot å reklamere for dette produktet kun i tradisjonelle medier.

Selvfølgelig er det land der all reklame er forbudt. I Norge er for eksempel alkoholreklame og informasjon, inkludert nettplattformer, fullstendig forbudt. Landet beveget seg sakte mot dette forbudet – til å begynne med var reklame begrenset til drinker over 2,5 %. Forbudet ble senere utvidet til alle alkoholholdige drikkevarer i alle kommunikasjonskanaler uten unntak.

Fra Norge har vi den siste forskningen på effekten av et totalt reklameforbud på kjøp og inntak av alkohol. Resultatene fra disse studiene er imidlertid inkonsistente, så vi har ikke en eneste og fullt begrunnet mening om i hvilken grad et reklameforbud bidrar til alkoholforbruk. Resultatene av disse studiene er vanskelige å sammenligne fordi alkoholforbruk og kjøp avhenger av mer enn én faktor, som for eksempel reklameforbud.

Andre faktorer er:

• Skattesystemet;
• Frister for kjøp av alkohol;
• Fremveksten av ekspresskasser i supermarkeder;
• Vanlige er kulturelle forskjeller mellom land eller til og med en global pandemi som har økt alkoholforbruket rundt om i verden.

Evaluering av resultatene fra mange studier tyder imidlertid på at effekten av reklame på alkoholforbruket ikke påvirkes direkte.

For eksempel, etter å ha lest nyhetene om prestasjonene til litauiske vinprodusenter i utlandet, kan leseren bestemme seg for å kjøpe og prøve dette produktet. Det blir en spontan og kanskje en engangshandling. Dette oppmuntrer imidlertid ikke til langvarig eller hyppigere bruk av dette produktet. Bare reklameinnhold kan ha innvirkning.

Så langt har regjeringen vært uvillig eller ute av stand til å håndtere forbrukeratferd fordi det er veldig enkelt å regulere spredning av informasjon og avgrense reklame. Den nåværende regjeringen ser ut til å ønske å jobbe mer intensivt med dette området.