Selvfølgelig var det en viktig dag for meg, jeg har ingen grunn til å skjule det. Etter 3,5 år med gründervirksomhet fikk jeg en nominasjon til den utvalgte avdelingen, som hadde vært drømmen min siden jeg var student. Jeg var 31 år gammel og følte meg virkelig oppfylt.
Si meg, tror du det er vanskelig for en polak å komme gjennom i Norge? Hva hjelper ham og hva hindrer ham?
Jeg tror nasjonalitet ikke betyr noe i det hele tatt. Norge har, som alle andre land i verden, sine egne spilleregler. Du må lære dem, følge dem og spille rettferdig, så går alt på skinner.
Husker du fortsatt hva du ønsket å bli som barn?
Dette spørsmålet minnet meg om en bestemt situasjon fra førskoleårene mine. Vi besøkte brannvesenet. Brannmenn demonstrerte sine ferdigheter i å klatre i bygninger, slokke branner, sine branndrakter, gassmasker og andre ferdigheter. Det var virkelig imponerende, det gjorde sterkt inntrykk på oss. Men på slutten da vi ble spurt om hvem som ville bli brannmann, rakte alle våre kollegaer opp hendene og ropte høyt «YAAAAA!», bare jeg sto der alene jeg kan nesten ikke vente, for jeg husker da som nå at jeg var «forretningsmann» ønsket å være.
Hvordan så du for deg din fremtidige karriere som student? Samsvarte virkeligheten med disse antakelsene?
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»