Megastrata av Norsk Megafonds. PKO og Orlen er de største polske investeringene

I 1969 ble en av verdens største offshore oljeforekomster oppdaget utenfor kysten av Norge. Landets økonomi utviklet seg raskt, noe som raskt førte til økt velstand for nordmenn.

Det ble bestemt at olje- og gassinntekter skulle brukes klokt og med tanke på fremtidige generasjoner. I 1990 vedtok Stortinget den aktuelle lovgivningen, og skapte et juridisk rammeverk for driften av regjeringens globale pensjonsfond. forvaltes av Norges Bank Investment Management. Den første statlige betalingen ble gjort i 1996.

Fondets formål er ansvarlig bruk av midler, langsiktighet og dermed sikre fremtiden for norsk økonomi – leser vi i beskrivelsen av hovedforutsetningene ved etableringen av institusjonen. Penger ligger ikke stille og er investert i ulike aktivaklasser over hele verden. Men i 2022 var avkastningen på investeringen -14,1 prosent, Det betyr at det tilsvarte et «tap» på 1,64 billioner norske kroner – det største i historien.

Men dette følger også av omfanget av operasjonen, fordi Ved utgangen av 2022 forvaltet fondet allerede aktiva verdt 12,78 billioner CZK (ca. 1,297 billioner USD),
enn ti år tidligere var verdien mer enn tre ganger lavere, nemlig 3,75 billioner kroner. I fjor utgjorde fondets inntekter 1.085 billioner kroner.

Mesteparten av fondets kapital er investert i selskapets aksjer – CZK 8,67 billioner (verdt 1,261 billioner USD ved utgangen av 2022, 69,8 % av porteføljen), en annen del er investert i obligasjoner – CZK 3,41 billioner (346,3 milliarder USD, 27,5 prosent) . av porteføljen), og resten vil bli investert i eiendom – 328,7 milliarder CZK (33,3 milliarder USD; 2,7 prosent) og infrastruktur for fornybar energi – 14 milliarder CZK (1,47 milliarder USD; 0,1 prosent). ).

Ifølge Norges IM-fond På slutten av 2022 eide han aksjer i 9 228 selskaper – inkludert selskaper som Apple (verdt 21,2 milliarder dollar – de fleste i porteføljen), Nestle, Alibaba, Toyota og Samsung, men også Gazprom, Lukoil og Sberbank. Totalt sett var han aktiv i 63 land over hele verden, inkludert Russland.

Aksjer i amerikanske selskaper verdt nesten 4,17 billioner CZK (385 milliarder USD) var de mest verdifulle. Den ble fulgt av japanske selskaper (64 milliarder dollar) og britiske selskaper (62 milliarder dollar). Topp 15 inkluderte selskaper fra India og Taiwan. Verdien av selskaper fra det polske markedet plasserte dem på 30. plass. Foran oss var Israel (1,33 milliarder dollar) og De forente arabiske emirater (1,766 milliarder dollar). Det blir fulgt av Tyrkia (1,21 milliarder), Portugal (1,14 milliarder), Qatar (1,11 milliarder) og Østerrike (1,07 milliarder).

Rull for å se hele tabellen

På 42. plass kom Russland, hvor verdien av eiendeler ved utgangen av året var nesten 2,87 milliarder kroner (292 millioner dollar). Dette betyr en betydelig svekkelse av russiske selskaper i fondets portefølje, kombinert med et fall i markedsverdien, hovedsakelig ved salg av aksjer. Bare et år tidligere, ved slutten av 2021, oversteg verdien av selskaper fra Russland 27,4 milliarder kroner (3,11 milliarder amerikanske dollar).

Fondsforvaltere holder også øye med Polen, men investeringene i landet vårt er mye lavere enn i 2016, da de passerte 30 milliarder CZK.
Ved utgangen av 2022 var det nesten 15,9 milliarder kroner, 14 prosent mer enn året før. mindre enn ett år tidligere. Porteføljen av polske aksjer utgjorde kun 0,1 prosent. fondsportefølje.

De veide tyngst i investeringer i Polen Aksjer i 104 selskaper notert på Warszawa-børsen verdt 12,54 milliarder CZK

(omtrent 1,27 milliarder dollar). Da var det 1,43 milliarder kroner (omtrent 144 millioner USD) verdi av obligasjoner og 1,93 milliarder kroner (ca. 196 millioner USD) i eiendom.

Ser man på porteføljen av polske aksjer, viser det seg at Pekao-aksjeblokken, som var verdt nesten 284 millioner dollar ved utgangen av 2021, falt mest i verdi. Dette er ikke bare en reduksjon i verdien av aksjer, men også en betydelig reduksjon i antallet. I 2021 hadde fondet 3,57 prosent. Aksjer, ved utgangen av 2022 var det kun 0,91 prosent. PKO BP tok ledelsen i 2022, hvor nordmennene økte sine posisjoner med 1,27 prosent. til 2,26 prosent verdt 195,19 millioner dollar. Den andre var PKN Orlen, der fondet hadde en eierandel på 194,98 millioner dollar.

Sett gjennom prismen av aksjeeierskap har det norske fondet aldri krysset 5 prosent-grensen. Aksjene veide tyngst i Selvita og Ferro – 4,74 prosent hver, etterfulgt av STS Holding og Oponeo – 4,57 prosent hver. aksjer. Av WIG20-selskapene hadde Kruk den største andelen i holdingstrukturen, hvor det var 3,54 prosent. Tar man imidlertid hensyn til de tjue børsnoterte aksjene med høyest verdi, kan man se at Pekaos prosentvise andel i aksjonærstrukturen har gått mest ned.

Rull for å se hele tabellen

Faktisk verdien av polske aksjer falt med 20,7 % i 2022, Dette er et tilsvarende resultat som WIG20-indeksen, som falt 20,95 og er litt dårligere enn den brede WIG, som ga en avkastning på 17,08 prosent for året. Verdier

Global Avkastningen på fondsaksjene var -15,3 prosent., renteavkastning -12,1 %, mens eiendomsinvesteringer var 0,1 %. Avkastningen på unotert infrastruktur for fornybar energi var 5,1 %.

«Markedet har blitt påvirket av krigen i Europa, høy inflasjon og stigende renter. Dette hadde samtidig en negativ innvirkning på aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet, noe som skjer svært sjelden. Alle sektorer i aksjemarkedet hadde negativ avkastning bortsett fra energi, konkluderte administrerende direktør Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management.

Ved utgangen av januar ble det kun vist fondets nøkkeltall for 2022, årsrapporten publiseres 7. mars.