Mr. Kirkilas: Sveriges og Finlands tiltredelse til NATO er et fullt skritt

Hvis Finland og Sverige slutter seg til NATO, vil Moskva forlate sin forpliktelse til ikke å utplassere atomvåpen i Østersjøen, sier Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev. Tidligere statsminister Gediminas Kirkilas ble talt på LNK-showet.

– De tar til orde for at det er på tide å vurdere å utvide alliansen. Hva er dine argumenter?

– For det første oppfyller ikke Russland sin forpliktelse til ikke å ha atomvåpen i Baltikum fordi det er i Kaliningrad. Dette har blitt bekreftet mer enn én gang. NATO-utvidelsen er en sak for nasjonene selv.Moskva eller noen andre kan eller vil ikke gi tillatelser. Også i denne perioden, spesielt da NATOs østutvidelse begynte i 1997, så senere da vi ble invitert i 2002-2003. I disse landene var det debatter hele tiden, og de stoppet aldri. Det var mange flotte arrangementer, og jeg måtte være med også. Og de har alltid lurt på om de burde bryte med denne tradisjonen og ikke slutte seg til en kollektiv sikkerhetsallianse. Det er litt billigere. Finnene bruker et virkelig stort militærbudsjett nå, og Sverige gjør det. Kombinasjonen av kollektiv innsats og militære kapasiteter gjør det mye tryggere og mye mer effektivt. Det er derfor helt riktig at de nå tar tak i denne problemstillingen.

– Hvordan klarte Sverige og Finland alltid å styre denne debatten i retning av å forfekte nøytralitet, som ikke fungerte, i hvert fall for Finland, under andre verdenskrig?

– Dette mente publikum, da levde alle mer eller mindre i fred, det var ingen store problemer med Russland. Stort sett en rekke provokasjoner. Sovjetunionen, etterfulgt av Russland, var mot Norge. Siden det var en veldig lang vegg ble det mange provokasjoner. I disse landene, færre, men i senere tid, har de vendt tilbake til problemet i møte med en slik aggressiv politikk. De sluttet aldri å krangle. Dine statsvitere snakket om det hele tiden, og militæret var for det hele tiden. Høyrepartiene var mer pro-atlantiske og venstresiden mindre.

– Du nevnte at du har hørt denne debatten i flere tiår. Føler du at alt er mye mer ekte denne gangen, ikke sant?

– Ingen tvil. Desto mer som høyrepartiene er enda mer pro-atlantiske, vil de sikkert være enige. De er for tiden i opposisjon ettersom begge regjeringene ledes av sosialdemokratene, hvis egne partier er pro-NATO-medlemskap. Offentlig støtte vokser også dramatisk. Tidligere har et slikt vedtak vært hemmet av relativt svak offentlig støtte på rundt 20-30 prosent. Det er nå godt over 60 prosent.

Hele LNK-rapporten – i video:

– Hva kan være Russlands reaksjon etter at Finland og Sverige slutter seg til alliansen? Vi har hørt truslene før, men hva kan være ekte?

– Mye vil avhenge av selve krigen. Hvordan skal Russland komme seg ut av krigen med hvilke tap? Du kan forsterke hæren til flåten i Østersjøen, mobilisere flere styrker på grensen. Men nå er krigen veldig deprimerende for dem, og det er nok bare skremming at de umiddelbart tok på seg den mest alvorlige skremmingen – atomvåpenet, som lenge har vært i Kaliningrad-regionen.

– Du snakket om debatten i finske og svenske samfunn, som er virkelig stor nå. Er det en debatt blant NATO-medlemmene?

– Jeg tror det blir konsensus, for Sverige og Finland har assosiasjonsavtaler med NATO, de har deltatt nesten overalt, spesielt på uformelle ministermøter, i ulike øvelser med NATO-land. Også i Litauen. Så jeg ser ikke noe argument mot det, for alle er interessert i NATO-utvidelse. Den andre er involveringen av de finske og svenske væpnede styrkene. De har sterke hærer, store luftstyrker. Først nylig har Finland anskaffet dusinvis av de nyeste amerikanske jagerflyene. Deres integrering i NATO styrker bare den samlede NATO-hæren. Så jeg tror alle er interessert i det.

– Hva ville det bety for Litauen om Finland og Sverige ble med i alliansen?

I så henseende er deres tilslutning til NATO til stor fordel.

– Dette er veldig viktig for Litauen og alle baltiske land og Polen, siden hele den baltiske regionen, NATO-medlemmer, bortsett fra Kaliningrad-enklaven, legger til Tyskland og Danmark. Norge er ikke en fullstendig baltisk stat, men det er også praktisk i den blokken. Så vi har en veldig sterk samlet hær fra flere land, en sterk etterretning [aljansą], da utveksling av informasjon også er svært viktig. Vi samarbeider aktivt med svenskene og Danmark, men vi kjøpte også våpen med disse landene. I så henseende er deres tilslutning til NATO til stor fordel.

– Dette er en lang nok prosess med tanke på en offisiell erklæring i Madrid i juni og tiltredelse et år senere. Kan denne prosessen fremskyndes? Hva er prosedyrene?

– Jeg tror det absolutt kan gå fortere, for da landene ble med siden 1997, visste ikke NATO så mye om disse landenes evner, hærens tilstand, den demokratiske kontrollen av militæret. I dette tilfellet er disse problemene praktisk talt ikke-eksisterende, opptak av disse landene til NATO er bare en politisk formalitet.