Dermed bekreftet han opplysningene tidligere gitt av dagsavisen «Verdens Gang». På spørsmål om begrunnelsen for hans klients avgjørelse, nektet advokaten å svare.
Hansen er et svært populært etternavn i Norge, mens Fjotolf er et ekstremt sjeldent, om ikke ukjent navn, melder AFP.
Den nå 38 år gamle anti-muslimske høyreekstremisten Breivik drepte 77 mennesker 22. juli 2011, og begikk Norges verste fredelige massedrap i historien. Først detonerte han en bilbombe i regjeringsdistriktet i Oslo, som krevde åtte menneskeliv, og deretter skjøt han 69 mennesker, mange av dem tenåringer, på et ungdomsarrangement arrangert av det da regjerende Arbeiderpartiet.
For sine handlinger ble han dømt til 21 års fengsel, med mulighet for forlengelse så lenge han anses som en fare for samfunnet – den høyeste straffen i Norge.
Høyesterett vil ikke behandle Breiviks anke
Norges Høyesterett nektet i går å behandle massemorder Anders Behring Breiviks anke over en lavere lagmannsretts avgjørelse som avviste påstanden hans om at han sonet en fengselsstraff under umenneskelige forhold.
En lagmannsrett slo i mars fast at Breiviks nesten totale isolasjon i en treromscelle ikke utgjorde et menneskerettighetsbrudd.
I april 2016 var en underrett delvis enig med Breivik, som anklaget den norske staten for umenneskelig behandling. Retten fant at det å isolere ham fra andre fanger var i strid med artikkel 3 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som sier: «Ingen person skal utsettes for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»
Retten avviste imidlertid Breiviks klage om manglende respekt for privatlivet gjennom fengselsmyndighetenes kontroll med korrespondanse.
Begge sider anket dommen. Den norske regjeringen hevdet at Breivik ble behandlet humant og at hans separasjon fra andre fanger var av sikkerhetsmessige årsaker. Ifølge den norske stat er det bekymringer rundt Breiviks kontakt med andre personer med ekstreme synspunkter. Det ble bevist at domfelte hadde tilgang til videospill, kunne se på TV og fikk fysiske øvelser mens han satt i fengsel.
Breivik klaget ikke bare på isolasjonen og kontrollen av korrespondansen hans. Han klaget også blant annet på kvaliteten på fengselsmaten og at han må bruke plastbestikk. For lagmannsretten ba han om tillatelse til å ta imot gjester. Han begrunnet dette med ønsket om å stifte familie.
I mars i år slo lagmannsretten fast at vilkårene for straffutmålingen av den dømte ikke utgjorde umenneskelig og nedverdigende behandling, noe som innebar å oppheve underrettens dom. Breivik svarte med å anke til Høyesterett.
«Den 8. juni 2017 vedtok Høyesteretts ankeutvalg enstemmig å ikke behandle Anders Behring Breiviks anke i saken Breivik reiste mot staten. Ingen av elementene i Breiviks anke har sjanse til å lykkes i Høyesterett. Denne saken.» «Det er heller ingen tvil om tolkningen av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ikke lenger vil forklare i detalj», heter det i en uttalelse fra Høyesterett.
Som svar meldte en av Breiviks advokater, Oeystein Storrvik, anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. – Vi vil kontakte Strasbourg i denne saken så snart som mulig. Da vi anla søksmålet, visste vi at vi kanskje ikke ville lykkes i det norske rettssystemet, bemerket han i et intervju med Reuters.
(MK)
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»