Den norske regjeringen jobber med en ny lov som vil tillate abort frem til slutten av 18. svangerskapsuke. To lokale biskoper, Erik Varden fra Trondheim og Bernt Edvig fra Oslo, sendte et brev mot forslaget, og påpekte at begrunnelsen var en blanding av vitenskap, politikk og ideologi.
Charlotta Smeds, Krzysztof Dudek SJ – Vatikanet
Foreløpig har Norge en lov fra 1975 som tillater abort frem til 12. svangerskapsuke. Som biskopene påpeker, viser en sammenligning av teksten til det nye prosjektet med den rettsakten som var i kraft for år siden, etiske og antropologiske endringer til det verre. Hierarkene understreker at dette er et tilbakeskritt med hensyn til Norges kristne og humanistiske arv. De slår også fast at den gamle loven heller ikke var en god lov.
Det nye prosjektet unngår omtale av barn og understreker kvinners rett til å ta selvstendige avgjørelser om kroppen sin. Loven fra 1975 sier at samfunnet har en plikt til å bistå en kvinne i vellykket fødsel av et barn; Det nye forslaget bruker i stedet vokabular fra forbruksverdenen. Så vi snakker om ønske, lov og garantert kvalitet. Avgjørelsen om å ta abort hviler helt på kvinnen, og lar henne være alene, som biskopene bemerker, «avgjørelsen om liv og død».
Abortutvalget beskriver i sitt lovforslag fosteret som en utvekst på en kvinnes kropp. «Vi kan ikke be en kvinne om å gjøre kroppen sin tilgjengelig for et foster i ni måneder,» heter det i anbefalingene hans.
Biskopene understreker at den norske grunnloven også tillater arv for ufødte barn. Derfor kan de være gjenstand for rettigheter og plikter og på ingen måte kan det sies at deres subjektivitet går tapt i mors kropp. Biskopene understreker at en del av norsk lov vil bli glemt i utkastet til den nye loven.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»