- Norge planlegger å starte utvinning av kritiske mineraler fra havbunnen på en svært miljøskadelig måte. Planene ble godkjent av regjeringen til tross for sterk motstand.
- Den norske regjeringen begrunner sin beslutning med behovet for å støtte energiomstillingen med disse grunnleggende mineralene.
- Gruvekonsesjoner bør tildeles selskaper individuelt gjennom en avstemning i parlamentet.
Norge er det første landet som går med på et slikt prosjekt
Norge vil stille sitt territorium til rådighet for utnyttelse av råstoff i industriell skala. Dette vil være et område av den arktiske havbunnen med et område på 280.000. km2 (mer enn området til Storbritannia). Mineralene kobolt, nikkel og kobber finnes i form av klumper på havbunnen. Det er de som er bestemt til å bli gjenstand for masseutvinning.
Miljødirektoratet har tidligere kritisert regjeringens konsekvensutredning av prosjektet. I tillegg skrev 120 parlamentsmedlemmer et åpent brev i november hvor de ba Stortinget om å avvise prosjektet. I brevet advarte EU-medlemmene også om risikoen planen utgjør for marint biologisk mangfold, akselererende klimaendringer og fisketradisjoner.
Norge prøver å rettferdiggjøre planene sine med energiomstillingen… Ifølge lokale lovgivere er mineralene nedenfor et presserende behov for produksjon av vindturbiner eller batterier til elektriske kjøretøy. Argumentene mot å gjennomføre dette prosjektet ser imidlertid ut til å være viktigere.
To sider av en mynt
Talsmenn sier å fjerne metaller og mineraler fra havbunnen er nødvendig for å lette en global overgang bort fra fossilt brensel, og legger til at praksisen er mindre skadelig for miljøet enn gruvedrift i innlandet.
Kritikere hevder at dyphavsgruvedrift er ekstremt skadelig for miljøet. Forskere advarer om at det er vanskelig å forutsi den fulle miljøpåvirkningen av et slikt prosjekt. Internasjonal ikke-statlig organisasjon; The Environmental Justice Foundation (EJF) hevder at de potensielle fordelene ved denne formen for gruvedrift ikke oppveier de miljømessige og økonomiske risikoene og potensielle økonomiske gevinstene. Det er til og med røster om at regjeringens vedtak representerer en svart, ugjenkallelig skamplett på Norges ære som miljøvennlig land.
Steve Trent, direktør og grunnlegger av EJF Foundation, sa: Deep mining handler om å lete etter mineraler som vi ikke trenger. Det forårsaker miljøskader som vi ikke har råd til. Vi vet lite om havdypet, men nok til å være sikre på at gruvedrift vil ødelegge den unike faunaen og floraen. Det vil ødelegge verdens største karbonlagringsanlegg og vil ikke gjøre noe for å fremskynde overgangen til ren energi.
Selv om planen allerede er vedtatt, har ikke den norske regjeringen til hensikt å starte boring etter disse mineralene umiddelbart. I stedet må bedrifter sende inn konsesjonssøknader, som det stemmes over individuelt i Stortinget. I tillegg forventes avtalen å være inne for dyphavsgruvedrift i internasjonalt farvann kan fullføres i år.
Kilder: CNBC, The Guardian.
«Guru for sosiale medier. Sertifisert alkoholelsker. Ond musikkfanatiker. Internett-evangelist.»