Bengt Erik Iversens 17 år gamle datter blir utskrevet fra sykehuset i morgen. På dagen for tragedien på Utoya Island ringte en mann datteren for å informere henne om bombingen i Oslo sentrum som tok livet av åtte mennesker. – Et øyeblikk senere fikk jeg en tekstmelding som sa: «Ring meg» – sier han.
– Datteren min sa bare: «Det skjer noe her, det er skudd. Jeg tror jeg ble skutt i beinet, det gjør litt vondt.» Så la hun på, melder faren.
– Det var skummelt. «Jeg prøvde å ringe henne, men hun svarte ikke,» sa han. Bare halvannen time senere tok 17-åringen kontakt med foreldrene. Hun klarte å svømme til land og var trygg.
– Hun var alltid en veldig god svømmer. Hun kunne ha hjulpet en annen jente. Sammen svømte de rundt 800 meter i det iskalde vannet – forklarer faren. Han legger til: – Datteren min sa at hun løp og kuler fløy.
Kulen beitet bare tenåringens kalv. – Vi håper at alt ordner seg, men foreløpig er det for tidlig, sier Bengt Erik Iversen.
15 år gamle Jo Granli Kallset, hvis venn ble skadet på Utoya, husker fredagens hendelser på øya og sier: «Alle rundt meg døde».
– Det var forferdelig, vi ble fulgt – sier Jo, og forklarer at gjerningsmannen hadde «politiutstyr, en walkie-talkie, en pistol, alt.»
Da 32 år gamle Anders Behring Breivik kom bort til dem og sa at han var en politimann og det var en båt i nærheten, svarte den unge mannen med ordene: «Hei, vi er her». – To sekunder senere startet mannen å våkne for å skyte steinen foran meg. «Jeg hoppet i vannet,» husker den unge mannen, som var uskadd.
Ytterligere bevis på de dramatiske hendelsene er utvekslingen av tekstmeldinger mellom 16 år gamle Julie, som også deltok i Arbeiderpartiets ungdomsleir, og moren Marianne Bremnes.
– Jeg ble forferdet. Jeg var ikke sammen med henne og kunne ikke hjelpe henne. Jeg ba henne sende meg meldinger hvert 5. minutt, et tegn på liv. «Jeg visste ikke hva annet jeg skulle gjøre,» sier moren.
Hun holdt kontakten med datteren i over en og en halv time, og utvekslet informasjon via mobiltelefoner. Jenta fortalte moren sin hvor hun var og spurte når det virkelige politiet ville dukke opp på øya og hjelpe de fangede menneskene.
«Mamma, la politiet skynde seg, folk dør her» – det er en av meldingene Bremnes fikk fredag ettermiddag.
Julies mor holdt motet oppe og forsikret henne om at politiet var på vei. Da hun mottok en tekstmelding fra datteren om at «politiet allerede er her», svarte hun med å advare henne om ikke å forlate skjulestedet sitt ennå fordi skytteren hadde på seg en politimannsuniform.
På et tidspunkt hørte tenåringen et helikopter. Jenta kom ut under steinene der hun hadde gjemt seg et øyeblikk, og viftet med den rosa regnfrakken for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det viste seg imidlertid at det ikke var et redningsteam, men snarere reportere som filmet massakren.
– Hvis Julie hadde vært noe annet sted, kunne hun ha dødd. Politiet var ikke der ennå, og han fortsatte å skyte, la moren hennes til.
– Etter min mening burde ikke media ha grepet inn før politiet kom, sa Bremnes. – Det bør være noen etiske retningslinjer som vil diktere hvordan journalister skal oppføre seg – sa hun og la til at hun forsto den «viktige rollen som media spiller».
Basert på informasjon fra TV fortalte Bremnes datteren da Breivik ble tatt.
Kort tid etter ringte Julie moren fra livbåten. De møttes neste kveld da tenåringen kom hjem til Nord-Norge sammen med en gruppe andre overlevende.
Jenta mistet fem venner i angrepet. Moren hennes sa at selv om Julie var en «tøff jente», var hun «bekymret for fremtiden». — Hun holder på, men jeg vet ikke hva konsekvensene av det hun har opplevd blir, la Bremnes til.
Syttiseks mennesker ble drept i fredagens doble terrorangrep, som Breivik tilsto. På øya Utoya, der en ungdomsleir drevet av det medregjerende Arbeiderpartiet fant sted, ble 68 mennesker skutt og åtte døde i et bombeangrep i Oslo.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»