Norske myndigheter reagerte på påstander fra det russiske utenriksdepartementet om at nordmennene forsøkte å begrense russisk virksomhet i Svalbard-regionen og Svalbard-øygruppen. I bakgrunnen av saken ligger spørsmålet om gass- og oljereserver. Norge understreker at øygruppen er en del av den og vil ikke tolerere brudd på denne suvereniteten.
Sist søndag fant feiringen av 100-årsjubileet for signeringen av Svalbardtraktaten sted i Longyearbyen på Svalbard. For å markere anledningen skrev to norske statsråder, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og justisminister Monica Mæland, en artikkel før markeringen som ble publisert i norsk presse. De understreket at årsdagen for avtaleinngåelsen var en god anledning til å rette opp i misforståelser og motstridende synspunkter om avtalens innhold.
Som vi rapporterte, anklager Russland Norge for brudd på Svalbardavtalen. Ifølge den russiske ambassaden i Oslo bryter norske myndigheter traktaten fra 1920 som etablerer deres rettigheter i den arktiske Svalbard-skjærgården, og russisk utenriksdepartementssjef Sergei Lavrov sendte en melding til lederen for norsk diplomati, Ine Eriksen Soreide, om dette temaet. Russerne liker ikke måten Norge utsteder lisenser for å lete etter olje- og gassforekomster på sokkelen rundt Svalbard.
Spitsbergen-traktaten av 1920 anerkjenner den arktiske øygruppen Spitsbergen, hvorav Svalbard er den største øya, som en del av kongeriket Norge, men undertegnende stater er USA, Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan, Sverige, Nederland, Danmark og Russland har lik rett til å bruke naturressursene i øygruppen og drive vitenskapelig forskning der. Foreløpig er det bare nordmenn og russere som driver virksomhet på Svalbard. Sistnevnte bygde kullgruver der. I tillegg er Svalbard en demilitarisert og nøytral sone. Men ved trussel kan Norge be NATO om å stasjonere tropper der.
Begge norske statsråder la vekt på Svalbards «udiskutable suverenitet» som en del av Norge, samt landets forpliktelse til likebehandling av borgere og selskaper fra traktatundertegnende land på visse områder av lokal økonomisk aktivitet. Samtidig understreket de imidlertid at norske myndigheter har rett til å forby aktiviteter som kan skade naturmiljøet i Arktis.
Søreide og Mæland presiserte også at likebehandling og ikke-diskriminerende behandling av stater som har undertegnet traktaten kun gjelder landområder og territorialfarvann. Derfor refererer dette ikke til den større kontinentalsokkelen på skjærgården.
«Stater som hevder at traktatens henvisninger til territorialfarvann også gjelder for maritime områder utenfor 12 nautiske milssonen.» [od brzegów archipelagu-red.] De velger en tolkning som bryter med folkeretten, understreket lederne for to norske departementer. De la også til at Norge ikke vil gå på akkord med tolkningen av innholdet i dokumentet.
«Svalbard tilhører Norge, det er ikke naturlig for oss å konsultere andre land om maktutøvelse på vårt eget territorium», understreket artikkelen.
Artikkelen refererte tydelig til brevet Lavrov sendte til sjefen for det norske utenriksdepartementet. Den russiske ministeren understreket at Russland føler seg diskriminert på Svalbard og minnet om russisk motstand mot etableringen av en fiskevernsone rundt øygruppen av nordmenn i 1977. Sammen med Norge er Russland den eneste staten som har undertegnet traktaten som håndhever sine rettigheter. ut kommersiell virksomhet der, for tiden innen kullgruvedrift. I følge Lavrov ønsker ikke Russland å redusere sine aktiviteter på disse øyene, men tvert imot «styrke, diversifisere og modernisere» sin tilstedeværelse på lang sikt.
Russiske diplomater hevder åpent at Svalbard «ikke er Norges opprinnelige territorium», noe som er «praktisk av natur» nettopp fordi det kun er nordmenn og russere som driver virksomhet i den arktiske øygruppen. Moskva mener at disse problemene krever en løsning.
«Kontinentalsokkelen er en naturlig forlengelse av landet og danner en uatskillelig helhet med det. Rettssystemet opprettet under Svalbardtraktaten strekker seg til øygruppens kontinentalsokkel innenfor den såkalte «Svalbardplassen», hvis grenser er fastsatt i traktatens artikkel 1, sier den russiske ambassaden, i vurderingen av fra norsk side, hindrer russiske økonomiske enheters aktiviteter i dette området, spesielt innen leting etter olje- og gassressurser på sokkelen rundt Svalbard. Russland hevder at på grunn av Oslos posisjon er det «så godt som fratatt muligheten til å delta i innsending av søknader i noen lovende områder». Russisk side oppfordret også nordmenn til å tilpasse sin politikkregulerende virksomhet på traktatområdet med sine internasjonale forpliktelser.
«Og det er mange slike praktiske problemer. De kan løses gjennom forhandlinger eller et ultimatum. «Vi tilbyr i første omgang forhandlinger og konsultasjoner,» konkluderte den russiske ambassaden.
thebarentsobserver.com / Kresy.pl
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»