Økonomisk krig mellom Hviterussland og Litauen? | LA.LV

Olafs Zvejnieks, «Latvijas Avīze», JSC «Latvijas Mediji»

Hviterusslands valg, protester mot deres resultater og den brutale undertrykkelsen som fulgte førte til amerikanske sanksjoner mot hviterussiske myndighetspersoner og en rekke selskaper, inkludert en av hovedprodusentene av kaliumgjødsel i Hviterussland, et naboland. På grunn av alle de ovennevnte faktorene har en reell økonomisk krig startet mellom de to naboene til Latvia – Hviterussland og Litauen.

Mest lest

Flott kriminalpolitiet lyktes i å arrestere gjengen med ranere og mordere

Halvparten av latviere gjennomfører ikke en av de viktigste analysene minst en gang i året

Kan jeg drikke hvis jeg har kusykdom? Rozentāle, direktør for Senter for infeksjonssykdommer, har ansvaret

Les andre nyheter

Det er verdt å huske at etter flere måneder med forsinkelser, suspenderte litauiske jernbaner i fjor høst den USA-sanksjonerte transitt av produktene på grunn av vanskeligheter med å si opp kontrakten mellom det litauiske statlige jernbaneselskapet Lietuvos Geležinkeliai og Belaruskali og forskuddsbetalingen for transporttjenester som tidligere er mottatt. des Belaruskali statlig mineralgjødselprodusent.

Noen dager tidligere hadde Litauen avslått forespørsler fra tre andre ikke-sanksjonerte hviterussiske selskaper om å transportere kaliumgjødsel gjennom landets territorium, selv om amerikanske sanksjoner ikke spesifikt forbyr gjødseltransport gjennom Litauen. Det var imidlertid klart at disse mellommennene også ville eksportere kalium til Hviterussland. I tillegg har Litauen forbudt transitt av kaliumgjødsel gjennom sitt territorium, så Hviterussland nektes muligheten til å bringe kaliumsalt til havnen i Kaliningrad.

Tidligere kunne forbudene til en baltisk stat relativt enkelt omgås ved hjelp av andre land som ønsket å bringe hviterussisk last til sine egne havner, men denne gangen vil det neppe lykkes fordi regjeringen til Alexander Lukasjenko vil presse migranter over. grenser i 2021. Den har også skadet forhold til Polen og Latvia. Derfor kom det i forrige uke rapporter om at den hviterussiske delegasjonen inviterte til Ventspils JSC Kālija-parkene i oktober – visetransportministeren, generaldirektørene for Belaruskaļij og Beltamožtrans og sjefen for det hviterussiske byrået for utenriksøkonomisk samarbeid – bare skulle besøke Latvia regnes som et mislykket forsøk.

Selv om Potassium Park en gang var en nøkkelpartner for Belaruskali og en av de største terminalene for omlasting av kaliumsalt i regionen, er det lite sannsynlig at nye avtaler vil være mulig på grunn av internasjonale sanksjoner og skadede forhold. Samtidig sa Ivars Landmanis, administrerende direktør i Baltic Union – Transport and Logistics at enhver mulighet bør brukes til å øke varestrømmen med jernbane og gjennom latviske havner innenfor rammen av loven og USAs og EUs sanksjoner. Det skal bemerkes at nyhetene i russisk forretningspresse også bekrefter at Belaruskali ikke kunne finne en erstatning for Klaipeda-terminalen i Ventspils.

Hva er «hviterussisk»?

Hviterussland statseide Belaruskali er den nest største produsenten av kaliumgjødsel i verden. Den leverer omtrent 20 % av verdens kaliumsaltproduksjon. I 2020 produserte selskapet 12,2 millioner tonn kaliumsalt, i første halvår 2021 – 6,5 millioner tonn. Samme år utgjorde eksporten av kaliumsalt 8,3 % av Hviterussland sin totale eksport og genererte inntekter på rundt 2,4 milliarder dollar. På den annen side utgjør eksportavgifter og avgifter betalt til Hviterussland 8-10 % av den hviterussiske statens inntekter. Omtrent 11 millioner tonn av Belaruskaliyas produksjon ble fraktet gjennom havnen i Klaipeda, hvor hviterussere eier 30 % av BKT-en til omlastningsterminalen for kaliumgjødsel.

Alt dette viser hvor viktig produksjon og eksport av kaliumsalt er for Hviterussland. Og hele industrien er i trøbbel, for det litauiske forbudet mot kaliumtransport er bare ett av problemene. Hviterussland har allerede indikert at last som tidligere var bestemt til Klaipeda vil bli omdirigert til russiske havner nær St. Petersburg og Murmansk. Men disse ordene har mer mot enn virkeligheten av flere grunner.

For det første, ifølge «Kommersant», tillater kapasiteten til de russiske havnene håndtering av maksimalt tre millioner ekstra tonn kaliumsalt, slik at en fjerdedel av den nødvendige eksporten og en annen del av eksporten kan leveres via utvekslingsprogrammer. Imidlertid vil det å bruke russiske havner være svært dyrt for Hviterussland, siden hver ekstra kilometer med jernbanetransport koster, men den russiske havnen Ust-Luga er 55% lenger enn Klaipeda, Murmansk – til og med tre ganger lenger.

Så, ved å bruke Russland, vil Hviterussland si farvel til fortjenesten og budsjettinntektene, og selv et slikt system vil ikke løse all nødvendig eksport. Det er fortsatt snakk om å frakte kaliumsalt fra Hviterussland til Kina med jernbane, men kostnadene for et slikt prosjekt vil være astronomiske. I tillegg vil Hviterussland bli tvunget til å konkurrere med sin russiske rival Uralkali i alle russiske transport- og omlastingstjenester.

Dessuten vil ikke problemene for Belaruskali ende med boikotten av Litauen alene. I slutten av januar meldte det norske kjemiselskapet Yara, en av Belaruskalis største kunder, som kjøper 10-15 % av produksjonen hvert år, at de har sluttet å samarbeide på grunn av internasjonale sanksjoner. Til gjengjeld har USA gitt de største kjøperne av hviterussisk kaliumsalt – kinesiske, indiske og brasilianske selskaper – frist til 1. april med å finne en annen leverandør av kaliumgjødsel. Verdens største potaskeprodusent Nutrien fra Canada har allerede annonsert at den i det minste delvis kan erstatte mangelen på kaliumklorid i Hviterussland.

Lukasjenkos hevn

Den litauiske allmennkringkasteren Lrt.lt, som siterer det hviterussiske nyhetsnettstedet Officelife.media, rapporterer at det hviterussiske regimet kan innføre sanksjoner mot fem selskaper med litauisk kapital som svar på Litauens beslutning om å stanse transitt fra 1. februar til Belaruskali, en produsent av kaliumgjødsel fra nabolandet som står på USAs sanksjonsliste.

Publikasjonen nevner Mindaugas Marcinkevičs, en minoritetsaksjonær i den litauiske eierandelen Vilniaus Prekyba, som eier dagligvarekjeden Mart Inn Food i Hviterussland, Kesko Group-eide Oma og husholdningsvarer-kjeden, og en gruppe treforedlings- og møbelbedrifter. Vakaru medienos grupe, som eier fire selskaper i Hviterussland som produserer sponplater, finer og møbler.

Sanksjoner kan også ilegges fortollingsselskapet Monolit Prom Invest, der den litauiske forretningsmannen Jurģis Adomavičs er en av aksjonærene, og mot legemiddelselskapet NatiVita, som Pharnasanta-gruppen indirekte forvaltet av Ģedimins Žiemelis har investert i. Det er anslått at rundt 575 selskaper med litauisk kapital opererer i Hviterussland. I tillegg kunngjorde Hviterussland i midten av forrige uke at de fra 7. februar ikke lenger ville tillate transitt av oljeprodukter og kunstgjødsel fra Litauen inn i landet.

Virkningen av handelskrigen og usikkerheten kan uansett forventes å føre til høye priser på kaliumgjødsel i minst første halvår i år. I august i fjor nådde de en topp i ti år på 650 dollar tonnet, omtrent tre ganger normalprisen på kalium.

fag