Oljekrisen rammer det rikeste landet i Skandinavia. Norge må falle tilbake på reservene

Norge kom seg relativt uskadd ut av den globale finanskrisen. Men den rekordstore oljeprisen bremser landets økonomi. – Alvorlige endringer venter oss – annonserte kong Harald V på slutten av fjoråret. Det virket som om han så en fjern fremtid. Det tok bare 10 måneder før spådommene hans gikk i oppfyllelse. Det skandinaviske landet står nå overfor en historisk avgjørelse.

Vekstraten i Norges BNP avtar betydelig. I fjerde kvartal i fjor vokste denne økonomien med 3,2 prosent, i første kvartal i år vokste den bare med 1,5 prosent. Som eksperter forklarer, skyldes dette den nære forbindelsen mellom landets økonomi og oljeindustrien og den permanente nedgangen i oljeprisen på verdensmarkedene.

Påvirkningen merkes ikke bare av gruveindustrien, men også tilknyttede norske universiteter og tjeneste- og utstyrsleverandører. I tillegg kommer en økende arbeidsledighet, som var 3,7 prosent i november 2014 og 4,3 prosent i mai 2015. Selv om Norges arbeidsledighet fortsatt er blant de laveste i Europa, bekymrer den stigende trenden analytikere. Spesielt siden dette er den høyeste satsen for dette landet på minst 11 år.

– Oljeindustrien vil svare med å kutte kostnader, inkludert permitteringer. Det er spådd at rundt 10 000 ansatte kan miste jobben bare i år, og tre ganger så mange neste år – legger Grzegorz Maziak, e-bensinekspert.

Olje- og gassindustrien sysselsetter rundt 250 000 personer. Siden 2013 har rundt 15.000 blitt avviklet. Arbeidsplasser – beregnet av Norges Bank. Totalt sett kan rundt én av seks arbeidere i denne bransjen miste jobben innen 2016, ifølge data fra Statistisk sentralbyrå sitert av Posten Norge.

Kilde: basert på Trading Economics-data

Også innenlandske Statoil har problemer og har allerede varslet en ny runde med kutt. – Hvis du ser på de økonomiske resultatene, ja, faktisk Forfølge Det har vært en nedgang, men situasjonen er ikke dramatisk. Likevel ønsker selskapet å begrense tap, spesielt i hjemlandet hvor personalkostnadene er svært høye Fagforeninger «Vi var i stand til å forhandle lønnsøkninger selv i vanskelige måneder for selskapet,» minnes Maziak.

– Det forventes imidlertid ikke en vesentlig forverring av Norges økonomiske situasjon. Polen vil absolutt gjerne ha problemer som Norge. Dette landet har spart penger fra olje- og gassektoren i årevis i et spesielt investeringsfond, bemerker e-bensineksperten. – Det er en «myk pute». Spørsmålet er bare om og hvor dypt regjeringen vil grave i denne «redningssekken».

Ifølge Bloomberg har det suverene formuesfondet samlet rundt 875 milliarder dollar i løpet av årene med sparing til en regnværsdag. Å frigjøre disse pengene ville imidlertid være et enestående skritt. Så langt har ingen finansminister bestemt seg for å bruke reservene.

Likevel, som Bloomberg skriver, må regjeringen i Oslo enten ta dette historiske skrittet eller redusere utgiftene i en tid hvor landet trenger det mest. Sparingene kan begynne å overstige oljeinntektene, som vil bli overført til formuesfond for fremtidige generasjoner. Regjeringen frykter også kutt i det omfattende og dyre sosiale systemet.

Sjekk hvordan prisene på råolje notert på London Stock Exchange har endret seg

Problemet viste seg å være så alvorlig at det utløste en vanskelig debatt, med spørsmål som stadig ble reist om hvorfor Norge hadde nådd dette punktet raskere enn forventet.

– Alvorlige endringer venter oss – spådde kong Harald V på slutten av fjoråret. Det virket som om han så en fjern fremtid. Det tok bare 10 måneder før spådommene gikk i oppfyllelse.

– Den såkalte oljekrisen utløste en diskusjon i Norge om å endre lovverket. «Vi tenker seriøst på å endre skattesystemet og innføre lettelser for investorer,» sier Grzegorz Maziak. – I tillegg har skandinavene forsøkt å diversifisere økonomien sin i flere år. De satser på innovasjon og prøver å gå bort fra råolje, legger han til.

Dette ble også bekreftet for en tid tilbake av Kongeriket Norges statsminister da han varslet at fokuset i neste års budsjett vil være på bekjempelse av arbeidsledighet, omstilling av økonomien og økt konkurranseevne i norsk økonomi.

Oljeprisen påvirket ikke bare arbeidsledigheten, men også kursen på den norske kronen. Siden mai har den kongelige valutaen blitt jevnt svekket mot dollar og euro. For bare tre måneder siden kostet dollaren 7,4 kroner, i dag er den 8,2 kroner. Situasjonen er lik med euroen: i mai kostet den 8,4 kroner, i dag er den verdt 9,1.

Som analytikere i DM mBank forklarer, er dette knyttet til både den kortsiktige effekten av fallende oljepris og den langsiktige forverringen av fundamentale forhold for økonomien. Norge er den største oljeprodusenten i Vest-Europa, så stadig dårligere forhold i råoljemarkedet legger et sterkt press på valutaen.

I tillegg må norske oljeprodusenter ta høyde for at enda en sterk konkurrent har dukket opp i et vanskelig marked. Utsiktene til en opphevelse av sanksjonene mot Iran, som ligger an til å oversvømme markedet med flere fat olje – og dermed utløse et nytt fall i prisen på svart gull – gjør at prognosen for den norske kronen virker ganske ugunstig.

Sjekk kursen på norsk valuta mot dollar og euro

– Ikke mer olje og gass – argumenterte statsminister Erna Solberg for to år siden, sitert av Bloomberg. – Vi trenger nye indikatorer på vår velstand. «Vi har akkurat startet skiftet,» sa hun. Dette ble også bekreftet av olje- og energiminister Tord Lien. – Oljeboomen er trolig over – sa han i mai i år, sitert av Reuters.

– Selv om Norge annonserte slutten på oljealderen for en tid siden, er det vanskelig å se for seg et alternativ til denne råvaren. Det er den nest største energiråvaren etter kull og ikke mye vil endre seg det neste tiåret – kommenterer eksperten på markedet for e-bensindrivstoff i et intervju med Money.pl. – På lengre sikt forventer jeg at oljeprisen vil stige i stedet for å holde seg på de lave nivåene vi har i dag. Olje vil komme tilbake i forgrunnen, legger han til.