USAs finansminister Janet Yellen. (Foto: Getty Images)
Denne teksten oppsummerer alle reaksjoner siden Russland invaderte Ukraina 25. mars 2022. Den vil bli oppdatert utover dagen. Finn all vår dekning av konflikten her.
09:46 | WASHINGTON – USAs finansminister Janet Yellen sa fredag at sanksjoner mot Kina er «verken nødvendige eller hensiktsmessige på dette tidspunktet», da Washington håper at den asiatiske giganten ikke kommer til unnsetning for Russlands krigsinnsats.
«Jeg tror ikke det er nødvendig eller hensiktsmessig på dette tidspunktet,» sa Joe Bidens handels- og finansminister i et intervju med CNBC.
Hun refererte til samtaler fra høytstående myndighetspersoner med Kina «for å sikre at de forstår vår posisjon».
President Joe Biden sa selv torsdag at han hadde «gode forhåpninger» om at Beijing ikke ville komme Moskva til unnsetning.
«Vi ville vært veldig bekymret hvis de sendte våpen til Russland eller prøvde å omgå sanksjonene vi har pålagt Russlands finanssystem og sentralbank,» sa Yellen.
– Det ser vi ikke for øyeblikket. Og vi vil virkelig sørge for at de forstår denne komplekse situasjonen de står overfor,» la finansministeren til.
For å komme tilbake til den økonomiske virkningen av krigen i Ukraina, advarte hun også om at eskaleringen av bensinprisene ved pumpen kan fortsette: «Det er mulig at de vil fortsette å stige».
«Vi gjør alt vi kan for å samarbeide med partnerne våre for å sikre tilstrekkelig global forsyning, for å sikre at Europa er godt forsynt med olje og naturgass, og for å beskytte amerikanske forbrukere der det er mulig,» forsikret hun.
«Men når den 11. økonomien møter sanksjoner for sin grufulle oppførsel i Ukraina, er det uunngåelige konsekvenser,» kommenterte hun.
Stoltenberg: NATO avviser et «sikkerhetsvakuum» i Arktis
07:54 | OSLO – NATO kan ikke tillate at det utvikles et «sikkerhetsvakuum» i Arktis, som er gjenstand for «økende strategisk konkurranse» med Russland, men også med Kina, sa dets generalsekretær Jens Stoltenberg fredag.
«Vi har ikke råd til et sikkerhetsvakuum helt i nord. Dette kan brenne russiske ambisjoner, avsløre NATO og øke risikoen for misforståelser, sa Stoltenberg under et besøk på Bardufoss-basen i Nord-Norge, hvor det for tiden pågår store militærøvelser.
På en pressekonferanse bemerket den norske tjenestemannen, hvis mandat nettopp har blitt utvidet med ett år på grunn av Russlands invasjon av Ukraina, at Russland har økt sine militære aktiviteter i regionen de siste årene.
Moskva har modernisert sine gamle baser og bygget nye i Arktis, og uttrykker åpent ønsket om å være en dominerende aktør der.
På den andre siden av grensen til Norge er den russiske Kolahalvøya hjemsted for den mektige nordflåten, en enorm konsentrasjon av atomvåpen og utallige militære installasjoner.
«Vi ser også økende kinesisk interesse for regionen. Kina har definert seg selv som en stat i det nærliggende Arktis og ønsker å være til stede her, sa Stoltenberg.
«Av alle disse grunnene er Norden en region av vital betydning for alle allierte. Av denne grunn har NATO økt sin militære tilstedeværelse i nord, sa han.
Cold Response-øvelsen, en av de største Norge har organisert siden slutten av den kalde krigen, samler for tiden rundt 30.000 soldater fra 25 NATO-land, men også fra Sverige og Finland, to av alliansens nære samarbeidspartnere.
De lenge planlagte manøvrene tar sikte på å teste de alliertes evne til å forsvare seg ved et angrep under ekstremt kalde forhold i vanskelige omgivelser.
– Kald respons er en viktig øvelse, spesielt gitt Russlands meningsløse angrep på Ukraina, sa Stoltenberg.
Han beklaget at Russland hadde avslått tilbudet om å sende observatører dit.
«Men vi beklager enda mer at Russland aldri inviterer oss til å delta i den obligatoriske observasjonen og inspeksjonen av sine øvelser,» la han til.
Den russiske militæroperasjonen som gikk forut for invasjonen av Ukraina ble i utgangspunktet «forkledd som en øvelse» før den «plutselig» ble en «krig i seg selv».
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»