Sentralbankene overrasker markedene

Det ser ut til at sentralbankbeslutninger er svært forutsigbare. Men i går viste oss at dette ikke trenger å være tilfelle. Det ble registrert større økninger enn forventet i Storbritannia, Norge og også i Tyrkia.

Storbritannia hever renten

I går stemte som ventet 7 av 9 medlemmer av Bank of Englands styrende organ for en renteøkning. Det som var overraskende var at de stemte for en økning på 0,5 % og ikke de 0,25 % man tidligere trodde. Bank of England endrer helt klart sin holdning til å bekjempe inflasjonen. Med 8,7 % er resultatet for øyeblikket 1,6 % over EU-gjennomsnittet. Derfor virker det som en fornuftig tilnærming å øke rentene raskere for å sende et tydelig signal til markedene. At noen analytikere forutså et slikt trekk illustreres best av markedets reaksjon, som ikke reagerte for sterkt i går. Interessant nok fant denne flyttingen sted i morges da pundet plutselig ble styrket. Mot andre valutaer øker den nesten 1 % i verdi.

Norge overrasker også

Nordmennene offentliggjorde sin beslutning tre timer før britene, men i likhet med britene økte også rentene mer enn markedet forventet. For Norges vedkommende er renteøkninger også et forsøk på å motvirke den svekkede norske kronen. Allerede før pandemien ble mindre enn 10 kroner betalt for én euro. I år har vi allerede brutt merket på 12 kroner for én euro. Dette blir enda tydeligere i forhold til zlotyen. I midten av fjoråret nådde den norske kronen 48 brutto, i dag er den under 38 brutto. På grunn av dette begynner noen økonomiske migranter å oppleve Norges valg som stadig svakere. Til tross for rentehevingen og gårsdagens styrking av kronen, er vi denne morgenen allerede under gårsdagens nivåer. Dette gjør problemet verre til tross for medisinering.

Türkiye økte renten med 6,5 %

Ja, vi tok ikke feil. Rentene i Tyrkia steg plutselig fra 8,5 % til 15 %. Dette er en klar endring i pengepolitikken. Det viser seg at etter fiaskoen til de nåværende tiltakene, bestemte president Erdogan seg for å fokusere på beste praksis. Det er sannsynlig at han har utnevnt en ny person til stillingen som guvernør for sentralbanken i Tyrkia for dette formålet. Det var økonomiske problemer som gjorde at presidenten nesten mistet makten. Tilsynelatende får han til å forlate sin kontroversielle økonomiske doktrine av pragmatismen med å forbli på toppen. Dette er gode nyheter for befolkningen i Tyrkia. Inflasjonen, som var betydelig høyere enn lønnsøkningene, var årsaken til den raske utarmingen av samfunnet. Interessant nok ventet markedene en renteøkning til 21 %, noe som førte til at liraen tapte 7 % mot dollaren etter avgjørelsen. Det er en bisarr situasjon når valutaen taper etter den beste beslutningen på mange år, men markedene har sterk tro på den nye presidenten og prisene er rett og slett høyere.

I dag i kalenderen for makroøkonomiske data er det verdt å ta hensyn til utgivelsen av PMI økonomiske indikatorer.

Maciej Przygórzewski – sjefanalytiker hos InternetowyKantor.pl

Forfatteren anbefaler også: