skihopping. Nordmenn uten sponsorer. Det er en beslutning fra aktivistene

Mens Alexander Stöckels utøvere kunne notere OL-vinteren som vellykket, vil spillere, trenere og lokale aktivister ha mye å mestre de neste ukene. Alt dette skyldes store sponsoravtaler som til slutt ikke ble reforhandlet.

Bortsett fra landsorganisasjonen av LO-forbundene, som allerede hadde meldt slutt på samarbeidet med nordmenn og har vært deres hovedsponsor så langt, fornyer ikke andre store samarbeidspartnere sine kontrakter. I tillegg utløper alle gjeldende kontrakter samtidig – i inneværende måned. Mislykkede forhandlinger, og stagnasjonen i å skaffe nye sponsorer førte til konkrete krav fra Norges Skiforbund (NZN) mot hoppmiljøaktivister. Kravet er veldig tydelig – 10 millioner kroner til sponsing innen utgangen av mai, ellers vil forbundsledelsen bli tvunget til å kutte i budsjetter, noe som kan påvirke tilstanden til norske hoppbakker.

Styret i lokalforeningen har også besluttet å undersøke inntektene fra sponsingen nøye, og hoppansvarlig divisjon bør rapportere disse inntektene presist. NZNs generalsekretær Ingvild Bretten Berg satte pris på opprettholdelsen av alle sponsoravtaler under pandemiperioden, men i år var hun ikke under noen illusjoner. – Du er nå i en veldig vanskelig situasjon. Sponsorarbeid er en langsiktig prosess, og i hoppavdelingen går dessverre alle kontrakter ut samtidig, så i april – sier han i et intervju med NRK. Hun la til at hun håper at de flotte sportslige resultatene til norske hoppere og hoppere vil slå ut i reelle fordeler i form av signering av nye kontrakter. Så langt har imidlertid ikke en eneste interessent meldt seg.

Norges forbunds standpunkt gleder ikke treneren for hopplandslaget, Clas Brede Bråthen, som fikk trøbbel med forbundsaktivister i fjor høst. Som en påminnelse ønsket ikke NZN å fornye kontrakten med Bråthen, daværende sportsdirektør. Etter lange og stormfulle diskusjoner ble han værende i forbundets rekker, men endret stilling fra sportssjef til landslagssjef. Ifølge Bråther er kontrollsystemet som er satt på plass unødvendig og distraherer fra viktige saker. – Jeg skjønner ikke hvorfor det nå brukes så mye tid og energi på å stille krav og de såkalte kontrollprosessene, det nytter ikke. Vår jobb er å jobbe så effektivt som mulig. Hadde det bare handlet om å stille krav, hadde jeg gjort det selv med en gang. Jeg ville ha bedt om 100 millioner kroner den gang, men det er ikke poenget, nå skal vi alle samarbeide, sier han.

Bråthen legger heller ikke skjul på sin misnøye med holdningen til fagforeningene og forsikrer at det føres samtaler med potensielle samarbeidspartnere i inn- og utland. – Vi har etablert stabile relasjoner med våre partnere, som vi kontinuerlig har samarbeidet med frem til konflikten i fjor. Det er uforståelig for meg at forbundsledelsen likevel bestemte seg for å vurdere vår profesjonalitet i denne grenen negativt. Vi bør nå stå skulder ved skulder for sporten vår. Kulturen vår på landslaget er at vi beundrer hverandre når det går bra og står side om side i vanskelige stunder og snakker med hverandre, ikke om oss selv.Det er trist at vi ikke lærer det av forholdet, innrømmer han en.

Den første formelle sponsorinntektsrapporten forfaller 1. mai. Møter har allerede funnet sted de siste ukene for å rapportere om status for samtaler med potensielle partnere. 1. april informerte Stine Korsen, medlem av hoppkomiteen, til styret om at forhandlingene går bra og at det er håp om å signere minst to kontrakter innen 1. juni.

Mai-arbeidene er inkludert i en detaljert tidsplan med en innvirkning på 5 millioner kroner innen 1. mai, ytterligere 2,5 millioner kroner innen 15. mai og ytterligere 2,5 millioner kroner innen 1. juni. Hoppkomiteen forpliktet seg også til å rapportere ukentlig.