Beslutningen om å nominere politikeren ble tatt i dag av Nordatlantisk råd, det vil si alliansestatenes ambassadører. Stoltenberg overtar roret FOR DET fra 1. oktober i år. Han erstatter danske Anders Fogh Rasmussen, som har hatt stillingen siden 1. august 2009. USA roste valget og sa at han var den beste kandidaten til stillingen. Polske politikere er også fornøyde. De håper at den nye sekretæren blir arrangør av aktiviteter som er viktige sett fra vårt land. _
Rasmussen gratulerte sin etterfølger. «Jeg har kjent Jens Stoltenberg i mange år og vet at han er den rette mannen til å utvide NATOs styrke og suksess ytterligere,» skrev Rasmussen på Twitter. Han la til at krisen rundt Russlands handlinger i Ukraina viste at NATO trenger et sterkt og avgjørende lederskap.
For noen dager siden ble Stoltenbergs kandidatur støttet offentlig av den britiske statsministeren David Cameron. Mediene rapporterte at han også hadde støtte fra USA, Tyskland og Frankrike. Jens Stoltenberg, utdannet økonom, var statsminister i Norge fra 2000 til 2001 og fra 2005 til 2013. Under hans styre støttet Norge NATO-operasjoner i Afghanistan og Libya.
Norsk offentlig fjernsyn NRK analyserte for noen dager siden hans muligheter til å overta stillingen som NATO-sjef og påpekte at Stoltenbergs styrke var evnen til å bli enige om kompromisser. – Når forholdet til Russland er på sitt verste siden slutten av den kalde krigen, er det viktig å ha en NATO-generalsekretær som kan snakke med russerne og ikke eskalere konflikten, sa NRK.
Norges engasjement er også en grunn til at nordmannen blir ny sjef for NATO. Det er et av få medlemmer av den nordatlantiske alliansen som ikke har kuttet forsvarsutgiftene.
Tradisjonelt er den øverstkommanderende for NATO-troppene en amerikaner, og den høyeste politiske posisjonen innehas av en europeer. Franco Frattini, tidligere sjef for italiensk diplomati, stilte offisielt til stillingen som generalsekretær i alliansen. Kommentatorer nevnte imidlertid også navnene på lederen av polsk diplomati i denne sammenhengen Radoslaw Sikorski og den belgiske forsvarsministeren Pieter de Crem.
NATO-sjefen er en av flere internasjonale stillinger som skal besettes i år. Nye presidenter skal også velges etter valget til Europaparlamentet i mai EU-kommisjonenDet europeiske råd og den nye lederen for EUs diplomati.
Diplomater sier at en tidlig avtale blant NATO-medlemmene om Rasmussens etterfølger vil forhindre at stillingen blir et element i forhandlinger mellom land og europeiske politiske partier om internasjonale posisjoner.
USA: Det er en _ bevist markedsleder _
Det hvite hus berømmet valget av Jens Stoltenberg som NATOs generalsekretær. Ifølge Washington er Stoltenberg den beste personen til å sikre alliansens fortsatte styrke og samhold.
I en kort uttalelse understreket en talsmann for Det hvite hus at Stoltenberg er en «påvist leder» som har vist sitt engasjement for den transatlantiske alliansen tidligere. _ Som statsminister utvidet han Norges militære kapasiteter og bidro aktivt til NATOs operasjoner og politisk dialog. «Vi er overbevist om at han er den beste personen til å sikre fortsatt styrke og enhet i NATO-alliansen,» heter det i uttalelsen.
I tillegg anerkjente Det hvite hus arbeidet til nåværende NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen, som har vært en lojal partner og betrodd venn av USA gjennom hele sin embetsperiode. «Generalsekretær Rasmussen var en ekstraordinær leder på et ekstraordinært tidspunkt,» skrev talsmannen. Det hvite hus berømmet Rasmussen for å forberede NATO til å avslutte operasjoner i Afghanistan, lede intervensjonen i Libya og gi et sterkt lederskap i møte med Russlands militære intervensjon i Ukraina.
Kommentar fra polakker: Norge ligner på Polen
Polen vil støtte ham – skriver UD-sjef Radosław Sikorski på Twitter._ De allierte ble enige om at Jens Stoltenberg, tidligere statsminister i Norge, blir ny generalsekretær i NATO. Polen hilser den enstemmige avgjørelsen velkommen, skrev Marcin Wojciechowski, talsmann for UD.
Han uttrykte sin tro på at Alliansen, under ny ledelse og under nye sikkerhetsforhold, vil fortsette sine aktiviteter for å sikre evnen til å reagere raskt og effektivt på trusler og utfordringer som oppstår ved grensene til det euro-atlantiske fellesskapet, og at Den øverste NATOs prioritet er fortsatt å sikre sikkerheten til alle medlemmer av alliansen.
Sjefen for det nasjonale sikkerhetskontoret, Stanisław Koziej, kommenterte på sin side, i en kommentar til det nordatlantiske råds avgjørelse, at Jens Stoltenberg var en erfaren politiker og representant for grensestaten i NATO og man kan stole på at han viser forståelse for Polens posisjon.
_ – Fra vårt ståsted er det en god beslutning. Han er en erfaren politiker, han var statsminister, så det forventes at han kan lede en mektig administrativ maskin som NATO-hovedkvarteret. Dette er viktig i en tid hvor NATO står overfor store utfordringer, sa Koziej.
_ – For det andre er han norsk, en representant for et grenseland, så han kjenner og føler på særegenhetene til land som Polen. «Fra vårt ståsted er det en sjanse for at våre interesser, vår oppfatning av utfordringene, behovene og operasjonsprinsippene til NATO vil finne en god adressat i den fremtidige generalsekretæren,» sa lederen for det nasjonale sikkerhetskontoret.
Han understreket at de nye utfordringene for den nordatlantiske alliansen er et resultat av den russisk-ukrainske konflikten og Russlands økende selvsikkerhet. – _ NATO står utvilsomt overfor behovet for å styrke sin østflanke, og den norske, d.v.s.
Tyskerne kjøler ned sitt varme temperament
Saken er imidlertid ikke løst. Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier kritiserte dagens offentlige diskusjon om styrking av NATO-styrker ved alliansens østlige grenser. _ – Situasjonen er for alvorlig til å offentlig annonsere hvis bidrag er større, – advarte ministeren.
Steinmeier sa i Berlin at han «ikke forstår hvordan offentlige diskusjoner kan føres om spørsmålene som skal diskuteres av utenriksministrene i NATO-landene neste uke». Han forsikret at Berlin ville ta en «ansvarlig holdning» i denne saken.
Sjefen for tysk diplomati refererte til anklagene fra Frankfurter Allgemeine Zeitung, som beskrev Berlins holdning til å gi militære garantier til sentral- og østeuropeiske land i forbindelse med situasjonen i Ukraina og Russlands annektering av Krim som passiv og ubesluttsom.
Den føderale regjeringen ønsker å fungere som en kilde til tvil, skriver FAZ, som viser til Brussel-kilder. _ – Det ser ut til at Tyskland ønsker å innta en lignende posisjon som under Libya-krigen og andre aktuelle konflikter – legger dagbladet til.
Ifølge FAZ er det en pågående diskusjon i NATO om manøvrer i Øst-Europa og om å sende skip til farvannet i det østlige Østersjøen. Steinmeier påpekte at videre skritt også ble diskutert. _ Forventningene til enkelte land går langt utover det FAZ skriver om, sa lederen for tysk diplomati. Steinmeier appellerte om å avstå fra offentlige anbud om hvem som kan gjøre mer og hvem som kan gjøre mindre inntil statsrådene har konkrete forslag. Situasjonen er for alvorlig, sa han.
USAs president Barack Obama signaliserte i en tale i Brussel onsdag at NATO vil øke sin tilstedeværelse i Øst-Europa og alltid holde seg til prinsippet om kollektivt forsvar blant allierte. Obamas rådgiver Ben Rhodes kunngjorde på sin side at USA og andre NATO-stater ønsker å sende land- og marinestyrker til Øst-Europa. Hensikten med disse trinnene er å berolige de allierte.
Diskusjonen om Tysklands posisjon har også foregått i landet de siste dagene. Den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen sa søndag at NATO burde demonstrere sin tilstedeværelse på alliansens østlige grenser for å uttrykke solidaritet med innbyggerne i de postsovjetiske baltiske landene og Polen. Etter skarp kritikk fra opposisjonen og regjeringskoalisjonspartneren SPD, forsikret Forsvarsdepartementet at de ikke ønsket å sende ytterligere tropper til NATOs østgrenser, men heller bare økte antall øvelser som en del av rutinemessige luftromsinspeksjoner av de baltiske landene.
Vurder kvaliteten på varen vår:
Tilbakemeldingen din hjelper oss med å lage bedre innhold.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»