Pentagon besluttet å trekke Marine Corps-soldatene som har vært stasjonert der siden 2017 fra Norges territorium. Fra nå av vil tropper kun komme til dette landet som en del av militærøvelser. Avgjørelsen er et resultat av en endring i prioriteringene til US Marines.
Så langt Norge i turnusprosessen var det ca 700 soldater Marinesoldater. De fleste av de amerikanske basene var nord i landet. Troppene skiftet hver sjette måned. Frem til 2021 vil den forbli den eneste i det skandinaviske landet 20 Marinesoldater.
Informasjon gitt av det norske forsvaret bekreftet Marine Corps Command in Europe and Africa (USMCFEA) talsmann Maj Adrian JT Rankine-Galloway. Major avviste imidlertid at tilbaketrekkingen av amerikanske tropper fra Norge på noen måte var relatert til den nylige beslutningen om å redusere kontingenten i Norge. Tyskland.
Økningen i antall sjøtropper i Norge til 700 soldater var et resultat av en beslutning i 2018, minnes CNN. Tilstedeværelsen i Norge, som antydet på TV, ble sett på som avgjørende for å styrke USAs kampevner i den arktiske regionen og har gjentatte ganger gjort det. ringte tilbake fra NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg som bevis på USAs urokkelige militære engasjement for Europa.
Et annet format for amerikansk-norsk samarbeid. En større rolle for fellesøvelser
Den norske regjeringen understreker at amerikanske tropper ikke forlater Norge. viseforsvarsminister Tone Skogen sa v kommentar for dagsavisen «Aftenposten» at USA ikke tenker på å trekke alle tropper fra landets territorium, men kun på å endre samarbeidsformelen.
Ifølge Rankine-Galloway planlegger amerikanerne regelmessige manøvrer og øvelser med nordmennene i stedet for en roterende tilstedeværelse. «Overgangen fra den militære tilstedeværelsesmodellen (i Norge – red.anm.) til en episodisk modell, som vil finne sted i oktober 2020, har som mål å bedre synkronisere øvelsene som gjennomføres med den norske hæren og styrke den operative fleksibiliteten til Marine Corps. » skrev militæret i en uttalelse.
Ifølge den norske generalmajoren Lars Lervik, vil tilbaketrekking av amerikanske tropper ikke være et tap sett fra norsk sikkerhetsperspektiv og endringen i samarbeidsformen vil vise seg gunstig for begge sider. «Felles trening vil fortsette, noen ganger til og med involvere større amerikanske styrker enn nå,» hevdet generalen. – Både den norske og den amerikanske hæren vil tjene på dette, understreket han.
I mening Forsvaret la vekt på at rundt 1000 marinesoldater kunne delta i øvelsene fra 2021. De neste øvelsene med rundt 400 amerikanske soldater er planlagt til høsten.
Det ble også bemerket at alt amerikansk militært utstyr forblir i norske varehus og ikke vil bli tatt når troppene trekker seg tilbake. Den brukes under øvelser.
USAs mål: omorganisere hæren
Tilbaketrekking av amerikanske tropper fra Norge er en del av en langsiktig plan for å reformere det amerikanske militæret. retter oppmerksomheten Nettstedet til Barents Observer. Den amerikanske marineministeren vil overvåke prosessen Kenneth BraithwaiteUSAs tidligere ambassadør i Oslo.
Ifølge nettstedet vil US Marine Corps-kommandoen nå først og fremst fokusere på situasjonen i regionen Stillehavet og om relasjoner USA – Kina. Revidering av marinesoldatenes mål og fokus på situasjonen i Stillehavet var også årsaken til en reduksjon på 3000. antall amerikanske soldater som deltok i årets utgave av øvelsene Kald reaksjon.
Til tross for tilbaketrekking av marineenheter fra Norge, øker USA sitt engasjement i Nord-Atlanteren og Arktis. I sommer seilte den amerikanske destroyeren USS Roosevelt rundt polarsirkelen i 28 dager. Det amerikanske flyvåpenet er også involvert i operasjoner i dette området. B-1B langtrekkende bombefly, B-2 stealth bombefly og B-52 strategiske bombefly var regelmessig i omløp der i fjor.
Er tilbaketrekkingen av amerikanske tropper fra Norge gode nyheter for Moskva?
Som «The Barents Observer» skriver, ble beslutningen om å trekke amerikanske tropper fra norsk territorium møtt med stor tilfredshet i Kreml. Russland var fiendtlig mot tett samarbeid mellom nordmenn og amerikanere.
Leder for russisk diplomati Sergey Lavrov Han anklaget gjentatte ganger Oslo for å ha forlatt politikken som ble vedtatt i 1949. Grasrotpolitikkhvoretter utenlandske tropper ikke kan være fast stasjonert i Norge.
I juni intervju for «Interfax»-byrået, viseutenriksminister Vladimir Titov uttalte at «økende (norsk – red.) militær aktivitet i Arktis og forsøk på å bringe den inn i NATOs innflytelsessfære fører til et brudd på fred, stabilitet og gjensidig tillit i regionen.»
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»