Vi ønsker ikke å berømme det latviske landslaget før kampen i Gibraltar – hvis alt er i orden der, kan vi sette et plusstegn for denne kvalifiseringssyklusen. For alle som umiddelbart kan grave og nyte den nest siste plassen på tabellen på dette tidspunktet (Jahva med holdningen!) bare for seire, ikke uavgjort eller respektable nederlag, som i 1-0 uavgjort mot Nederland, la meg hevde at våre spillere fortsatt spiller i gjennomsnitt i svakere klubber enn vår gruppe «Top4» – Lag. Dette kan enkelt bevises med forskjellige typer statistikk – sammenlign til og med antall spillere i «Top5»-ligaene eller sammenlign markedsverdiene til «Transfermarkt»-lagene. I overført betydning, hvis spillerne i hver gruppe i vår gruppe fikk lønnen sin i «felles potten» (og de fortjener det, dette er ingen tilfeldighet) så ville stabelen med latviske euro vært latterlig liten sammenlignet med «pottene» «Nederland, Norge, Tyrkia og Montenegro. På fotballbanen har imidlertid motstanden mot disse «Topp 4»-lagene vist seg å være uventet god. Etter hvert ser det ut til at det latviske landslaget kryper ut av gropen og vektoren er virkelig positiv.
Imidlertid kan vi definitivt spille enda bedre og sikte høyere. Det er en ubehagelig trend i tidligere spill – overgangen til «buss»-modellen på toppen av spillene og, dessverre, nesten ingen motspill. Hvis vi vet hvordan vi skal legge et godt sluttpress på Gibraltar i Riga og få en velfortjent seier (3-1) i løpet av de siste minuttene, så finner vi jevnlig det vanskelig å sette oss ned og slå «Top4»-lagene som lider andre halvdel. Et hyggelig unntak var marskampen i Tyrkia, men denne høsten i Montenegro (i mindre grad) satt vi for lavt i Riga mot Tyrkia og Norge, fikk panikk, sparket ballen primitivt og ventet definitivt på kampens sluttsignal. Mest sannsynlig kan vi også snakke om fysisk form, som også ble oppgitt som hovedårsaken av Dainis Kazakevičs (han forklarte at vi i de fleste spill bruker aggressiv pressing, som bruker mye energi), men jeg vil ha en alternativ versjon. Nemlig det psykologiske aspektet – for mye lyst til å beskytte resultatet og velge den tryggeste veien. Motstanderne lukter blod og skynder seg til seier. Vi led et smertefullt nederlag mot Tyrkia og samme scenario kan skje igjen i Oslo. Vi overlevde ikke uten hjelp fra suksess.
xG viser det perfekt. Mot Tyrkia var vi i ledelsen i opptil 80 minutter (i xG) i løpet av sekunder, mens vi i Norge var oppe i 55 minutter. Det må du kunne sette pris på! Dessverre savnet vi ikke bare denne virtuelle administrasjonen i sluttfasen, vi mistet den også drastisk. Uansett hvor lange utjevningstidene var, fikk Tyrkia ikke generere xG 1,62 (selv uten pendel ble det scoret fire slag med 0,87) og Norge fikk ikke generere 1,12 med seks (!) slag, noe som betyr at hjemmet Etter 90 minutter scoret laget fortjent et mål. Grafikken viser hvordan vi blir «spist» de siste minuttene.
Nedenfor er også noen bilder som illustrerer vår landing og vår hensynsløse oppførsel etter å ha tatt ballen på slutten av spillet. Disse bildene ble ikke tatt ut av kontekst eller bevisst valgt – et lignende bilde ble sett i andre episoder.
Det første bildet fra første omgang da vi hadde 4-4-2. Så snart pasningen fulgte mellom linjene, løp våre respektive spillere til topps. Med denne posisjonen og to angripere foran åpnet balltapet for gode kontringsmuligheter. Det andre bildet fra slutten av kampen da nordmennene startet angrepet fra scratch, uten motstand ved bruk av 4-5-1-mønsteret, gjorde at de fritt kunne nærme seg straffefeltet vårt. Det snakkes ikke engang så mye om prosjektet vårt og hvor høyt eller lavt vi står for pressen, men om våre defensive handlinger og aktiviteter. I det første tilfellet begynner forsvaret med det iherdige arbeidet til to angripere og midtbanespillerne er klare til å slutte seg til hjelperen, men i det andre tilfellet er til og med linjen på fem midtbanespillere passive og tett oppstilt slik at flankene forblir frie. Jeg innrømmer at det også var trenerens aksent – å vokte straffefeltet og forsvare rekken. Livet har vist at nordmennene, i likhet med tyrkerne, jevnlig brøt denne beskyttelsen.
Følgende bilde viser at alle 11 spillere, inkludert Krolli, er i eller i nærheten av straffefeltet. For det første, i likhet med de nordiske, jobbet også nordmennene godt nok på det klassiske senteret og noen farlige hodeskudd (La Liga 1,94 meter lang, han scoret et mål), uansett hvor sterke forsvarsspillerne til senteret vårt var. For det andre betyr det å slå ballen i en slik posisjon bare én – den neste angrepsbølgen av motstandere som vi ser på det andre bildet. Dette er bare ett eksempel, men ved det tredje minuttet av utjevningstid var det bokstavelig talt fire bølger av angrep på bokstavelig talt noen få sekunder, og vi kunne ikke komme oss ut av den onde sirkelen før Kamesh brøt reglene og i det minste gjorde oss klare for dødball.
Det var også øyeblikk på slutten da vi fanget ballen på nok ledige plasser og det manglet kjølighet. I stedet for å holde ballen, spill for en ledig partner, og hvis du ikke klarer et øyeblikk, på den måten medgått tid, ballen ble sparket fremover (vi hadde allerede gått over til et angrepsopplegg, lange pasninger fungerte ikke) og gikk umiddelbart tilbake til motstanderen. Vi gjør livet vanskeligere.
#1
#2
#3
Totalt sett spilte det latviske landslaget kampen med åtte poeng, ti poeng når det gjelder egenandelen, og det ovennevnte er en søken etter enda større fremgang. Nok en gang på denne kvalifiseringsturneringen, tusen takk til laget for jobben de har gjort. Å være på stadion og se og høre den fantastiske støtten fra nordmennene gjorde oss stolte – vi visste hvordan vi skulle stoppe et lag med høyere tak. Forresten, på kampdagen leste en norsk avis under forventet startoppsett for hjemmelaget: «Dette er 11 av oss som skal slå Latvia i kveld».
Tirsdag kveld er det andre ting som står i forgrunnen i Gibraltar – effektivt og høyt trykk, jevnt spill uten unødvendige pauser, effektivt angrep og dødballer. Dette blir en ny historie. Måtte du skrive det med en lykkelig slutt!
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»