Vil du vite hvor mye din nabo, sjef og kjendis tjener? Nordmenn kan sjekke det på bare noen få minutter

På bare noen få minutter kan du sjekke hvor mye din nabo, sjef eller kjendis tjener. Hvor mye kjøpte han leiligheten for, hvilken bil hadde han og hvor mye skatt betalte han? – Det er et vanlig samtaleemne i Norge. De tror at takket være alt dette er livet bedre fordi ingen stjeler de vanlige pengene – sier eksperter.

Data fra mer enn 11 millioner dokumenter lekket av advokatfirmaet Mossack Fonseca viste hvordan de rike blir rikere. De avslørte mekanismene har vært kjent i årevis, men omfanget av Panama Papers-skandalen og navnene på de involverte reiser spørsmålet: kanskje all informasjon om den er tilgjengelig inntekt og skattene som ble betalt var offentlige, ville slike manipulasjoner ikke være mulig?

For mange år siden kom nordmennene frem til at det var slik de ville bekjempe gråsonen og skattejuks. Tradisjonen med å se andres selvangivelser går tilbake til midten av 1800-tallet. Allerede den gang kunne hvem som helst besøke det lokale skattekontoret for å få omfattende informasjon om sine medborgere. I dag, takket være informasjonsteknologi, gjøres dette litt annerledes.

Informasjon om det blir tilgjengelig hver oktober Meritter alle innbyggere – basert på selvangivelser for foregående år.

– I Polen kan spørsmålet om hvor mye penger man tjener sammenlignes med om vi kler oss i dameklær om natten. I Norge er det et vanlig samtaleemne. De tror at takket være alt dette er livet bedre, fordi ingen stjeler fellespengene – sier Money.pl Sylwia Skorstad fra konsulentfirmaet Polish Connection.

Hver nordmann kan bruke sitt personnummer for å sjekke på nettet hvor mye sjefen, naboen, favorittidrettsutøveren eller kjendisen tjener. Det tar bare 10 minutter foran skjermen og vi vet allerede hvor noen bor, hvilket telefonnummer de har, hvor mye de betalte for leiligheten sin, hvor mye lånet eller bilen de har. Det ble imidlertid innført visse restriksjoner på åpenhet for to år siden.

– Alt er fortsatt tilgjengelig, men den vi sjekker får vite om det. Derfor liker ikke nordmenn å gjøre det lenger, sier Skorstad. Sosiale nettverk brukte eller bruker en lignende mekanisme: i de første dagene viste Nasza-Klasa hvem som besøkte profilen vår, Linkedin gjør fortsatt dette.

Innføringen av dette regelverket dempet nordmenns økonomiske nysgjerrighet. Før gjenforeningen sjekket nesten 20 prosent av innbyggerne i dette landet andres inntekt. Nå gjør noen få prosent det. Frem til 2011 dukket det opp skattelister på nettsidene til norske aviser. Parlamentet bestemte imidlertid at dette var en overdrivelse som hadde lite å gjøre med velferden til samfunnet som helhet.

Som en analytiker fra Polish Connection hevder, er denne følelsen av å skape en større helhet ekstremt viktig for nordmenn. Trafikkovertredelser straffes derfor med ytterste strenghet. Beruset eller kjører for fort sjåfør er en fare for alle. Likeså noen som ikke vil betale skatt.

– Du synes det er rart at andre ikke har et slikt system. Jeg hører ofte spørsmålet: «Så hvordan sjekker du i Polen hvor mye du bør tjene i en bestemt stilling?» For nordmenn er åpenheten i denne informasjonen en åpenbar mulighet for høyere inntekter – forklarer Skorstad.

Det er imidlertid ikke alle i Norge som liker dette. Den offentlige debatten om dette spørsmålet førte til begrensningene nevnt ovenfor. Kritikere av skattetransparens hevdet for eksempel at selv uten skattetransparens kan alle lære mye om inntekt.

I Norge er det nok å spørre din direkte overordnede om lønnen til dine kollegaer, og de er juridisk forpliktet til å gi opplysninger om ansatte i lignende stillinger. Både åpenhet og bestemmelsen ovenfor gjør at nordmenn oftere ber om lønnsøkning enn polakker.

– I snitt 1,5 ganger hvert 2. år og for polakker i snitt 1,5 ganger i løpet av arbeidslivet – legger Skorstad til. Debatten inneholdt også et tema knyttet til sikkerhet. Selv om kriminalitet er svært lav i Norge, sa motstandere av åpenhet at det gjør det for enkelt for kriminelle å identifisere potensielle ofre.

Det finnes ulike tilnærminger til omfanget av slik finansiell avsløring rundt om i verden. For eksempel kan enhver statsborger i Japan, Finland, Sverige og Danmark se all bedriftsskatteinformasjon. Det arbeides med slike reguleringer i Australia. Det er imidlertid bare Norge, Sverige, Finland og Island som lar sine borgere bekrefte inntekten sin naturlige mennesker. Hvorfor er nordeuropeere i fortroppen her?

– Dette er det særegne ved denne regionen, der skatter tas på alvor og den ene er politimann for den andre. I Skandinavia, hvis noen nekter å betale, blir de umiddelbart utstøtt. Dette var tilfellet med den kjente forfatteren Camilla Läckberg, som registrerte hennes personlige utgifter som forretningsutgifter. I Polen ville vi nok lukket øynene for dette, men der sluttet folk å kjøpe romanene hennes som følge av boikotten, sier Skorstad.

Spørsmålet er: I hvilken grad kan skattetransparens stoppe patologien som avsløres av Panama Papers? Den grunnleggende tvilen om slike løsninger er knyttet til globalisering og fullstendig frihet til å endre statsborgerskap og bosted. Og de rikeste har praktisk talt ubegrenset tilgang til slike aktiviteter.

– Dette er best sett i Norge. Det er ingen milliardærer der fordi de flyktet for lenge siden. Dette er ikke en løsning som stopper de rikeste. Dette løser problemet på middelklasse- og småbedriftsnivå – sier Dr. Jolanta Gałuszka, forfatter av studien om åpenhet i skatteinformasjon fra Institutt for finans ved University of Economics i Katowice.

Etter hennes mening vil det alltid være noen som vil tjene penger gjennom skatteoptimalisering. – Sveitserne er et godt eksempel. De har bevist mange ganger at de foretrekker å ikke røpe bankhemmeligheter og betale store bøter for å gjøre det, i stedet for å la være å håndtere disse pengene – legger Gałuszka til.

Et annet eksempel er Luxembourg, som lar selskaper forhandle frem spesielle skattesatser. – Ingen vil bekrefte dette offisielt, men det kan bety en skatt på flere prosent på et kontor med et areal på 30 kvadratmeter. Det er til og med flere hundre selskaper registrert – forklarer Jolanta Gałuszka.

Han legger til: – Det er ingen måte å stoppe dette på. Alle som har mye vil gjerne ha enda mer. Gerard Depardieu klemte Putin for å få et russisk pass i stedet for å betale 75 % rente. Skattesedler.

For tilhengere av en mer lik fordeling av varer i verden er en slik konklusjon ikke særlig optimistisk. Det ser ut til å ikke være noen grunn til å tro at noe vil endre seg og de rike vil ønske å dele mer med de mindre rike. – Skattesatsene i Hong Kong og Singapore er utrolig lave, men det lokale gråområdet er fortsatt anslått til 8-9 prosent av BNP. Selv om du bare kan betale noen få prosent, vil det alltid være noen som ikke vil betale i det hele tatt – sier Jolanta Gałuszka.