Home » Norge: Strid om endringer i pasientresepter

Norge: Strid om endringer i pasientresepter

by Catherine Monroe

1. januar 2022 trådte det nye regelverket i kraft, som innfører økonomiske sanksjoner for leger som feilaktig utsteder blå resept. De minste bruddene har en straff på 10.000. Riksrevisjonene og i tilfelle av de mest seriøse legene betaler opptil 200 000 kroner.

Det medisinske miljøet protesterer mot slike endringer.

– Legen har ikke godt av å skrive ut blå resept. Hvis du ikke har noe inntjeningspotensial og risikerer å betale en høy bot, er det åpenbart at mange ikke vil ta risikoen – dr Einar Nordén sier i NRK om vi leser på mojanorwegia.pl-portalen.

Nordén understreker imidlertid at disse endringene vil påvirke pasientene selv mest:

– Jeg bekymrer meg ikke så mye for leger, de er en ressurssterk gruppe. Jeg bekymrer meg for pasientene.

Typer oppskrifter i Norge

I Norge er det to grunnleggende typer oppskrifter: hvit og blå. Den første skrives ut til de pasientene som da betaler full pris for legemidlene. På sin side er reguleringsendringene som ble gjort tidligere i år relatert til blå resepter – pasienter som mottar dem betaler 39 % av verdien for legemidler (se også: Norge: Stadig flere pasienter spør etter jodtabletter i apotek).

Hvem passer den blå oppskriften for?

Det finnes derfor refusjonsberettigede resepter i Norge for de pasientene som påviser behov for behandling eller dokumenterer sykdomsforløpet ordentlig.

Retten til å kontrollere refusjonsriktigheten er gitt til Helsedirektoratet (Helsedirektoratet) og representanter fra Helfo (Helseøkonomiforvaltningen, dvs. tilsvarende det polske nasjonale helsefondet) skal gjennomføre det på vegne av institusjonen.

Samtidig sørger offentlige helsemyndigheter for at medisinere som gjør jobben sin samvittighetsfullt trenger ikke ha noe å bekymre seg for – reglene som ble innført i januar er rett og slett ment å dempe overdreven budsjettutgifter i landet.

Hvem andre får støtte?

De pasientene som har en egen andel av behandlingskostnadene i løpet av året (totalt eksklusiv statlige utgifter) overstiger 2.921 kroner, får såkalt frikort. Utgiftsrammen fastsettes hvert år av Stortinget.

Personer som har et slikt dokument betaler ikke for blåresepter, spesialistbehandling og andre helsetjenester.

De blå reseptene kjøpt etter overskridelse av beløpet på 520 kr i løpet av 3 måneders behandlingsperiode er også gratis.

Det skal også understrekes at barn under 16 år ikke betaler gebyr for refusjonsberettigede legemidler i Norge.

Spesielle resepter (h-resept) er også tilgjengelige for pasienter som trenger spesiell behandling, vanligvis personer som tidligere har vært innlagt på sykehus – sykehusfasiliteter er ansvarlige for implementeringen (se også: Norge: De aller fleste kosttilskudd er ulovlig merket).

Hva annet bør du vite om innløsning av resepter i Norge

Norsk forskrift sier også at en resept kun kan utstedes av den den er utstedt for. Et unntak fra denne regelen gjelder bare for de pasientene som gir noen tillatelse til å kjøpe medisinene deres – de såkalte hele maltene. En slik fullmakt skal kun være gyldig ved fremvisning av dokumenter som bekrefter vår identitet. I tillegg er det kun gyldig i et forhåndsbestemt apotek.

I tillegg vil vi i Norge, som i vårt land, kun fylle ut resept på legemidler på apotek eller på steder godkjent av Helfo. Men i supermarkeder finner vi bare grunnleggende kosttilskudd og andre, ikke-invasive preparater. Igjen, for å bestille time hos en farmasøyt må du hente et nummer og vente på din tur, og du må også vise legitimasjon i skranken. Det er også verdt å merke seg at institusjonskjøp i Norge stort sett holdes på et minimum – medisinske fagpersoner foreskriver vanligvis mengden legemidler som er tilstrekkelig for 3 måneders behandling.

AM / mojanorwegia.pl

You may also like

Leave a Comment