Striden mellom Superleague og UEFA og FIFA om opprettelsen av en ny fotballkonkurranse fikk en rettslig karakter. Høringen for EF-domstolen fant sted for første gang mandag.
Fotballhovedkvarteret forsvarer deres rett til å arrangere klubbkonkurranser på det gamle kontinentet og den resulterende fortjenesten fra salg av lukrative markedsførings- og TV-rettigheter.
SE OGSÅ: Football Superliga vs UEFA og FIFA før ECJ
UEFA-representant Donald Slater argumenterte for en jury på 15 personer at Superligaen, skapt utelukkende for de rikeste klubbene, var «et lærebokeksempel på et kartell». Han påpekte at å tillate Superligaen ville føre til opprettelsen av mer sammenhengende ligaer, inkludert i andre disipliner, og føre til kollapsen av det flere tiår gamle systemet med åpne spill tilgjengelig gjennom kvalifisering.
Han påpekte også at UEFA bruker en betydelig del av overskuddet til å promotere fotball over hele Europa, men med et spesielt fokus på de fattigste landene.
Miguel Odriozola, representant for Superleague, påpekte på sin side en interessekonflikt ved UEFA, som kombinerer de organisatoriske og regulatoriske funksjonene med de kommersielle. «Han vil aldri gå med på en konkurrent i frykt for å tape fortjeneste,» sa han, og la til at UEFA hadde styrt europeisk fotball med jernhånd i flere tiår, og avvist ethvert initiativ som kan true deres monopol.
– Den harde reaksjonen på Superligaen er fordi vi våger å kritisere UEFAs praksis og arbeidsmetoder, sa han.
I april i fjor kunngjorde 12 klubber opprettelsen av Super League, en ny fotballkonkurranse i Europa designet for å konkurrere med UEFA Champions League og samle kontinentets sterkeste sider. I begynnelsen kunne organisasjonen regne med støtte fra banken JP Morgan på fire milliarder euro, som skulle fordeles på 20 deltakere. Premiepotten i Champions League er dobbelt så liten og fordelt på 32 lag.
Dette ble møtt med sterke protester fra fans og politikere, samt en tøff holdning fra UEFA og FIFA, som truet opprørerne med strenge straffer. Fotballhovedkvarteret fikk også støtte fra EU-kommisjonen og alle 27 land i EU samt Island og Norge.
Alt dette resulterte i at ni klubber trakk seg fra prosjektet innen 48 timer, men organisasjonen, som også inkluderer Juventus, Barcelona og Real Madrid, har blitt stående og ønsker å kjempe for rettighetene deres. Først tok hun fotballhovedkvarteret i den spanske hovedstaden for retten, men sistnevnte slo fast at EF-domstolen hadde makt til å behandle saken.
I en rettssak ønsker Superligaen å bevise at UEFA og FIFA gjennom bruk av monopolpraksis opprettholder en dominerende posisjon i markedet for organisering av klubbkonkurranser i Europa. De forbyr også klubber å delta i konkurranser, noe som sies å være uforenlig med EUs regler om konkurranse mellom selskaper.
UEFA og FIFA håper på sin side at ECJ vil støtte deres standpunkt om at de lovlig kan hindre klubber i å delta i konkurranser i annen regi og straffe ikke bare organisasjoner, men også individuelle spillere for å delta i en slik konkurranse. Deres argumenter er knyttet til å bevare idrettens unike plass i det europeiske samfunnet, la alle land eller klubber delta i kampen, ikke bare utvalgte og inviterte, og finansiere fotball for barn og ungdom, med et spesielt fokus på de minst velstående landene.
Dommen er ventet om noen måneder, trolig allerede i 2023. Dette sies å være den viktigste sportsdommen siden den berømte Bosman-loven, som revolusjonerte overgangsmarkedet verden over i 1995.
En avgjørelse som er ugunstig for UEFA og FIFA kan også gi et slag for Den internasjonale olympiske komité (IOC), som så langt har motstått ideen om å organisere «private» spill.
MC, PA
Gå til Polsatsport.pl
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»