Vi lever i det absurdes røyk, og staten, i stedet for å likvidere den, brenner ovnen. Dette er hva som skjer når sunn fornuftspolitikk vinner.
Fra starten av hadde handelsrestriksjonen flere motstandere enn tilhengere. Vi minner om at den fra 2018 var i kraft to søndager i måneden og fra 2020 hver søndag med få unntak i løpet av et år. Selvfølgelig, som med alt, var politikk viktig. Solidarność-fagforeningens idé ble støttet av PiS, en 2-årig overgangsperiode ble lagt til for å lindre noe av misnøyen til den mindre radikale delen av velgerne, og som et resultat er det hva det er. Polakkene måtte venne seg til det i to år. Jeg tror ikke de ble vant til det.
Tilsvarende restriksjoner gjelder i flere europeiske land, men det er ingen enhetlig praksis her. Tyskland, Østerrike, Sveits og Norge har fullstendig forbudt handelen. Noen land har delvise restriksjoner, andre har ingen.
Reglene er til for å bli brutt
La oss nå sette meningen med denne loven til side for et øyeblikk. Og la oss fokusere på det vi virkelig er gode på som nasjon. Så i kampen mot systemet som er i blodet vårt. Hvis det er regler, handler det ikke om å adlyde dem, det handler om å adlyde dem. Vår tradisjon suges inn av morsmelken, splittelser, kommunisme, mangel på stat og følelsen av at landet tilhører oss. Han var alltid deres. I så fall er det ikke noe galt med juks. Snarere er det en grunn til å være stolt og glorifisert over at vi fikk dem til å føle seg som en hest.
Slik var det selvsagt med handelsforbudet. De to årene med overgang gikk raskt og ganske smertefritt, 2×2-systemet fungerte bra etter min mening. Ansatte hadde tid til å hvile, folk – til å handle.
Til postkontoret, togstasjonen, utleiestasjonen…
Men så begynte det. Det ble perfekt beskrevet av Grzegorz Ułan i teksten hans. Spillet er i full gang og det er ingen ende i sikte. Żabka er ledende på å omgå regelverk, men andre nettverk er ikke verre. Først ble butikkene til postkontorer, hvor man kunne levere eller hente en pakke. Regjeringen endret regelverket slik at minst 40 prosent måtte nås. månedlig inntekt. Og postkontorene i butikkene har forsvunnet.
Men det var andre freaks. Utleie av sportsutstyr. begravelsesbyrå. Bensinstasjon. Og til og med en bussholdeplass.
… Og nå til lesesalen
Den siste hiten er Reader Club. Følgelig er det allerede rundt et dusin slike butikker åpne på søndager. Dette er franchisetakere, så de kan drive forskriftsmessig dersom eieren står bak pengene. Og det gjelder for små bedrifter. Det blir verre for de store. Men hvis det ikke er en butikk, men en lesesal – kan som regel andre ansatte jobbe der også. Dette skjer i en av Carrefour Polska-filialene i Warszawa. På kontoen står et bord med noen bøker og en lapp om at de kan lånes eller byttes.
Viktigere er at bestemmelsen som lar deg selge på søndag sier: «kommersielle virksomheter i virksomheter som driver med kultur, sport, utdanning, turisme og fritid». Og det er ingen ord om omfanget av denne aktiviteten. Derfor ble det lagt til en sats på minst 40 prosent på postkontorene. inntekt på denne kontoen.
Arbeidstilsynet har selvfølgelig varslet at det vil starte tilsyn. Men postkontorene i butikker ble også bøtelagt, og da ble alle saker tapt i retten, og det måtte bare en regelverksendring til.
Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan det blir i dette tilfellet. Vil de fremstå som leselige i større butikker? Det er alltid plass til to lenestoler, en bokhylle og en kaffetrakter. Og det virker ikke som en stor pris å betale for å kunne tjene penger på den syvende dagen i uken.
Og hvis det går galt, er det andre ideer. Głos Wielkopolski skrev om at Geronimo Martins eller Biedronka lurte på om hans valgte fasiliteter ikke får lov til å fungere som medisinske fasiliteter på søndag. Juridiske analyser pågår. Dino-markeder bør på sin side inkludere utleie og leasing av sportsutstyr og drift av kulturanlegg i deres aktivitetsvedtekter.
vil det noen gang ta slutt
Solidarnosc ønsket et handelsforbud. Og jeg forstår det, som en fagforening burde den kjempe for rettighetene til sine arbeidere. Inndelingen i to frisøndager og to arbeidssøndager var et lykkelig medium. Eller rettere sagt, et råttent kompromiss. Kanskje ingen var helt fornøyd, men alle fikk det de ville. arbeider – hvile. Eiere og kunder – muligheten til å handle. Ingen måtte rote rundt, bøye reglene, manøvrere og jukse. Men i stedet for å forlate noe slikt, måtte skruen strammes.
Ifølge nyere forskning på søndagshandel er 35 prosent. Rundt 55. For resten spiller det ingen rolle. Personlig hater jeg det når meningsmålinger avgjør politikk. Og slik har det vært i vårt lands historie. Jeg drømmer at sunn fornuft vil avgjøre. Og jeg håper at han en dag vil triumfere i denne saken. For øyeblikket har vi en gråsone. En stor gruppe av vår nasjon som manøvrerer i utkanten av loven er i blodet, og det er godt for generasjoner som kommer til å kunne tenke og handle annerledes.
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»