Gass strømmer allerede til Polen gjennom gassrørledningen Baltic Pipe

Lørdag 1. oktober, med starten på det såkalte gassåret, startet gassimporten gjennom gassrørledningen Baltic Pipe. Dansk gass skal strømme til Polen i løpet av de første driftsdagene. Gassrørledningen vil operere med begrenset kapasitet i rundt to måneder.

Inntil videre vil PGNiG være den eneste brukeren av Baltic Pipe-systemet. Selskapet kjøpte det meste av gassrørledningens transportkapasitet, som til slutt vil utgjøre 10 millioner kubikkmeter. årlig. PGNiG vil importere gass fra egen produksjon på norsk sokkel og gass kjøpt fra andre produsenter.

Gassrørledningen er en felles investering av gassoverføringsnettoperatører fra Polen og Danmark – Gaz-System og Energinet. Gaz-System eier og driver delen som begynner på kysten av den danske øya Sjælland og fører til Polen på bunnen av Østersjøen.

Byggingen ble fullført i 2022, med unntak av to seksjoner i Danmark, hvor arbeidet ble innstilt i flere måneder i 2021 på grunn av tilbakekall av miljøtillatelser. Derfor bør systemet kun brukes med delvis kapasitet de første månedene. Som bemerket av Tomasz Stępień, president for Gaz-System, under den offisielle åpningen, skal gassstrømmen være på nivået 200 000 fra lørdag. kubikkmeter i timen med en nominell kapasitet på over 1 million kubikkmeter. i en time.

Ifølge siste informasjon fra Energinet skal byggingen av disse strekningene være ferdigstilt i oktober og testet i november. Energinet forventer at Baltic Pipe-systemet når full kapasitet innen utgangen av november. De første driftsdagene vil imidlertid gassrørledningen ikke frakte noe gass fra norsk sokkel til Polen. Som Energinet meldte, er per 1. oktober ikke alle tester av den utvidede Nybroterminalen, som skal motta gass fra norske forekomster, gjennomført. Forsinkelsen er omtrent en uke. Derfor pumpes dansk gass til Polen foreløpig.

Baltic Pipe: 30 år med forsøk på å hente norsk gass

De første konseptene som pekte på Norge som en potensiell gasskilde dukket opp i 1991, men det var først i 1997 at norske selskaper tilbød gassleveranser til Polen via Tyskland, om enn i praksis omvendt. Nordmennene skulle forsyne Tyskland med gass, mens Polen skulle ta imot russisk gass fra gassrørledningen Yamal, som da var under bygging. Den polske regjeringen forsøkte imidlertid å sikre direkte forsyning via en spesialbygd gassrørledning.

Den 3. juli 2000 undertegnet statsministrene i Polen og Norge, Jerzy Buzek og Jens Stoltenberg, en erklæring om at begge regjeringer «tar til etterretning de pågående handelsforhandlingene mellom partene med sikte på å selge Polen under en midlertidig kontrakt, som forutsetter leveranser. på 5 milliarder kubikkmeter per år, som kan danne grunnlag for byggingen av en ny gassrørledning fra norsk kontinentalsokkel til den polske østersjøkysten for dette formålet.» I uttalelsen «hilste begge regjeringer» hensikten om å signere velkommen. en tilsvarende kontrakt.

Danmarks DONG ble med i handelssamtalene mellom PGNiG og Statoil. I juli 2001 ble PGNiG og DONG enige om å levere 16 milliarder kubikkmeter. av dansk gass i 8 år fra 2003. Samtidig ble det enighet om å danne et konsortium for bygging av en gassrørledning fra Danmark til Polen over Østersjøen, kalt Baltic Pipe. Partene understreket at norske gassprodusenter som forhandler om en avtale med PGNiG kan slutte seg til konsortiet.

Den 3. september 2001 ble det i Oslo, i nærvær av statsministrene Buzek og Stoltenberg, signert en kommersiell avtale mellom PGNiG og fem norske selskaper: Statoil, Norsk Hydro Produksjon, TotalFinaElf Exploration Norge, Norskeshell, Mobil Exploration Norge. Kontrakten ga levering av 74 milliarder kubikkmeter fra Norge til Polen. Naturgass 2008-2024. I følge dette skal 2,5 milliarder kubikkmeter leveres til Polen i 2008. gass, bør tilførselsvolumet økes systematisk for å nå nivået på 5 milliarder kubikkmeter i 2011. årlig. Ifølge statsministrene har avtalen banet vei for bygging av en ny gassrørledning.

I desember 2003, etter diskusjoner med Statoil, kunngjorde PGNiG at begge parter var enige om at det ikke var noen grunn til å implementere avtalen fra september 2001. Det polske selskapet annonserte at Statoil har til hensikt å levere gass til både Polen og Skandinavia. Men på grunn av manglende evne til å selge 3 milliarder kubikkmeter. Gass årlig til de skandinaviske markedene og manglende evne til å gi ytterligere 5 milliarder kubikkmeter til det polske markedet. årlig ble de grunnleggende økonomiske forutsetningene for prosjektet ikke oppfylt. På det tidspunktet var Yamal-traktaten i kraft, ifølge hvilken PGNiG måtte motta minst 8,7 milliarder kubikkmeter. Russisk gass i ta-eller-betal-formelen.

I mars 2016 annonserte gasstransmisjonssystemoperatørene fra Polen og Danmark – Gaz-System og Energinet – offisielt at de i fellesskap undersøker mulighetene for å koble sammen de polske og danske transmisjonssystemene via gassrørledningen Baltic Pipe og har til hensikt å utarbeide en mulighetsstudie. Innen utgangen av året.

I de påfølgende årene ble ytterligere faser av investeringsprosessen gjennomført og de endelige investeringsbeslutningene ble tatt av operatørene i november 2018. Byggingen ble fullført i 2022, med unntak av to seksjoner i Danmark, som ble arbeidet med i 2021, suspendert i flere måneder på grunn av kansellering av miljøtillatelser. På grunn av denne forsinkelsen vil Baltic Pipe-systemet starte i drift 1. oktober 2022 med begrenset kapasitet og vil bruke deler av det danske systemet. Ifølge de siste opplysningene fra danskene skal rørledningen være fullt utnyttet etter ferdigstillelse av forsinkede anleggsarbeid av danskene i slutten av november 2022.

Foto www.baltic-pipe.eu