Naturgass for Polen. Eksperter: «Vi må be tyskerne om støtte»

Den europeiske union planlegger å bruke mekanismer som vil tillate intervensjon i gassmarkedet. Dette for å bidra til å komme gjennom den kommende vinteren og stoppe Russland fra å manipulere gassprisene. Innføring av et gasspristak er tatt i betraktning og energi og beskatning av overskudd fra energiselskaper. Med dette ønsker EU å stoppe galoppen i strøm- og gassprisene forårsaket av Kremls politikk.

Samtidig nesten hele Europa begynner å spare energi. I Tyskland er det blant annet obligatorisk senking av temperaturen i alle offentlige bygg til 19 grader Celsius fra september. Myndighetene forbød også oppvarming av vann i innendørs og utendørs bassenger. En lignende beslutning ble tatt av Danmark om å holde temperaturen i offentlige bygninger på 19 grader. Den trer i kraft 1. oktober.

Polen har ennå ikke bestemt seg for å ta slike skritt. Klimaminister Anna Moskwa kunngjorde nylig at det ikke er noen planer for implementering i Polen obligatoriske grenser for energiforbruk. Samtidig forsikrer regjeringen om at den er forberedt på den kommende vinteren. Baltic Pipe skal etter planen komme på markedet i september. Våre gasslagre er fulle, men samtaler med nordmennene om gasskontrakter for Baltic Pipe er fortsatt forretningshemmeligheter.

Eksperter spurt av money.pl mener myndighetenes forsikringer mindre og mindre. Ifølge dem er dagens situasjon mer en fortryllelse av virkeligheten.

Scenarioet om at Polen må be tyskerne om hjelp til å sikre gassforsyninger blir mer og mer sannsynlig. Dette kan ikke bare være nødvendig på grunn av kontrakter som ikke er inngått for Baltic Pipe, men fremfor alt på grunn av manglende implementering av vår regjering av en fornuftig gassbrukspolitikk – mener Robert Cheda, en ekspert ved Fundacja im. Kasimir Pulawski.

Han legger til at i stedet for energispareprogrammer i Polen har vi en merkelig kjedereaksjon. Etter hans mening begynner situasjonen å bli så alvorlig at energikrisen vil ramme andre bransjer direkte.

Det verste er at det ikke ble trukket noen konklusjoner fra denne situasjonen, for å forhindre lignende hendelser i fremtiden – sier Robert Cheda.

Resten av artikkelen under videoen

I mellomtiden, som det tyske Handelsblatt nylig skrev, ble Polen inntil nylig ansett som det land som presterte best når det gjelder energisikkerhet. Mangelen på ferdige kontrakter med nordmennene gjorde imidlertid at denne problemstillingen ble et stort spørsmålstegn.

Det tyske avisen minnet om at blant annet på grunn av at PGNiG ikke kjøpte riktig mengde gass til Baltic Pipe, I dag har Polen ingen plan B for å «forsyne både innbyggerne og industrien med gass».

Avisen påpekte også at noe utenkelig kan skje i Polen snart – vi må «be Tyskland om hjelp og søke energistøtte fra dette landet, som har blitt skjelt ut for sin gassavhengighet av Russia Daily».

Av denne grunn falt også gassforsyningen til Polen fra vest (via snuoperasjonen i Lasów på den polsk-tyske grensen) betydelig. Gass måtte tas fra lagertankene.

Denne metoden for å administrere lagringsressurser har alltid vært brukt, men det skjedde på et tidspunkt da gassen nådde Polen uten problemer. Dagens situasjon er imidlertid annerledes. På dette punktet er det verdt å stille spørsmålet: Siden vi allerede bruker gass fra lagring, hvordan skal vi fylle på disse forsyningene? Hvor kan vi få tak i dem? – undrer Marek Kossowski, tidligere president i PGNiG.

Etter hans mening er det også mulig at vi må be våre vestlige naboer om hjelp til vårt lands gassforsyning i fremtiden.

Ifølge våre samtalepartnere er vår situasjon så vanskelig at vi, i stedet for å inngå allianser, stadig havner i konflikter, og som et resultat er vi helt alene.

I mellomtiden utvikler andre et nært arbeidsforhold. De tyske og tsjekkiske statsrådene signerte en avtale om gassforsyning i juli. De ble enige om solidariteten til landene deres i tilfelle avbrudd i gassforsyningen fra Russland.

Om nødvendig hjelper vi hverandre – skrev de i uttalelsen.

En lignende avtale, om enn på et høyere nivå, ble også nylig signert mellom Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Olaf Scholz. Som et resultat skal det bygges en forbindelse i løpet av de kommende ukene som gjør det mulig å levere gass fra Frankrike til Tyskland om nødvendig.

I denne sammenheng skal det legges til at Tyskland i august meldte at man også hadde kommet til enighet om gassleveranser med nordmennene. Kansler Scholz kunngjorde på Twitter at «Norge har økt gassproduksjonen for Tyskland. Det vil hjelpe oss å komme oss gjennom vinteren.»

I den situasjonen vi var i den eneste livlinen for oss er Unionen. Det er derfor i vår interesse at vi insisterer på å opprette en mekanisme innenfor EU for å hjelpe de landene som vil møte de største problemene med gassforsyning. Problemet er at vi egentlig ikke bryr oss – sier Marek Kossowski.

dr hab Selv Robert Zajdler fra Zajdler Energy Lawyers & Consultants utelukker ikke at vi må kjøpe ytterligere gassvolumer. Det vil imidlertid etter hans mening skje innenfor rammen av prinsippet om europeisk solidaritet. – Europa står overfor en alvorlig utfordring, og vi bør alle være klar over dette og ta hensyn til behovet for å spare energi, inkludert gass – understreker han.

Etter hans mening begrenser de høye naturgassprisene naturlig nok forbruket. – Hvis Du trenger et tydelig signal om at du må sparefordi en slik mobilisering kan unngå de verste scenariene, hevder han.

Marek Kossowski legger til at spareprogrammet også er en av kildene til å balansere gassmarkedet. – Dessverre begynner bedrifter å redusere forbruket uansett, noe som skyldes drastisk høye gasspriser og politikken til PGNiG, som ved å øke gassprisene for bedrifter brutalt reduserer forbruket deres – bemerker vår samtalepartner.

Ifølge Mariusz Patey, en ekspert fra Warszawa-instituttet, er Sentral-Europa for tiden i en mye vanskeligere situasjon enn andre regioner. Dette skyldes hovedsakelig den historiske fortiden.

Under den kalde krigen måtte landene i Vest-Europa sikre forsyninger av energiressurser fra andre retninger enn øst. I sin tur har hele Sentral- og Øst-Europa naturlig blitt avhengig av infrastrukturen og logistikken til gassforsyninger fra Russland. Hele regionen står for tiden overfor en stor utfordring om hvordan man skal bryte dette monopolet – sier eksperten.

Samtidig påpeker hun at Russland dyktig utnytter det faktum at land i Europa har ulike tilnærminger til trusler knyttet til sin politikk.

Han er en annen av våre samtalepartnere som mener det I et pessimistisk scenario kan det skje at både Polen og andre land i vår region – spesielt Tsjekkia og Slovakia – de må be Tyskland om støtte i gassforsyningen.

I utarbeidelsen av dette materialet sendte vi spørsmål til Klimadepartementet og PGNiG. Vi spurte om det var reelt at Polen måtte be Tyskland om hjelp i vinter. Vi ønsket blant annet å vite hvor mye gass fra Norge som vil bli levert til Polen gjennom Baltic Pipe i år og om Polen allerede bruker gassreservene som er akkumulert for vinteren.

Som svar fortalte selskapets pressekontor at om lag 3,2 milliarder kubikkmeter gass for tiden er lagret. I tillegg «brukes gasslagertanker ikke bare til å skape reserver for oppvarmingsperioden, men også for å kontinuerlig balansere overføringsnettet. Som et resultat svinger flaskehalsnivået litt selv i sommersesongen».

Ifølge selskapet vil ikke nedstengningen av Nord Stream 1 direkte påvirke muligheten for gassleveranser fra Tyskland til Polen. «Siden Nord Stream 1 stoppet, har gass fortsatt å strømme, og reduksjonen i transportvolumer er et resultat av manglende økonomisk attraktivitet i denne retningen på grunn av høye priser på vesteuropeiske markeder. – melder selskapet.

Han legger til at i tillegg til lagring inkluderer den nasjonale gassforsyningsbalansen: innenlandsk produksjon, gasskjøp fra EU-land, LNG-import og fra oktober 2022 med lanseringen av Baltic Pipe også egen produksjon fra utenlandske forekomster.

PGNiG informerer også om at gassforbruket er lavere i år, noe som skyldes høye gasspriser.

Det statlige selskapet understreker også at vi i Norge har gass fra egne forekomster og på kontrakter med selskaper som Lotos Norge, Orsted, Aker BP. Selskapet forsikrer at det hele tiden snakkes om nye kontrakter, men understreker at «forhandlingsprosessene er en forretningshemmelighet». Det står i I år skal rundt 800 millioner kubikkmeter gass nå Polen via Baltic Pipe.

I følge PGNiG er ikke ovenstående artikkel fra den tyske avisen en grundig analyse og oppgaven som er lagt frem i den er feil.

«PGNiG har en gassforsyningsportefølje som garanterer full dekning av innenlands drivstoffbehov i fyringssesongen 2022/2023. Denne porteføljen inkluderer innenlandsk produksjon, LNG-leveranser til Świnoujście og Klaipeda, Baltic Pipe-leveranser (egen produksjon og leveranser under kontrakter med andre produsenter som opererer på norsk kontinentalsokkel), samt lagre i gasslagre», sier selskapet With.

Agnieszka Zielińska, journalist på money.pl