Til tross for sin unge alder har Paweł Chrupałła allerede mye erfaring bak seg. Over et dusin kamper i den norske ligaen, kamper for to lands ungdomslag, et mål rett fra PlayStation og… et oppgjør med en kjent trener. La oss innse det, ikke alle tenåringer kan male fortiden sin så levende. Derfor sørget vi for at den nye Wisła Płock-spilleren ville dele i det minste noen av utenlandseventyrene sine med oss. Han fortalte for øvrig om nordmenns syn på Bodo/Glimt-laget, som Lech Poznań skal ta revansj med i 1/16-finalen i Conference League torsdag. Vi inviterer deg.
Maciej Szełęga: Jeremy Sochan sier han spiller for det polske landslaget, men faktisk er han en verdensborger. Ville du også tillagt deg selv disse ordene etter år i utlandet?
Paweł Chrupałła (Wisła Płock midtbanespiller): Godt sagt, delvis ja. Jeg dro til Norge ganske ung og tilbrakte de viktigste årene av livet mitt der. Men jeg ble født i Polen og beslutningen om å forlate var opp til foreldrene mine og forårsaket av jobb. Som ung gutt hadde jeg absolutt en stor utfordring foran meg. Det var 2013 og jeg husker det veldig godt, jeg var bare 10 år gammel og da måtte jeg lære et nytt språk, bytte miljø og skole – det var et stort sprang. Faktisk hjalp fotballen meg mest. Alvor. Sport var sannsynligvis den beste måten å akklimatisere seg og få nye venner. Jeg brukte mye tid på banen og skjønte raskt at jeg ville gjøre det profesjonelt. Når jeg kommer tilbake til emnet, føler jeg meg som sagt først og fremst polsk.
Da du ga et intervju til vertene for «Scandinavian Football»-fansiden i 2021, var du ikke sikker på hvilke nasjonale farger du så fremtiden din i. Spesielt siden rekorden din i ungdomslagene ser ganske interessant ut. To kamper for Polens U-17-landslag, to for Norges U-18-landslag og til slutt en retur til å spille med en ørn på brystet på U-20-landslaget.
Nå kan jeg si ærlig – hvis det var en offisiell innkalling, ville jeg ikke nektet å spille for det første polske landslaget. Det er et av målene jeg ønsker å oppnå i min karriere.
Likevel endte din første treningsleir i det polske ungdomslaget i skuffelse…
Jeg var kanskje 16 eller 17 da, så det hører fortiden til for meg. I det norske ungdomslaget fikk jeg derimot en konkret plan og et klart definert antall minutter. Jeg savnet det litt i det polske laget. Spesielt at jeg etter noen år i utlandet fant en treningsleir.
Tror du etter all denne tiden det fortsatt er noe norsk i deg?
Jeg nærmer meg det annerledes, en reise til et annet land er fremfor alt en ny opplevelse. Jeg er ung, har allerede levd livet mitt og klarte å finne ut av min egen holdning til livet i fred. Hvis jeg ikke hadde reist i så ung alder, hadde jeg nok vært redd for min første flytting til utlandet. Og ja – jeg nølte ikke med å reise tilbake til Polen da det dukket opp et hyggelig tilbud.
Overrasket nivået på polsk fotball deg? Hvordan er vår Ekstraklasa i forhold til den norske Eliteserien?
Jeg har mer eller mindre funnet ut hvordan det ser ut her. I Wisła ble jeg imidlertid overrasket… et veldig høyt tempo på trening. Det sies vanligvis at polsk fotball utmerker seg på dette området, men jeg følte det ikke her. Kanskje fordi jeg kom tilbake etter en lang helsepause. Det var også litt av en utfordring. Imidlertid ser jeg generelt flere likheter enn forskjeller. Begge ligaene er for eksempel veldig fysiske.
I mellomtiden kom det vel også nyheter fra Polen fra Torgil Gjertsen. Dette er en tidligere Wisła Płock-spiller du møtte i Kristiansund BK.
Han husket «k»-ordet perfekt, men han tok også med seg noen andre ting fra Płock. Han fortalte meg at han har det bra her, men noen ting har blitt vanskeliggjort av pandemien. Likevel berømmet han hans fysiske forberedelse i Polen. Og faktisk, da jeg møtte ham første gang, skilte han seg ut i den forbindelse. Men det mest interessante er at vi snakket om Wisła Płock før noe tema om lånet mitt kom opp. Jeg tror det var et tegn.
Treneren hennes i Rosenborg var Age Hareide, som beseiret Adam Nawałkas lag med det danske landslaget i 2017. Da tapte vi 4-0. Trenerens senere retur til Rosenborg kom som en stor overraskelse, men alt så ikke ut til å gå som det skulle.
Jeg husker dette spillet! År senere så Age Coach meg ikke i Rosenborgs førstelag lenger, selv om det interessant nok så veldig annerledes ut da vi begynte å jobbe sammen. Etter min mening manglet forholdet vårt riktig kommunikasjon og, viktigst av alt, ærlighet.
En serie lån, først til tredjerangs norske Stjørdals-Blink (2021) og deretter til nevnte Kristiansund (2022). Innimellom en uheldig skade og flere måneder uten kamp. Var det en vanskelig tid for deg?
Jeg vil si det. Jeg ville at ting skulle være klart uten alt oppstyret med å bli draftet inn i reservene, så til Rosenborgs juniorer og til slutt tilbake til a-laget. For en gutt som nettopp har startet sitt voksne fotballeventyr, ble det bare for mye. På et tidspunkt sa jeg til meg selv: «I dag trener jeg, men i morgen vet jeg ikke hva som egentlig kommer til å skje.» Uansett fikk jeg sjansen til å debutere kun fra Hareides etterfølger – Kjetil Rekdal. Da han tok over laget for et drøyt år siden, begynte han å trekke inn mange talentfulle spillere i laget.
Etter det jeg forstår trivdes også en stor snikskytter – Casper Tengstedt – under hans ledelse. Vi må ta det med oss fordi du hadde muligheten til å se starten på hans spektakulære eventyr i Norge. Gjesten scoret 15 mål på 14 ligakamper, ga flere assist og kom snart til Benfica for €7 millioner. Så han ut som en bukk fra starten av?
Riktignok trente jeg bare med ham i to-tre uker, men han fanget meg virkelig. Han posisjonerte seg dyktig og var i stand til å overliste en forsvarsspiller. Han leker godt med kroppen, slike ting er ofte viktigere enn skyteinstinkt. Og han var også på et veldig bra nivå. Han er også en veldig intelligent spiller på banen, som treneren vår har understreket ved flere anledninger.
Til og med utenfor banen?
La oss bli stående (ler). Fotballmessig er de syv millioner euroene en grei pris for ham.
Din felles lagkamerat Erlend Reitan innrømmet imidlertid at du har den beste venstrefoten i Rosenborg. Omtrent samtidig skapte målet ditt mot Tromsø en del oppsikt. Hvordan skjedde det at et frispark ble tildelt en tenåring som nettopp hadde blitt med på laget på slutten av kampen?
Jeg var heldig at eldre spillere kjente meg fra trening. Jeg har vært i Rosenborg siden jeg var 17 og har gått mange treninger sammen. Der trente jeg til gjengjeld ofte frikast etter timen. Etter en tid, i garderoben, ble det akseptert at, som de sier, «jeg kan slå». Da jeg vant frisparket, ropte keeperen vår Andre Hansen på treneren om å la meg skyte. Det var spesielt fordi uten støtten fra de eldste ville jeg aldri ha tatt denne ballen. Spesielt at det i Rosenborg er noen gjester som har veldig formfulle føtter, som Markus Henriksen, som hadde et interessant eventyr i England.
Det målet er sannsynligvis et av de vakreste øyeblikkene i karrieren din så langt. I Rosenborg-fansens øyne var det den nest vakreste hiten i 2022, noe som ble bekreftet av den offisielle avstemningen. Følte du at anerkjennelsen økte etterpå?
Ærlig? Jeg trodde det skulle gå nedover etter det målet. Det var mitt første mål på et så høyt nivå, rett fra et frispark. Jeg fikk litt selvtillit og håpet på flere muligheter, men til slutt var det beste alternativet for meg et lån. Når det gjelder popularitet, fikk jeg mange meldinger fra Rosenborg-fans, men også fra Polen. Det var veldig hyggelig for meg fordi jeg pleide å føle meg mer verdsatt i utlandet enn i Polen.
For å komme tilbake til det aktuelle temaet, har du noen råd til Lech foran andre etappe mot Bodo/Glimt? Du spilte inn en forestilling med de nåværende toerne fra Norge i Kristiansunds farger.
Glimt er veldig sterkt som lag. Hennes styrke er teamarbeid. Det vil alle i Norge fortelle deg. Vi spilte ganske lavt mot dem, og de klarte fortsatt å treffe oss smertefullt. Det endte med 0:5. Laget mitt på den tiden kjempet imidlertid om nedrykk, for å være ærlig – for oss var spill med rivaler som var på midtbanen eller på nedrykkssonen mye viktigere for oss.
OK, prioriteringer. Kanskje trenerne advarte deg om en viss Bodo/Glimt-spiller? Jeg mistenker at Amahl Pellegrino (nåværende Norgesligaens toppscorer) og Hugo Vetlesen (MVP i forrige sesongs Eliteserien) er de tøffeste utfordrerne i hele ligaen.
Ja, vi har fått retningslinjer for dette. Men det verste er at når du spiller mot Bodo/Glimt og du vil doble en spiller, tar en annen spiller av tilsvarende kvalitet umiddelbart hans plass. Vi ga absolutt mye oppmerksomhet til vingangrepene deres, der Pellegrino gjør en god jobb. I tilfellet Lech var det en annen vanskelighet – kunstgress på Aspmyra. Nå som Poznań er over det, kan det bare bli bedre.
I Kristiansund-laget møtte du også Faris Pemi Moumbagne – den nåværende Bodo/Glimt-spilleren. Hvordan er denne spilleren?
Hans viktigste styrker er hurtighet og styrke, som han stolte på under det meste av treningen. Han er vanskelig å skjule, slik tilfellet er med mange afrikanske spillere. Du må ha sett Datro Fofana bli forfremmet i Norge? Faris er en lignende type spiller. Jeg husker at han vakte oppsikt i Kristiansund. Han var en solid spiss, han scoret noen viktige mål for oss.
I SAMTALE MED MACIEJ SZEŁĘGA
MER OM PAWEL CHRUPALLE:
Foto. 400mm.pl, Wisła Płock Press Office, Rosenborg YouTube-kanal
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»