Karbownik, Steinhoff: Baltic Pipe – fakta og myter

Det bør være første fase av investeringen og bane vei for norske gassfelt. Resultatet av avtalen var erklæringen fra statsministrene i Polen, Jerzy Buzek, og Danmark, Poul Rasmussen, 2. juli 2001, som sa: «Vi støtter fullt ut ideen om å koble det danske rørledningssystemet med det polske. ett system. Baltic Pipe skal sikre gassforsyningen fra Nordsjøen til Polen og dermed til resten av Sentral- og Øst-Europa. Vi ønsker også at Norge ønsker å bli med i Baltic Pipe-konsortiet.»

Den ovenfor siterte felleserklæringen fra statsministrene i Polen, Jerzy Buzek, og Norge ga støtet til samtaler med norsk side, det vil si mellom PGNiG og det norske forhandlingsutvalget for naturgass GFU (i praksis: Statoil). Jens Stoltenberg. Samtalene med norsk side varte til slutten av juli 2001. Som et resultat ble en handelsavtale mellom PGNiG og GFU, som representerer Statoil, signert 3. september 2001 i Oslo i nærvær av statsministrene Buzek og Stoltenberg. Den sørget for levering av 74 milliarder kubikkmeter. Gass i 2008-2024 direkte fra norske forekomster via en rørledning lagt langs havbunnen til den polske østersjøkysten og i andre del via Danmark og Baltisk rør til den polske kysten ved Niechorze.

Et spørsmål om pris

Det skal bemerkes at gassprisene i 2001-2002 var svært like i henhold til gassprisformlene inkludert i Yamal- og Norge-kontraktene. Forskjellen var $2-3. til fordel for Yamal-traktaten ex Lwówek Śląski. og lokomotiv Niechorze.

Signeringen av handelsavtalen ble ledsaget av en uttalelse fra begge statsministrene. Det heter blant annet: «Vi hilser signeringen av en avtale mellom PGNiG og dets norske partnere velkommen for langsiktig gassforsyning fra Norge til Polen.» Det vil også bidra til å diversifisere kildene til naturgassforsyninger til Polen i fremtiden i samsvar med forutsetningene i den polske energipolitikken. Avtalen legger til rette for bygging av en dedikert gassrørledning fra Nordsjøen til Polen. En slik rørledning kan bli en del av gassforsyningssystemet for hele Østersjøregionen.»

Tilstand: reforhandling av Yamal-traktaten

PGNiGs kommersielle avtale med Statoil, inngått 3. september 2001 i nærvær av statsministrene fra begge regjeringer, ble godkjent 26. september 2001 av representantskapet og deretter av generalforsamlingen for PGNiG-aksjonærene. Alt som krevdes var ratifisering, som skulle bestå i å varsle norsk side innen 31. desember 2002 om at PGNiG oppfylte vilkårene for implementeringen. Hovedbetingelsen som polsk side måtte oppfylle var reforhandling av Yamal-traktaten og reduksjon av gassvolumet fra Russland til det polske markedets faktiske behov, tatt i betraktning danske og norske forsyninger.

Det skal bemerkes at forsøk på å reforhandle Yamal-traktaten har blitt gjort tidligere. Grunnlaget var den russiske tilbaketrekningen fra byggingen av den andre grenen av Yamal-gassrørledningen. Dette spørsmålet ble tatt opp av undertegnede visestatsminister og økonomiminister Janusz Steinhoff i et brev datert 2. oktober 2000 til visestatsminister i regjeringen i den russiske føderasjonen Viktor Khristenko. Det ble også tatt opp under samtalene i april 2001 mellom de to visestatsministrene i Moskva og under samtalene mellom undertegnede viseminister Andrzej Karbownik 15. mai 2001 i Moskva og viseenergiminister Ustiuzhanin Stefanowicz.