Et forskningsinstitutt lanserer et globalt fond for å eliminere tidligere utslipp av klimagasser.
En ny midten med base i Norge, startet i går, Finansiering av forskning på teknologier som kan fjerne klimagasser fra atmosfæren og havet.
Mens du leser dette, dyrkes verdens første alger for å eliminere CO. å absorbere 2 før de begraves under havbunnen, plantes de i havet utenfor Trondheim i Midt-Norge.
Dette prosjektet er en del av en familie av teknologier for å redusere klimaendringer som SINTEF, en av de største uavhengige forskningsorganisasjonene i Europa, nå ber aktører over hele verden om å bidra til.
Vi snakker om teknologier som fjerner klimagasser fra naturlige hav og atmosfæriske sykluser.
Start på klimatoppmøtet COP26
Forskning på dette området er for tiden sterkt underfinansiert, men det er avgjørende for å nå klimamålene.
For å fremme forskning på disse teknologiene lanserer SINTEF et globalt «klimafond» på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. SINTEF investerer 21 millioner kroner i fondet og ber eksterne givere om bidrag.
Nødvendig i henhold til scenariene
Bakgrunnen for dette initiativet er at selv store reduksjoner i menneskeskapte utslipp ikke er nok til å dempe klimaendringene fullt ut. Reduksjoner alene vil ikke begrense den globale oppvarmingen til halvannen grad.
Mennesker har allerede sluppet ut så mange klimagasser at vi under alle realistiske scenarier også må «suge opp» betydelige mengder CO. 2 tidligere sluppet ut fra atmosfæren og havet.
en marked Ny – født trenger jordmor
Store aktører som Microsoft fremmer for tiden etableringen av et fremvoksende marked for teknologiene vi trenger. Selskapet har forpliktet seg til store pengesummer for å kjøpe teknologi som er i stand til å «gjenvinne» drivhusgassene det har sluppet ut over mange år.
– Det er imidlertid for få av disse teknologiene, og de eksisterende er enten utilstrekkelige eller for småskalaer, sier Alexandra Bech Gjørv, administrerende direktør i SINTEF. – Det er også mangel på økonomisk støtte til studier som kan fremme og markedsføre de mange tenkelige, men ennå ikke realiserte teknologiene på dette området, sier hun.
I likhet med sistnevnte undersøker den at veldedige organisasjoner, bedrifter og givere rundt om i verden nå vil få muligheten til å forsørge seg selv ved å skyte inn kapital i det nyetablerte fondet for å kompensere for sine egne utslipp.
En oppfordring til organisasjoner og næringsliv
Internasjonalt er Climeworks på rett vei med sin plan om å suge CO₂ direkte fra luften.
I Norge planla Fortum-selskapet å bruke kjemikalier for å fange CO. å bruke 2 avfalls- og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, og deretter binde gassen i porøse bergreservoarer under havbunnen på kontinentalsokkelen. Siden restavfall hovedsakelig er av vegetabilsk opprinnelse, produserer denne prosessen også CO. eliminert 2 naturlige sykluser.
Målet med det nyopprettede klimafondet er å finansiere studier av andre konsepter for eliminering av CO-gass. 2 allerede utstedt. Fondets midler skal brukes til å finansiere forskningen som SINTEF har ansvar for. Alt forskningsarbeid blir gjennomgått av internasjonale eksperter.
Støtte fra en stor bank
Kort tid før fondet ble lansert i Glasgow annonserte den norske banken SpareBank 1 SMN at de ville bli den første eksterne investoren her i Norge.
– Fra vårt ståsted er det en befriende følelse å kunne sette inn penger i et fond som skal finansiere målrettede klimaverntiltak så nært der vi bor, sa banksjef Jan-Frode Janson. «Alt dette tjener til å styrke vår bevissthet og legitimitet ytterligere. Vi håper at SpareBank 1 SMN blir den første til å investere i klimafondet, ta en foregangsrolle og oppmuntre andre bedrifter både i Midt-Norge og over hele landet til å bidra. Vi ser på dette som en utfordring, sier han.
Algekirkegårder
Bruk av alger i kampen mot klimaendringer er ett av tre av fem prosjekter som allerede er finansiert av fondet som utforsker mulighetene for å lage klimavennlige «kirkegårder» for alger.
– I SINTEF har vi kommet langt med å utvikle teknologier for dyrking av alger i marine anlegg, sier seniorforsker Jorunn Skjermo.
«Alger ligner på andre marine planter ved at de slipper ut CO. absorbere 2 som løses opp i sjøvann. «Men hvis vi ønsker å fjerne disse CO-molekylene 2 naturlige sykluser, må vi også forhindre re-utslipp hvis algene råtner, spiser eller brennes på en ukontrollert måte.
Grunnleggende miljøstudier om effekter på havbunnen
En måte å oppnå dette på, ifølge Skjermo, er å senke alger som dyrkes på store dyp, finansiert av klimakvoter.
«Vi snakker om dybder på mer enn tusen meter,» forklarer hun. «Selv om også her brytes algene ned og slipper ut klimagasser. Disse forblir imidlertid dype fordi vannet i de dypere lagene av havet ikke blandes med det i de øvre lagene. Men før vi alle kan dumpe alger i havet i stor skala, må vi finne metoder som garantert ikke har noen lokal negativ miljøpåvirkning på havbunnen. Det er denne siden av prosessen vi nå undersøker, sier Skjermo.
Bio – Landbruk trekull
Parallelt med disse studiene undersøker SINTEF også potensialet for å omdanne alger til et trekulllignende biokull. Dette trekullet kan være spredt på land, eventuelt i jordbruksmark og eng. Men ikke bare for å bli der uten å slippe ut CO2 . Det kan også sannsynligvis brukes til å forbedre jordbruksjord.
Et bredt spekter av teknologier
SINTEF finansierer for tiden også egne utredninger om andre alternativer. Disse inkluderer følgende:
* Ny bruk av karbon fra husholdningsavfallet. SINTEF undersøker muligheten for å bruke asken, som ligner den som produseres av Klemetsrud i energigjenvinningsanlegg, til å fange CO. å bruke 2 . Deretter bearbeides asken til betongblokker.
* CO eliminering 2 Sjøvann.Indirekte er dette den samme prosessen som brukes til å fjerne CO. benyttes 2 Luft, fordi sjøvann i seg selv er CO. iført 2 atmosfæren i løsning og fordi havene og atmosfæren er i likevekt. Prosessen SINTEF ønsker å bruke ligner på det som skjer når en brusflaske åpnes og den sprudlende væsken inni begynner å boble. Ideen innebærer å bruke vakuum og ultralyd for å fjerne CO. å frigjøre 2 som deretter er sekvestrert i dypt begravde geologiske reservoarer.
* Bruk planteplankton for å fremme karbonbinding. Planteplankton er en encellet plante som utgjør nesten halvparten av all fotosyntese på jorden. Tanken er å stimulere til akselerert vekst av planteplankton, enten ved å tilføre det næringsstoffer via pose- og rørsystemer på land eller til havs, eller ved å bringe dypt, næringsrikt vann til overflaten der planktonet er utsatt for sol. . Disse to metodene øker fangsten av CO 2 . Deretter kan planktonet enten synke til havbunnen eller samles opp for å synke eller bearbeides til biokull.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»