Da vi så gjennom norsk presse og informasjon om den norske valutaen i forbindelse med den nylige katastrofale valutakursen, kom vi over et interessant innlegg på Twitter av Rune Østgård. Han er forfatter av boken «Fraudcoin – 1000 years of inflation as politics» (originaltittel «Fraudcoin – 1000 years of inflation as politics»). Han stiller også spørsmål på Twitter om Norges Banks salg av kronen og hvilken innvirkning dette har på kroneverdien og inflasjonen.
Dette skriver Rune Østgård i sitt Twitter-innlegg om politikken til Norges Bank og sjefen Ida Wolden Bache.
Gjør Ida Wolden Bache og Norges Bank kronen om til søppelvaluta?
«Verdien av den norske kronen er i fritt fall. I løpet av det siste året har den falt med 14 % mot amerikanske dollar og med så mye som 19 % mot euro.
Samtidig utgjør den offisielle statistikken fra Statistisk sentralbyrå om prisøkninger i fjor 6,5 %. Dette er forresten en statistikk som få mennesker tror på lenger. Alle merker at prisene stiger mye mer enn det SSB forteller oss. Selv økonomer ristet på hodet av KPI.
Apropos økonomer: Norges Bank vil mest sannsynlig heve styringsrenten igjen neste uke. Det er et politisk spill der sentralbanksjefen Ida Wolden Bache står i sentrum av handlingen.
Innbyggerne forstår egentlig ikke noe annet enn at de må betale for det som skjer.»
«Jeg skal gjøre noe med det», skriver Rune Østgård
«Penger av høy kvalitet betyr at vi kan jobbe tett med andre mennesker, selv om vi ikke kjenner dem. (…) Penger av dårlig kvalitet har stikk motsatt effekt. De mistenker hverandre og gjør det vanskelig for oss å bygge kapital sammen.
Hvis vi ikke kan stole på penger i det hele tatt, som er det som skjer når de raskt mister verdi, vil sivilisasjonen bli revet i stykker på 1-2-3 måter.
Dette skjer i land med hyperinflasjon, det vil si når prisene stiger veldig raskt og ukontrollert.
Men vi oppnår også samme effekt når prisveksten er høy. Selv om den samlede prisøkningen er relativt liten, skjer det samme. Det er bare et spørsmål om gradsforskjell.
Naturens tilstand er frihet til penger. Dette betyr at vi kan bruke pengene slik vi liker best. I en naturtilstand vil den totale pengemengden i et samfunn normalt være ganske stabil. (…) Den politiske tilstanden er ikke valutafrihet, men valutamonopol. Det betyr at vi må bruke pengene som politikerne bestemmer for oss.
Den politiske situasjonen fører også til at pengemengden øker. Den vokser fordi politikerne vil at den skal vokse. Og når det skjer, taper pengene stadig verdi. Dette blir tydelig når det samlede prisnivået øker. (…) Et kraftig verditap betyr at pengene er av svært lav kvalitet. Dette fører også til at vi mister tilliten til penger. Vi mister tilliten til dem fordi de ikke kan lagre verdier for oss, for eksempel verdien av arbeidet vårt.
Det er derfor vi i det moderne norske samfunnet kvitter oss med penger så raskt som mulig. Dette gjør vi ved å kjøpe alt mulig søppel, som vi ikke lenger har bruk for. Og i stedet for å spare, tar vi på oss gjeld.»
– Vi tar opp store mengder lån, fortsetter Rune
– Norske husholdninger er verdensledende når det gjelder å utnytte kredittmuligheter. Vi taper kun mot Danmark.
Nordmenn har blitt gjeldsslaver, svømmende i et hav av dårligere forbruksvarer. Dette er hva som skjer når shitcoins er det eneste vi kan bruke.
Grunnen til at politikere ønsker et monetært monopol og en økning i pengemengden er fordi det er et av de kraftigste verktøyene de kan bruke for å omfordele verdier.
Omfordelingen som pengepolitikken medfører, er en verdioverføring til staten og til de rikeste av alle andre.»
Skatter og skjulte subsidier
«Pengepolitikken fungerer derfor både som en skjult skatt og et skjult tilskudd. Over tid blir effekten alvorlig. For eksempel var offentlige utgifter i 1900 bare 6 % av BNP, mens de i 2020 allerede var 66 %. Andre faktorer som skatter og avgifter er også viktige årsaker til dette. Men pengepolitikken er «sentral» og kritisk for å oppnå dette.
I tillegg eier den rikeste prosenten av nordmenn nå 20 % av all formue i Norge. Det betyr at mange av dem nå er på vei til å bli sveitsere etter å ha nytt godt av norsk pengepolitikk i mange år.»
Hva gjør bankfolk?
«Sentralbankfolk liker ikke å snakke om effekten av å øke pengemengden på prisene og samfunnet. Og de nevner aldri den fordelende effekten.
En viktig del av jobben deres er å distrahere folk fra det de egentlig gjør. I stedet snakker de om det de ser på som helt andre årsaker til prisøkningen.
I sin årlige tale 16. februar sa Wolden Bache at prisveksten i Norge skyldtes Russlands invasjon av Ukraina, som «fører til en kraftig økning i energi- og råvarepriser… som har ført til høyere kostnader for bedrifter , som …” igjen oversetter de økte kostnadene til priser for forbrukerne. Hun sa også at «den høye prisøkningen også er knyttet til den sterke etterspørselen og lav tilgjengelig kapasitet i norsk økonomi».
Wolden Bache på sin side nevnte ikke at Norges Bank hadde økt pengemengden med opptil 30 % de siste tre årene.
I motsetning sa hun, «en svakere krone fører til en større økning i importprisene».
– Men hun sa ikke noe om Norges Banks kronesalg, der de må bytte skatteinntekter fra oljeprodusenter før de overfører pengene til oljefondet.
Andreas Steno Larsen er en av verdens mest kjente makroøkonomiske analytikere. Han har gjentatte ganger advart om at Norges Bank selger for mange kroner sammenlignet med skatteinntektene staten får fra oljeprodusentene.
Steno Larsen påpeker at Norges Bank dermed øker pengemengden. Som nevnt innledningsvis førte dette direkte til et fall i verdien av den norske kronen, både mot euro, dollar og mot norske varer og tjenester. Norske medier var stille lenge og leste kritikken hans. 25. april innså DN endelig at det var nødvendig å skrive om denne saken. Da var det det som stod
«Realistisk sett, hvis Norges Bank ikke solgte kronen, ville kronen vært 10 til 15 prosent sterkere enn på nyttårsdag. De svekket aksjen så mye. Det er ingen annen vesentlig årsak til svekkelsen av den norske valutaen, sier han.
Bjørn Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management, sa til DN at han er enig med Steno Larsen.
Norges Bank løser problemet ved å øke renten
«Norges Bank hadde anledning til å kommentere. En pressesjef som fikk en dårlig jobb. Han motsa også Steno Larsen. I stedet nektet han ansvaret på vegne av Norges Bank og sa at kronesalget var «basert på Finansdepartementets prognoser».
Og DN stilte ikke vanskelige spørsmål. De spurte for eksempel ikke pressesjefen om denne avtalen innebar tap av sentralbankens uavhengighet. Selvfølgelig burde de ha det.
Norges Banks salg av kroner øker pengemengden. Dette svekker kronens verdi. Og så er selvfølgelig prisene i Norge fortsatt høye. Dette samsvarer med Wolden Baches forklaring av årsakene til den høye prisøkningen, jf. hun skyldte på høye importpriser i år.
Norges Bank løser dette problemet ved å øke renten. Dette gjør de for å tvinge norske husholdninger til å bruke mindre penger og dermed redusere prisene på forbruksvarer og tjenester.
Den norske stat eier 34 % av BNI. Resten eies av ulike investorer. Omfordelingen til fordel for staten og de rike fortsetter derfor med uforminsket styrke.
Norges Bank gir norske borgere det amerikanere kaller en «double whammy» hver dag, med en kombinasjon av høye priser og høye renter.
De manipulerer pengemengden og ødelegger sakte men sikkert samfunnet vårt. Og de gjør det på skjulte måter. Ingen av oss ble lært dette på skolen. Og media forstår det heller ikke.
Pengepolitikk er derfor et spill som få forstår.
Det er ikke noe mer å si enn at folk blir lurt.»
Dette er et fragment. Du finner hele Rune Østgård-oppslaget ved å klikke HER.
Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. Tusen takk.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»