Forrige helg tok den svenske skihopperen Frida Westman sine første poeng i verdenscupen i Nizhny Tagil. Fredag ble hun 20., lørdag 18. Før det var imidlertid den 20 år gamle spilleren skremt. Westman utviklet en allergisk reaksjon som kunne ha endt tragisk.
Før svensken ble nummer 31 i fredagskvalifiseringen, som sikret henne deltakelse i fredagskonkurransen, hoppet hun over to treningsserier. Det viste seg at hun opplevde ekte skrekkøyeblikk på den tiden. – Jeg er allergisk mot peanøtter og til middag på torsdag følte jeg at jeg spiste noe jeg ikke burde spise. Under oppvarmingen økte hjerterytmen plutselig, så kjente jeg at ansiktet mitt hovnet opp og øynene mine ble helt røde – rapporterte spilleren i et intervju med Svt.se-portalen. Anafylaktisk sjokk, en alvorlig allergisk reaksjon, begynner ofte og ender i noen tilfeller til og med med døden.
Svensken fikk hjelp av legehjelp i bakken. Ambulansepersonalet leverte raskt narkotika til Frida fra hotellrommet hennes, som raskt fikk tilbake kroppen hennes og lot spilleren fokusere på kvalifiseringshoppet. Det ble bare bedre etter det. Etter Astrid Norsedt ble Frida Westman den andre svenske skihopperen i den viktigste serien. Prestasjonene dine er så mye mer verdifulle at Norstedt scoret i den svært dårlig gjennomførte 2020-konkurransen på Lillehammer, der litt over tretti hoppere deltok. For Jan Bokloev, som har kastet seg ut i en dyp krise i årevis, er slike vellykkede opptredener et glimt av håp.
Denne suksessen, som den skal hete, hadde ikke vært mulig uten staheten og pågangsmotet til IF-representanten Friska Viljor. Under sine første hopp i snøen i 2017 fikk Frida en komplisert kneskade. Hun skadet menisken og korsbåndet alvorlig. En operasjon var nødvendig. Da hun kom tilbake til bakken noen måneder senere, fikk hun et nytt slag – hun brakk leddbåndet i det andre kneet. Hun kjempet lenge om det var verdt å gå tilbake til bakken igjen. Men hun ga seg ikke. Etter en ny operasjon og rehabilitering flyttet hun til Norge for å øke sjansene for å oppnå et høyere idrettsnivå. Siden den gang har det begynt å gjøre jevn fremgang.
– Etter den andre skaden var jeg helt knust – tilsto Westman i et intervju med portalen vår for noen måneder siden. Tanken på en ny pause virket urealistisk. Det var vanskelig å reise seg, men jeg ga aldri opp. Den andre rehabiliteringen varte i elleve måneder, men gikk greit. I mellomtiden flyttet jeg til Norge, hvor jeg fikk mye støtte. Hele denne prosessen gjorde meg til en bedre idrettsutøver og person. Treningen var morsommere og jeg ble sterkere.
I Sverige ble Frida trent av faren Magnus, deltaker i vinter-OL 1992 og 1994. I Norge har spilleren gleden av å forbedre ferdighetene sine under oppsyn av tidligere norske landslagsspillere Roar Ljoekelsoey og Andreas Stjernen.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»