«Å skape, innovere og patentere oppfinnelser er én ting, men den virkelige grunnen til at IBM er så vellykket, som med mange andre IT-selskaper, er dens evne til å innovere og innovere teknologiløsninger som tjener mennesker. Dette har gjort det mulig for IBM å etablere seg som en teknologi. leder, sa Aurimas Karnejev, Telias Chief Equipment Officer, i en pressemelding.
Da selskapet ble stiftet 16. juni 1911, ble selskapet døpt The Computing-Tabulating-Recording Company og omdøpt til den velkjente IBM (International Business Machines) i 1924 og har vært det til i dag.
I dag har IBM rundt 350 tusen. Arbeidere over hele verden, og deres originale ideer og teknologiske løsninger, endrer livene til hver enkelt av oss. Som? La oss snakke om arbeidet: A. Karnejev inviterer deg til å gjøre deg kjent med fem oppfinnelser som IBM har realisert.
Magnetiske kortstrimler. Anslagsvis 50 milliarder mennesker over hele verden skanner magnetiske kort årlig. sammen. Og selv om vi foretar kontaktløse betalinger oftere i dag, brukes fortsatt magnetbånd på rabattkort.
IBMs ører satte seg opp: de første kredittkortene dukket opp på begynnelsen av 1980-tallet, men det var for vanskelig å betale den gang – kortet ble ledsaget av en oppringning til nærmeste autoriserte byrå for å bekrefte transaksjonen og kortnummeret måtte legges inn manuelt. .
Disse vanskelighetene forsvant da IBMs utviklingsteam laget et stykke tape for å lagre dataene på hvert betalingskort som en spesiell enhet kunne skanne med et enkelt sveip.
Strekkoder. I dag finner vi strekkoder på hvert trinn, de brukes i dusinvis av bransjer og sektorer, fra handel og tjenester til utdanning og helse. Universal Product Code (UPC) ble først patentert i 1949, men oppfinnelsen ble ikke godt mottatt på den tiden.
Strekkodene vi er vant til i dag kom kun i bruk gjennom innsatsen fra IBM-forskerne. På 1970-tallet så de sitt potensial i dagligvarebutikker. Den gang tok shopping mye lengre tid da prisen på hver vare måtte legges inn manuelt av kassererne og det var vanskelig for kjøpmenn å dokumentere varene.
IBM-forskere som utviklet skanneteknologien bestemte seg for å knytte den til en for lengst glemt oppfinnelse og bruke alt til virksomheten. Strekkoder ble trykket på flere og flere pakker med varer, og denne oppfinnelsen har spart mange kasserere for tid og gjort shoppingen raskere.
Laser øyekirurgi. Historien om en av de viktigste medisinske oppfinnelsene i forrige århundre går tilbake til Thanksgiving, kalkunskrap på IBM-kontoret i 1981. Teamet bestemte seg for å teste hvordan en excimer-laser, som deretter brukes til å skjære ut plast, påvirker levende vev. .
De rettet denne laseren mot restene av kalkunen og fant ut at bindingen av overflatemolekylene i kalkunkjøttet hadde blitt endret uten å fysisk skade resten av kjøttet. Potensialet til dette eksperimentet ble anerkjent av forskere, og etter flere år med testing ble excimer-laseren brukt for første gang til å modifisere irisoverflaten.
Til i dag er øyekirurgi basert på dette prinsippet den mest populære metoden for behandling av nærsynthet, langsynthet eller astigmatisme for millioner av mennesker.
Superdatamaskiner. IBM utviklet ikke bare en av de første superdatamaskinene, IBM 7030 Stretch, men spilte også en nøkkelrolle i å markedsføre den. Kanskje den mest kjente IBM-superdatamaskinen i verden, Deep Blue, hvis hovedformål var å spille sjakk.
Han kunne beregne 200 tusen. Beveger per sekund og beseiret daværende verdensmester i sjakk Garry Kasparov i en seks-kamps kamp i 1997. Den gang var Deep Blue et viktig eksempel på teknologisk fremgang, visualiserte konkurransen mellom mennesker og datamaskiner og la grunnlaget for utviklingen av kunstig intelligens.
«Floppy» tistler. Allerede i 1971 gjorde en innovasjon introdusert av IBM, den floppy magnetiske disketten, det mulig for første gang i historien å jobbe «uten å være koblet» til en bestemt datamaskin og å bære viktige data med seg. I tillegg akselererte oppfinnelsen av disse diskettene programvareutviklingen ved å gjøre det mulig å ta opp programmer på media og selge dem.
Og mens disketter har blitt erstattet av CD-er og vellykket erstattet av USB-pinner, er «disketter» fortsatt et stykke unna å bli glemt: I mange programmer erstatter ikonet deres fortsatt «lagre»-knappen, og som IT-ekspert spøker de med at de vil ikke bli en bedre bryter finne hundre år.
Det er strengt forbudt å bruke informasjon publisert av DELFI på andre nettsteder, i media eller andre steder, eller å distribuere vårt materiale i noen form uten samtykke, og dersom samtykke er innhentet, må DELFI oppgis som kilde.
«Hardcore gamer. Vennlig reise-ninja. Livslang oppdagelsesreisende. Stolt leser. Matinteressert. TV-banebryter.»