- Breivik hadde planlagt angrepet sitt i minst to år
- I retten erkjente han straffskyld og angret ikke på det han hadde gjort
- Nesten umiddelbart etter domfellelsen uttrykte Breivik sin misnøye med forholdene for forvaring
- Nå vil han ha 8 millioner euro for rettighetene til boken og filmen – det er over 36 millioner PLN
- Du kan finne flere slike historier på hovedsiden til Onet.pl
På tidspunktet for angrepene var Anders Breivik 32 år gammel. Han hadde ideologiske motiver – han sympatiserte med ytre høyre og tilhørte det nasjonalkonservative Fremskrittspartiet. Han hadde planlagt angrepet sitt i minst to år.
22. juli 2011 klokken 15.25 eksploderte en bombe i en lastebil foran en regjeringsbygning i Oslo sentrum. Åtte mennesker ble drept i dette angrepet og over 200 ble såret, 12 av dem alvorlig. Bomben Breivik brukte ble laget takket være ammoniumnitrat – det samme materialet ble brukt i Oklahoma City-angrepet i april 1995. 168 mennesker ble drept.
Mindre enn to timer etter det første angrepet tok Breivik forkledd som politimann fergen til Utoya Island. Han vekket umiddelbart mistanke hos Arbeiderpartiets ungdomsleirvakt og en vekter. Breivik skjøt begge og gikk dypere inn i øya. Så tok han frem en rifle og begynte å skyte ungdommen der. Filmingen varte i over en time.
Breivik erkjente straffskyld i retten og angrer ikke
Etter politiets ankomst ga ikke Breivik motstand og meldte seg til tjenestene. I retten erkjente han straffskyld og angret ikke på det han gjorde. Han ble dømt til 21 års fengsel – den høyeste mulige straffen i Norge. Denne straffen kan forlenges mange ganger dersom retten fastslår at mannen utgjør en trussel mot samfunnet.
Nesten umiddelbart etter domfellelsen uttrykte Breivik sin misnøye med forholdene for forvaring. I et 27-siders blad klaget han blant annet over kaffe som var for kald, for lite brødsmør og litt tid til å barbere seg og pusse tennene om morgenen. Han la heller ikke skjul på misnøyen over at datamaskinen hans, som han fikk brukt før dommen ble tatt, ble stjålet fra ham.
Breivik klaget også over mangel på underholdning, inkludert muligheten til å spille TV-spill, og andre innsatte som hørte for høyt på musikk og var fiendtlige til den. Anleggsmyndighetene tillot ham snart å bruke datamaskinen.
I 2017 skiftet Breivik navn til Fjotolf Hansen.
En film om en tragedie
– Ingen i Norge var forberedt på dette. Ingen forventet noe slikt. Takket være filmen snakker vi om disse hendelsene igjen, men på en ny måte – sa han 2018, Erik Poppe, regissør av filmen «Utoya, 22. juli» i et intervju med Onet Kultura.
– Først snakket jeg med familier og etterlatte – ikke bare for å lære om relasjonene deres, men mest av alt for å finne ut hva de synes om dem. De mente at en slik film måtte lages, men den måtte også være ekte, fortelles om det som skjedde og ikke fortelles på en underholdende måte. Jeg ble ledsaget av en gruppe overlevende gjennom hele prosjektet, fra arbeidet med manuset til å lete etter skuespillere og bilder – la han til.
(kw, k)
«Alkohol buff. Leser. Amatør popkultur banebryter. Avid baconaholic. Sosiale medier lærd. TV-ekspert. Profesjonell student.»