- Under de olympiske leker i Beijing vil vi minne deg om interessante hendelser fra historien til de olympiske vinterleker på daglig basis
- I 1932 beseiret Birger Ruud Hans Beck i bakken, i 1984 vant Jens Weissflog med Matti Nykänen og i 2006 Lars Bystoel med Matti Hautamaeki
- De olympiske leker i Beijing finner sted fra 4. til 20. februar
Broren fjernet broren sin i skyggene
For 90 år siden ble det eneste settet med medaljer som hoppere har rett til ved dette OL delt ut på K-61-bakken i Lake Placid. De mest seriøse medaljekandidatene var brødrene Birger og Sigmund Ruud fra Norge, som slo verdensrekorden på hoppdistansen to ganger i fjor. Før OL tilhørte han sistnevnte, men kun den yngre, snart 21 år gamle Birger kom til konkurransen som regjerende verdensmester.
Konkurransen ble satt i fare på grunn av mangel på snø, men arrangørene sørget for at de tok den ut av Adirondack-fjellene og medaljekonkurransen gikk som planlagt. Etter første runde var to nordmenn i tet, og uventet ledet Hans Beck, som hoppet lengst med 71,5 meter, 5 meter lenger enn andre Birger Ruud. I den andre landet han imidlertid bare 63,5 meter, og den yngre Ruud, som hoppet på den, tok en risiko og skled 69 meter. Han vant med 1,1 poeng og Norge tok tre medaljer. Bronse til Kare Walberg, Sigmund Ruud ble bare sjuende.
Birger Ruud vant også fire år senere i 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Karrieren hans ble avbrutt av andre verdenskrig. Under okkupasjonen av Norge av Tyskland havnet han i en konsentrasjonsleir fordi han ikke la skjul på sin antinazistiske tro. Etter å ha forlatt kjempet han i motstanden og vendte tilbake til idretten etter krigen. I 1948 deltok han i de olympiske leker i St. Moritz som assistenttrener, men bestemte seg der for at han ville gjøre det bedre enn en av de uerfarne spillerne. Og han vant sølv.
Ung, mager, nydelig
I 1984 i Sarajevo var de største stjernene i konkurransen på K-90-bakken to konkurrenter som ikke veide mer enn 60 kilo, som senere gjorde store karrierer. Den var nesten 21 år gammel, da Fin Matti Nykänen og Jens Weissflog som var ett år yngre. Showet deres kom ikke som noen overraskelse da de viste enestående ferdigheter som tenåringer. Nykänen ble verdensmester i 1982 og Weissflog dominerte verdenscuppen i OL-sesongen 1983/1984 og vant Four Hills-turneringen.
12. februar var forholdene vanskelige og vinden skiftet. Magnatene taklet imidlertid denne situasjonen best. Nykänen var i ledelsen etter første runde da han var den eneste som passerte 90 meter (han hoppet 91 for å være nøyaktig). Bak ham sto to tyskere – Weissflog fra Øst-Tyskland og Andy Bauer fra Vest-Tyskland. I den andre serien spilte ikke spillerne i omvendt rekkefølge. Fin Jari Puikkonen, som startet fra 21. plass, gjorde en kjempejobb. Hans 91,5 meter brakte ham opprykk til medaljesonen. Weissflog viste en gjennomsnittlig prestasjon (87 meter) og holdt seg foran finnen takket være en tidligere fordel. Nykänen-lederen hoppet nest sist og bommet på sjansen. Han landet på 84 yards, så han manglet én – eller bedre – til å vinne gull. Weissflog vant med en ledelse på 1,2 poeng. Fins unnlatelse av å kjempe om tittelen skyldtes mageproblemer som fanget ham før konkurransen.
Weissflog er en av få konkurrenter som taklet endringene i skihopping på begynnelsen av 90-tallet. Det var da en innovativ stil med å arrangere skiene i luften ble populær – V. Tyskeren hoppet lenge etter den gamle, men han tapte på den måten, så han bestemte seg for å tilpasse seg endringer. Dette gjorde at han kunne stå øverst på pallen igjen på Lillehammer i 1994. To ganger, fordi også i laget til det allerede gjenforente Tyskland.
Fremme av en narkoelsker
I 2006, i Torino – eller rettere sagt Pragelato – regnet polske fans med Adam Małysz, som kjempet for å gjenta to medaljer fra de forrige kampene i Salt Lake City. Hans farligste konkurrenter var den gang briljante Janne Ahonen og tsjekkeren Jakub Janda, lederen i verdenscuppen. I K-95-bakken var situasjonen etter første runde oppsiktsvekkende, fordi russeren Dmitrij Vasiliev var i ledelsen, som aldri hadde vunnet en konkurranse før eller siden. Bak dem fulgte Ahonen og østerrikeren Thomas Morgenstern med samme resultater. Małysz endte på åttende og Janda bare atten, selv bak den gang 19 år gamle Kamil Stoch (da ville han passere ham, men de holdt seg blant de ti beste)
I den andre serien var Małysz nummer to bak Michael Uhrmann etter hoppet sitt, men det var fortsatt syv spillere igjen. Norske Lars Bystoel, som startet den, hoppet 103,5 meter og fikk flotte karakterer. Like bak ham samme antall meter, men Fin Matti Hautamaeki hadde dårligere karakterer. Han ble nummer to, et poeng bak lederen, og en annen nordmann, Roar Ljokelsoey, ble nummer tre, et poeng bak andreplassen. Han må ha vært skuffet og forventet ikke på det tidspunktet at rekkefølgen på topp tre ville forbli den samme.
Ved slutten av konkurransen var det fortsatt fire deltakere. Den ene etter den andre hoppet sveitsiske Andreas Küttel, Morgenstern og Ahonen for nærme. Den siste Vasiliev tålte det heller ikke. Han hoppet 100,5 meter i dårlig form og falt tilbake til tiendeplass. Małysz endte på sjuende, 5,5 poeng unna gull. Det er mindre enn fire år senere da han vant sølv og mindre enn fire år før da han vant bronse. Det var tøff konkurranse.
Gullvinner Bystoel var heldig i Italia etter å ha blitt diskvalifisert i kvalifiseringen for å ha på seg feil drakt, men var kvalifisert takket være en topp femten plassering i verdenscuppen. Denne regelen gjelder foreløpig ikke for OL. Nordmannen hadde en veldig kort start på høyt nivå, bare i et par sesonger. I Torino vant han totalt tre medaljer (inkludert to bronse), men bortsett fra det vant han bare én individuell konkurranse.
Kanskje fordi han hadde alkoholproblemer i årevis? I løpet av karrieren tilbrakte han 24 dager i fengsel etter å ha kjørt i fylla. En annen gang, under en krangel på en yacht, falt han beruset i sjøen. To år før OL ble han sparket fra den norske troppen for alkoholmisbruk, men kunne bli med i Norge igjen. I 2008 ble han tatt for å røyke marihuana, og bekreftet at han ikke var begrenset til ett stoff. Etter denne hendelsen ga han opp å hoppe.
«Uhelbredelig matforkjemper. Utforsker. Vennlig popkulturelsker. Stolt ølmaven. Ivrig arrangør. Sertifisert musikknerd.»