Mens ingen kvinner ble diskvalifisert i den individuelle konkurransen, kom fem av dem i mixlaget under trådkorset til Chief Equipment Controller, Finn Mika Jukkara, som bedømte deres kombinasjoner som ikke var i samsvar med regelverket.
I mandagens finale måtte Østerrike, Norge og Japan diskvalifisere konkurrenter, mens Tyskland – den firedoble verdensmesteren – var over etter første runde på grunn av diskvalifiseringen av medaljevinner Katharina Althaus, blant annet for «Non-conforming Combination».
Det tyske laget hevder imidlertid at alle skiløperne hadde de samme draktene som ved tidligere stevner.
Silje Opseth, en av de to diskvalifiserte norske skiløperne, sier til Verdens Gang-avisen at dommerne ikke fulgte den vanlige prosedyren når de undersøkte draktene. Treneren deres, Clas Brede Brathen, stilte spørsmål ved at kun jentene ble diskvalifisert.
Landstrener Stefan Horngacher sa til ZDF at slike rutinekontroller «ikke lenger var i sportens interesse». «De begynner å teste annerledes eller mer. Det er rart, sa han.
Administrerende direktør i det tyske skiforbundet, Horst Hüttel, fulgte opp og sa at de berørte foreningene alle var svært opprørt over disse diskvalifikasjonene.
Han siterte de to beste i disiplinen, Japans Sara Takanashi og Østerrikes Daniela Iraschko-Stolz, og forklarte også at Katharina Althaus «var kontrollert lenger enn noen gang. Helt til noe blir funnet”.
Althaus sa at han var sikker på at drakten hennes stemte, og anklaget det internasjonale skiforbundet for å ødelegge skihopping for kvinner mens dette nye blandede arrangementet nettopp ble lagt til den olympiske kalenderen.
Ifølge Redaktions Netzwerk Deutschland feiret en av det tyske lagets skiløpere, Karl Geiger, sitt første sterke hopp – som ville betydd andreplass ved pause – da nyheten om Althaus» diskvalifikasjon brøt ut. «Det er superrart at det er tre ute nå!» utbrøt han.
Takanashi, derimot, måtte hoppe til tross for at hun var klar over diskvalifikasjonen hennes. Etter det andre hoppet hennes brast hun i gråt.
En skjermet kombinasjon
Hoppdresser må strengt tatt oppfylle visse standarder.
I sine offisielle spesifikasjoner for konkurranseutstyr lister Det internasjonale skiforbundet punkt for punkt opp detaljene som skal følges, fra føtter til hode, inkludert undertøy.
Som med enhver konkurranse- og høyrisikoidrett, er målet å maksimere sikkerhet og rettferdighet mellom konkurrenter.
Under kontrollen måles alle deler av drakten med millimeterpresisjon, som for eksempel bredden på glidelåsen, som «plassert i midten foran ikke må overstige 15 mm».
Manualen har flere avsnitt om sømmene, omtrent slik: «Enhver redesign av sømmene (…) for å oppnå større volum eller mer aerodynamiske egenskaper er ikke tillatt.»
Dokumentet gir også tilleggsspesifikasjoner for hoppdressen for kvinner, som «må ha en tykkelse på ikke mer enn 6 mm og ikke mindre enn 4 mm». Undertøy er også underlagt svært spesifikke luftpermeabilitetsegenskaper og må ikke overstige en tykkelse på 3 mm.
Hvordan skal det forklares at disse skiløpernes kombinasjoner ble bedømt til å være kompatible i den individuelle konkurransen og ikke i den blandede lagkonkurransen, hvor kvinner og menn konkurrerte på samme lag for første gang?
Disse diskvalifikasjonene representerer en alvorlig test for disse unge favorittene i en disiplin der kvinner ble utestengt fra å konkurrere frem til 2014 (Sotsji), 90 år etter menn.
Skihopping har vært en del av det olympiske programmet siden de første vinterlekene i 1924 i Chamonix, Frankrike. Et arrangement vunnet av norske Jacob Tullin Thams i en tid da standardene for sportsutstyr var mindre masete, og ble styrt av datidens mer beskjedne tekstilteknologi enn de er i dag.
«Guru for sosiale medier. Sertifisert alkoholelsker. Ond musikkfanatiker. Internett-evangelist.»