«Vi må bruke sterkere avskrekkende tiltak, vi er klare til å sette inn flere tropper – både land- og luftstyrker. Dessuten vil flere soldater bli sendt til Litauen for å sende et signal om at vi er sammen med våre partnere», sa politikeren på en pressekonferanse i Rukla.
Hun kommenterte ikke i detalj om mulig bruk av ytterligere styrker: «Alle aksjoner vil finne sted om kort tid. (…) Jeg kan ikke si hvordan det hele vil se ut, det må vi legge en plan for.»
Mandag anerkjente Russlands president Vladimir Putin uavhengigheten til de Moskva-støttede, separatiststyrte Donetsk- og Luhansk-regionene, og banet vei for utplassering av styrker som for tiden er stasjonert ved Ukrainas grenser i disse «republikkene».
Ifølge forsvarsminister Arvydas Anušauskas er det rundt 130.000 mennesker på den ukrainske grensen. Russiske soldater, rundt 30 000 av dem. – Hviterussland.
Vi må bruke sterkere avskrekkende tiltak og er klare til å sette inn flere tropper på bakken og i luften.
– Jeg legger til ministeren at truslene fra Russland ikke er en kortsiktig faktor, så samarbeidet mellom våre land på militær- og sikkerhetsområdet bør ikke være kortsiktig, men langsiktig, sa den litauiske forsvarsministeren.
Tyskland, som leder den internasjonale NATO-bataljonen i Litauen, sendte flere tropper til landet forrige uke. Antallet ekstra tropper forventes å øke til 350 innen utgangen av denne uken.
«Begravet Minsk-rettssak»
Ifølge Lambrecht er anerkjennelsen av separatistområdene Donetsk og Luhansk et «dramatisk brudd på folkeretten».
Ifølge A. Anušauskas brøt Putin på hans ordre Minsk-avtalene som ga en våpenhvile mellom Ukraina og pro-russiske separatister.
«Jeg tror Minsk-rettssaken er død. Normandie-formatet har heller ikke slike utsikter som landene som utgjør det», sa den litauiske ministeren.
«Vi må se veldig åpent hva Russland er i dag. Hun er en aggressor. «Når det gjelder sanksjonspolitikken, må sanksjonene være rettet mot angriperen, så langt er Ukraina satt på sidelinjen – kapitalen er i ferd med å ta slutt, aksjemarkedet er under press,» la han til.
Lambrecht på sin side understreket behovet for å fortsette samtalene med Russland.
«Vi la merke til det den gangen. Likevel må vi ikke gi opp – vi må fortsette å snakke, vi må erkjenne konsekvensene av krigen midt i Europa, for en tragedie det ville vært, hva det ville bety for folket», sa politikeren.
«Det burde oppmuntre oss til å fortsette samtalen, dialogen, men det er også veldig viktig for å styrke avskrekkingen,» sa hun.
Oppfordrer Putin til å gå tilbake til forhandlingsbordet
CH Lambrecht fordømte tirsdag Kremls beslutning om å anerkjenne Moskva-støttede separatist-«folkerepublikker» i det østlige Ukraina og utplassere russiske tropper.
Hun oppfordret også Russlands president Vladimir Putin til å omgjøre beslutningene sine og gå tilbake til forhandlingsbordet.
Vi – regjeringer og stater – må ikke akseptere dette og vi fordømmer utvetydig Russlands handlinger.
– Vi – regjeringene og statene – trenger ikke å tåle dette og tydelig fordømme Russlands handlinger, sa Lambrecht foran soldater fra NATO-bataljonen Rukla International.
«Dette er et brudd på Ukrainas territorium og dets internasjonalt anerkjente grenser. «Jeg oppfordrer president Putin til å stoppe disse handlingene, respektere Ukrainas suverenitet og gå tilbake til forhandlingsbordet,» la hun til.
De siste ukene og månedene har det vært forsøk på å løse konflikten gjennom diplomatiske kanaler, men de har ikke vært tilstrekkelig, ifølge ministeren: «Den diplomatiske innsatsen kommer imidlertid ikke til å ta slutt».
C. Lambrecht beskrev soldatene fra de seks landene som tjenestegjorde i kampgruppen til NATOs frontstyrkebataljon i Litauen som en «diplomatisøyle».
«Diplomati trenger en sterk ryggrad slik at vi ikke blir utpresset, og den ryggraden er deg,» sa hun.
Ifølge politikeren er det Russland som oppfører seg som en aggressor.
– Vi vet ikke hvor langt Russland er villig til å gå, men vi er på vakt og står sammen, sa Lambrecht.
Tyskland, som leder den internasjonale NATO-bataljonen i Litauen, satte inn ytterligere 350 soldater i landet forrige uke, og Norge, som deltar i enheten, besluttet også å sende ytterligere 60 soldater. Storbritannia sendte en liten gruppe etterretningssoldater til Litauen.
Litauens forsvarsminister Arvydas Anušauskas understreket at det er spesielt viktig for øyeblikket «å vise NATO-solidaritet ved å sende en klar melding til angriperen».
– Litauen er klar til å skape alle nødvendige forhold for tyske og andre allierte soldater i landet, sa han til soldatene.
Som svar på Moskvas beslutning om å anerkjenne Ukrainas to pro-Kreml separatistregioner, kunngjorde Tyskland tirsdag at de ville suspendere Nord Stream 2 gassrørledningsprosjektet for å levere russisk naturgass til Tyskland.
EU-diplomater holder også et spesielt møte tirsdag for å ta stilling til nye sanksjoner mot Russland. USA planlegger også å introdusere dem.
«Ølforsker. Kommunikator. Typisk oppdagelsesreisende. Sertifisert student. Faller mye ned.»