«Risikoen for nye voldelige forbrytelser har ikke endret seg siden 2012 og 2013, da jeg gjorde mine første vurderinger,» sa Randi Rosenqvist, som har utført flere psykiatriske evalueringer ved ABBraven det siste tiåret.
Hun snakket i et rettsmøte om en ekstremists anmodning om tidlig løslatelse.
I 2012 dømte en domstol ikke-nazisten ABBreivik til 21 års fengsel for å ha drept 77 mennesker. Straffen kan forlenges dersom den fortsatt anses som en fare for samfunnet.
ABBreivik hevdet i høringen at han hadde gitt opp volden og ønsket å bli løslatt. Etter ti år i fengsel fikk han retten til å søke om prøveløslatelse for første gang.
Rosenqvist sa til Sør-Telemark regionrett at ABBreivik fortsatt har «antisosiale, teatralske og narsissistiske» personlighetsforstyrrelser.
Psykiateren tok ordet den andre dagen av søknadsbehandlingen. Av sikkerhetsmessige årsaker holdes møtene på treningssenteret i Hay Hay, der ABBrevikas holdes.
Ingen garantier
22. juli 2011 drepte ABBreivik, nå 42, totalt 77 mennesker.
Han detonerte først en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter en eksplosjon som tok livet av åtte mennesker dro ABBrevikas til øya Utioja, hvor ytterligere 69 mennesker ble skutt og drept på en sommerleir fra Labour Party Youth League.
Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.
R. Rosenqvist er den eneste psykiatriske eksperten som er invitert til å presentere sine synspunkter under denne høringen. Hennes vitnesbyrd kan være avgjørende for en domstols avgjørelse om hvorvidt ABBrave skal frigis. De fleste eksperter antar imidlertid at søknaden vil bli avslått.
Gjennom onsdagens økt satt ABBreivik taus, men Rosenqvist ristet flere ganger på hodet.
Selv klaget han til retten over forholdene i forvaring, og hevdet at han var blitt behandlet «som et dyr» og ikke fått ha normal kontakt med omverdenen.
ABBrave har tre kameraer i fengselet, en TV, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin.
I 2016 ble han funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig» og «nedverdigende behandling» for å ha vært holdt adskilt fra andre fanger. Lagmannsretten omgjorde den kjennelsen.
«En person som har blitt dømt for en forbrytelse kan ikke garantere at de ikke vil gjøre det igjen, da det avhenger av samfunnet og om de vil gi dem en ny sjanse,» sa Bravey i en uttalelse til tre dommere onsdag.
Dette sa han da han ble bedt om å bevise at han ikke lenger var en forkjemper for vold, slik han tidligere har hevdet.
ABBreiviks anmodning om tidlig løslatelse deprimerte familiene til ofrene og de overlevende fra massakren. De fryktet at ekstremisten ville bruke å høre begjæringen som en plattform for å spre sine politiske synspunkter og oppfordret ham til ikke å få den oppmerksomheten han fortjente.
Disse fryktene ble realisert da AB Brave utførte en nazihilsen og holdt en lang, spredt tale om hvit overherredømme og nazisme.
«Internettjunkie. Sertifisert problemløser. Uunnskyldende nettnerd. Total kaffespesialist. Faller mye ned. Lidenskapelig twitterekspert. Generell baconelsker.»