Uldis Graudiņš, Agro Tops, JSC Latvijas Mediji
militær Analytiker: «Fantastiske ting skjer i nærheten av Kiev! Om morgenen tror jeg det er en spøk 1. april »
Putins frykt for hans eget velvære begynner sakte å virke for Putin.
Lavtflygende helikoptre opererer med suksess i Ukraina fredag, Rajev markerer dagens begivenheter
Les andre nyheter
Mange land rundt om i verden, internasjonale organisasjoner og ulike markeder boikotter både russiske og hviterussiske produkter og tjenester i protest mot angrepet fra russiske tropper på Ukraina 24. februar. Så langt har latviske bønder mye brukt mineralgjødsel laget i Russland og drivstoff laget av russisk olje. Bønder, produsenter av ulike produkter, selgere og eksperter ble spurt om hvordan de vurderer forlatelse av produkter laget i Russland og Hviterussland for landbruksformål og om de ville være klare til å forlate dem selv.
Juris Lazdiņš, styreleder for Farmers Saeima: – Vi ønsker velkommen initiativet fra butikkjedene til å slutte å markedsføre russiske og hviterussiske produkter. Det er ingen hemmelighet at tidligere landbruksråvarer, som gjødsel, ble importert fra Russland og Hviterussland. De tekniske enhetene som brukes av våre bønder er også laget i Hviterussland eller Russland.
I dag må vi være i stand til å skille fortiden fra fremtiden. I likhet med folk med russisk gass eller russisk drivstoff i gassflaskene på kjøkkenet, vil bøndene bruke forsyningene de har skaffet seg så langt til det tiltenkte formålet – til å gjødsle åkrene og drive maskiner. Vi kan ikke ta tilbake gjødsel som allerede er kjøpt. Det ville vært dumt å kaste det.
Når det gjelder utstyr fra Russland og Hviterussland, skal det sies at markedet har løst dette problemet, siden etterspørselen etter utstyret laget i Hviterussland og Russland er svært lav. Det er teknisk upålitelig og teknologisk ganske tilbakestående, slik at produksjonsanlegg allerede i stor grad har gått over til maskiner fra andre land.
For det første er et viktigere spørsmål tilgjengeligheten av råvarer og energiressurser. Avlingen må fortsatt dyrkes og deretter høstes. Derfor jobber vi for tiden aktivt med industrielle partnere for å justere Russland og Hviterussland og erstatte dem med nye partnere.
Artūrs Čirjevskis, leder av Food Union Group i Europa: – Vi har en spesiell erfaring med våre ukrainske kolleger og eiere, som gjennom media må se disse urettferdighetene i Ukraina, der deres familiemedlemmer og slektninger for tiden befinner seg i krigssoner. Vi tror all støtte er verdifull nå, så vi donerer både økonomiske ressurser og produkter til befolkningen i Ukraina og gir jobber til de som har forlatt hjemmene sine og søker tilflukt i de baltiske statene. Ukraina er en viktig partner for oss – det nest viktigste eksportlandet som produkter fra latviske produksjonsanlegg eksporteres til. Vi vil veldig gjerne fortsette å eksportere produktene våre til Ukraina hvis det er mulig igjen. I mellomtiden har vi kontaktet våre partnere i Kiev, Kharkov, Lviv og andre byer og bedt dem om å distribuere alle våre kremostprodukter på deres lager, 50 tonn, til lokalbefolkningen.
Food Union i Latvia har svart på oppfordringen fra det latviske landbruksdepartementet om å hjelpe befolkningen i Ukraina ved å donere 35 tonn eller rundt 100 000 euro med matvarer. Food Union-selskaper i Baltikum gir for tiden økonomiske donasjoner til Røde Kors. Iskrem i Russland utgjorde en ubetydelig 1 % andel av den totale eksportporteføljen, som for tiden er under avvikling. Kjøp fra Russland er også suspendert. Food Union Latvia har ikke noe aktivt samarbeid med selskaper i Hviterussland. Vi vil fortsette samarbeidet med latviske melkeleverandører uendret.
Jānis Kudliška, eier av Ābeļu kommune i Ābeļu kommune: – Krigen og de sanksjonene som følger med vil ha en betydelig innvirkning på pengeinntektene til alle selskaper. Hvis det tilføres mindre gjødsel, blir det mindre avling og selvfølgelig mindre penger. Hos mange eiere, inkludert oss, er mineralgjødsel for dette året allerede på gården eller hos selgeren. Vi kjøper mineralgjødsel fra kooperativet Elagro Trade og Latraps. I samtaler med selgerne fikk jeg vite at det allerede før krigens begynnelse ikke hadde blitt levert mange gjødsel fra Russland, i strid med vilkårene i tidligere kontrakter. Det er usannsynlig at noe vil endre seg under krigen. Hva burde jeg gjøre? La oss bruke flere dekkvekster, dekkvekster og gjødsel, som utgjør ca 10 % av gjødselbalansen vår. Produktiviteten vil synke. Det er også stor usikkerhet på verdens kornmarked. Spørsmålet gjenstår om Ukraina vil være i stand til å dyrke korn, det bør sås veldig snart, og om Russland vil delta i salget av korn. Dersom EUs medlemsland gir opp mat produsert i Russland, må latviske produsenter gjøre mer.
Silva Jeromanova – Maura, styreleder i SIA SilJa: – Jeg mener definitivt at vi må vise solidaritet med Ukraina og hele den rasjonelle verden – vi må stoppe alt samarbeid med aggressive land. Ja, det vil påvirke økonomien vår, men det er den minste skaden på Ukraina og også det russiske og hviterussiske folket. Jo før vi tar ned og isolerer angriperne, jo raskere er det håp om en løsning.
Selvfølgelig er det trist, for de er gründerne hvis virksomhet går tapt, men det er gründerne som må stå imot aggresjon og innse at langsiktig virksomhet bare kan planlegges i fred.
Modris Žentiņš, Zsanas kommune ZS Krasta gate 7 Eier: – Jeg tjenestegjorde i Afghanistan, jeg vet hva krig betyr. Selv om det som skjedde i Afghanistan er bønnebark sammenlignet med det som skjer i Ukraina. Det var skyting i Afghanistan, hovedsakelig i fjellene. Raketter avfyres og hus bombes i Ukraina. Jeg har kjent ukrainere siden krigen i Afghanistan, så du trenger ikke TV i Ukraina.
For de som ikke har sett krigen selv, er det vanskelig å forestille seg hva det betyr. Det er svært uheldig når det som skjer i Ukraina blir sett på som noe trivielt som ukrainere og russere må forholde seg til. Hvis vi må leve et år uten avling, vil det aldri kompensere for det som skjer i Ukraina.
Jeg pleier ikke å kjøpe eller bygge gjødsellagre i forkant av sesongen. I fjor var det høy pris, senere klatret den mer, så gjødsel er fortsatt ikke kjøpt. Å bekymre deg for dritt akkurat nå er det siste du kan gjøre. Den økonomiske siden er for tiden sekundær, ubetydelig. I tillegg til russiske og hviterussiske produkter er det mineralgjødsel produsert i EUs medlemsland. I tillegg er dette høykvalitetsprodukter. Vi må glemme samarbeidet med russiske og hviterussiske partnere en stund. Det er andre partnere du kan samarbeide med. Jeg er overbevist om at utfallet av den nåværende enestående situasjonen vil være i vår favør.
Indulis Jansons, administrerende direktør i LPKS VAKS: – Dette er galskapen som skjer akkurat nå. Hvis krigen ikke tar slutt, vil økonomiske spørsmål være av underordnet betydning. Kjernen i problemet er at denne regionen historisk har utviklet og kjøpt opp russiske ressurser for et stort antall europeiske land. Logistikk er mye enklere og billigere for oss, så vi setter ikke pris på muligheten til å kjøpe mye dyrere gjødsel og andre produkter laget i andre land. Russland har billigere gass og andre kostnader, noe som også gjør produksjon av nitrogengjødsel billigere. Det ble kjøpt inn gjødsel til årets høsting. Vi forstår at vi finansierte krigen med pengene våre ved å kjøpe drivstoff og gjødsel. Det finnes alternativer til å kjøpe gjødsel fra andre land. Effektivitet og økonomi skal kontrolleres. Vi blir ikke varme, vi venter. Vi har stoppet bestillinger for produkter laget i Russland.
Kalle Hamburg, leder av det estiske kooperativet Talukartul: – I Estland er spørsmålet om gjødsel til årets høsting: blir det eller blir det ikke? Mineralgjødsel lagres vanligvis i begynnelsen av året, det meste mangler fortsatt. Mine kolleger, eierne av store gårder, spør om man i det hele tatt bør så korn. Det har aldri vært tilfelle. Vi vet at produksjonen i mineralgjødselfabrikker på slutten av fjoråret ble stoppet på grunn av høye energikostnader. Vil de klare å ta igjen? Dessuten er straffefaktoren fortsatt der. La oss vente til situasjonen utvikler seg videre.
Andrejs Vītoliņš, eier av menighetsbarnehagen Dimza fra Platone: – Eksporten av latviske planteforedlere til Russland ble hemmet allerede før pandemien startet. Pandemien stoppet eksporten. Reeksport fant imidlertid sted: Produkter kjøpt i EUs medlemsland ble solgt i Russland, hovedsakelig i regionene Moskva og St. Petersburg. Denne virksomheten vil lide tap av sanksjonene, men de største vil ha produsenter og eksportører av produkter fra Nederland, Tyskland, Italia og andre land. Det hviterussiske markedet har vært helt stengt for oss en stund.
Med importerte produkter er det mer komplisert. Planteoppdrettere brakte mineralgjødsel fra Hviterussland. Vi kjøper plantevernmidler og potter i EUs medlemsland. Vi bruker torvsubstrat fra Latvia, Hviterussland og Ukraina. I forbindelse med overgangen til Green Course kjemper Latvia for tiden aktivt om tillatelse til bruk av torv i hagebruk. Hvis resultatet er positivt, er vi vinnerne. Dersom EU forbyr bruk av torv, gjenstår såkalte tredjeland.
Det er også eksport av teknologi, inkludert billige traktorer og sapropell avsugsutstyr som passer for våre forhold. Krigen i Ukraina oppfordrer planteforedlere til å se seg om etter nye markeder i Norge, Sverige og Finland. Vi anser Baltikum som et lokalt marked.
fag
«Amatørkaffenerd. Lidenskapelig talsmann for øl. Tenker. Hardcore nettjunkie. Unapologetisk leser.»