Som LRTK annonserte torsdag, ble retningslinjene godkjent under hensyntagen til kommentarer som ble gitt i januars offentlige høring om prosjektet – dokumentet diskuterer kravene som vil gjelde for tjenesteleverandører, inkludert plikt til å merke programmer, reklame eller sponsing, aldersgrense.
Retningslinjene sier at YouTube eller andre videoplattformer og «enhver annen audiovisuell tjeneste» som tjenesteleverandøren har redaksjonelt ansvar for «kan anses som audiovisuelle medietjenester selv om de tilbys gjennom en videoplattform som normalt ikke er underlagt det redaksjonelle ansvaret» .
Dette vil gjelde både fysiske og juridiske personer under litauisk jurisdiksjon.
Annonser må merkes med passende alder
Det er det det betyr vlogeriai må overholde kravene i loven om offentlig informasjon og beskyttelse av mindreårige mot negative virkninger av offentlig informasjon, som i dag gjelder for TV og andre audiovisuelle medier.
Disse kravene inkluderer obligatoriske innholdsbetegnelser «N-7», «N-14», «S» uten tidsbegrensning, samt de vanlige kravene til annonsering. Dette må være tydelig gjenkjennelig, det skal formidles til publikum både med tegn og muntlig, det er ikke nok å beskrive det i beskrivelsen av videoen. Sponsorer av programmet må også identifiseres under sendingen ved å oppgi logo, informasjon og lignende. En «P» kreves ved annonsering av varer.
De skal også rapportere sin virksomhet til LRTK.
«50 000 ble forlatt. antall følgere som LRTK ønsket å sette som en terskel over hvilken tjenesteleverandører kunne reguleres. Retningslinjene vil være rettet mot tjenesteleverandører (kanaler) som har et «betydelig antall følgere og utvalgte programmeringsvisninger», sa kommisjonen.
Hun understreker at retningslinjene kun gjelder innhold som lastes opp etter at de trer i kraft.
LRTK: Regulering ble diktert av politikk
LRTK opplyser at retningslinjene ble utarbeidet i samsvar med bestemmelsene i direktivet om audiovisuelle medietjenester, som ble innført i nasjonal lovgivning i fjor, samt det faktum at videoer blir mer populære på Youtube, Facebook, TikTok eller andre vesentlige plattformer påvirker følgere.
Det presiseres at hovedkjennetegnene ved audiovisuelle medier er at programmene er gitt til informasjons-, underholdnings- eller pedagogiske formål, med det redaksjonelle ansvaret på den tjenesteleverandøren som utfører den økonomiske virksomheten. Den sier at tjenesteleverandørens målgruppe skal være «allmennheten» og «klart bekymret».
I følge LRTK bør kringkastere med et betydelig antall følgere anerkjennes som tilbydere av on-demand audiovisuelle medietjenester innen et år. Så, så LRTK, vlogerius dette vil skyldes det faktum at kun direktesendinger uten mulighet til å se opptakene på et senere tidspunkt på brukerens forespørsel på et tidspunkt som passer for ham, er svært sjeldne.
Reglene gjelder ikke for alle
Men for å kvalifisere som en audiovisuell medietjeneste sier retningslinjene at videoer og videoopptak må være «i det vesentlige lik TV-sendinger». Det foreslås blant annet at medietilbud til spesialistpublikum fra ulike kringkastere ikke skal tas i betraktning – som kommisjonen understreker, kan dette for eksempel være hotellkokker eller illusjonister.
En annen indikasjon på at programmet er rettet mot et bredt publikum, i henhold til retningslinjene, kan være en «finansiell investering i innholdet som tilbys», og on-demand audiovisuelle medietjenester vil inkludere produktplassering, gamblingannonsering eller kanalsponsing.
Audiovisuelle medietjenester vil ikke fange opp innholdet i undervisning, akademisk opplæring, ulike kulturinstitusjoner eller kunstnere med utdanningsstatus når de presenterer verkene sine. Unntatt vil også være innhold fra politiske partier som presenterer deres aktiviteter, innhold fra selskaper som presenterer deres produkter, samt innhold fra fysiske personer som presenterer deres ulike hobbyer osv., forutsatt at dette ikke i vesentlig grad påvirker meningsdannelsen eller får kommersielle fordeler av den.
LRTKs forslag ble kritisert av Skirmantas Malinauskas, en videoblogger med det største Youtube-publikummet i Litauen, og andre kolleger. De kalte en slik påstand fra LRTK for urimelig og rettslig grunnløs og vanskelig å gjennomføre i praksis. I følge S. Malinauskas brukes ikke innholdssensur eller rangering på Youtube-nettverket av andre land.
Det er ikke lenger klart hva en «stor folkemengde» er. Dette gjør at personer med Youtube-kanaler er tilpasset TV og media på mange måter.
S. Malinauskas: Kommentarene ble knapt tatt hensyn til
På bakgrunn av retningslinjene som allerede er vedtatt, hilser han LRTKs beslutning om ikke å anvende bestemmelsene på innhold som allerede er lastet opp, velkommen, men understreker at hovedkritikken mot videobloggere ikke er tatt til følge. Han ser også på beslutningen om å gi fra seg 50.000 som et «dårlig trekk». Følgergrenser.
«Det er ikke lenger klart hva en «stor folkemengde» er. Det betyr at folk som har Youtube-kanaler i mange tilfeller sidestilles med TV og media,” sa S. Malinauskas.
– De store sakene som ble snakket om har ikke blitt berørt, i hvert fall i mine øyne, kun detaljene er rettet opp, sa han.
Etter hans mening bør ikke innholdsskapere på Youtube ha noen problemer med annonsering siden plattformen allerede har regler som krever merking, men det er aldersgrensene som kan skape problemer. Bloggeren har også spørsmål som gjør at han kan klage på kanalene.
«Ethvert banneord kan betraktes som en negativ effekt på mindreårige – det blir veldig komplisert, jeg snakker ikke om promoteringen av Jutuba selv, hvor det er plassert og forbrukerne ikke har kontroll. Vi har mange spørsmål,» sa han.
LRTK forsikrer at det er likt vlogeriųlevering av audiovisuelle medietjenester er også regulert i andre europeiske land – Østerrike, Belgia, Tyskland, Nederland, Norge, Spania.
«Internettjunkie. Sertifisert problemløser. Uunnskyldende nettnerd. Total kaffespesialist. Faller mye ned. Lidenskapelig twitterekspert. Generell baconelsker.»