Skogeiendomsbedrageri kommer frem i retten

Den anonymiserte dommen fra Vidzeme tingretts sivile sakskammer av 16. oktober 2018 viser hvordan skogsamlere, som også kaller seg forvaltere, noen ganger gjennomfører falske avtaler, selv med døde tidligere skogeiere. Sporene forsøkes dekket ved å selge den ryddede skogen til tredjeparter. SIA «Dizazole», nå SIA «BONO», som ofte omtales i media, dukket opp i de nevnte rettssakene. Totalt skiftet dette selskapet navn tre ganger – først til SIA «LV meži», deretter til SIA «Dizozols» og til slutt til SIA «BONO». Det følger av rettsavgjørelsen at SIA «Dizozols», nå SIA «BONO», visste at et bedragersk skoghold var involvert i deres transaksjon.

Død og videresalg

Av dommens ordlyd fremgår det at person D, født i 1935, var eier av skogeiendommen A. Person D døde i Norge 28. juli 2004, men på grunn av en påstått salgskontrakt som ble solgt 9. november 2004 i Aizkraukle mellom person D og kjøper B, eiendom A for 37000 LVL. Transaksjonen ble sertifisert av en edsvornet notar i Aizkraukle. Med bakgrunn i dette dokumentet ble eiendomsretten til eiendom A for person B stadfestet i grunnboken 8. mars 2016. Allerede dagen etter solgte B den nyervervede eiendommen til person C. Etter en måned solgte person C den nyervervede eiendommen til SIA LV meži (nå SIA Dizozols), som registrerte transaksjonen i mai 2016, og allerede i september eiendommen nevnt av SIA «LV meži» ble solgt av SIA «Sundin mežs».

Rettens funn

Retten fant, etter å ha undersøkt saken og hørt partenes argumenter, at eiendom A siden 28. juli 2004 var rettslig eiendom til avdødes arving D, person A, som var saksøker i saken. Retten fant at salgskontrakten mellom avdøde person D og person B «var forfalsket og kunne ikke gi noen rettsvirkning». Retten trakk en logisk konklusjon: «Det fremgår av akten at (pers. D) døde 28. juli 2004, dvs. før datoen for den påståtte transaksjonen 9. november 2004. Dermed kunne (pers. D) ikke komme til Aizkraukle med en notarius og inngå en kjøps- og salgskontrakt, selge eiendommen (Person B).»

Retten viste også til straffesaksmaterialet som fulgte saken om samme historie: «Den som fører saken har erkjent at eiendommen (tittel A) (pers. .. Straffesaken inneholder opplysninger om bedrageri og ulovlig salg av fast eiendom) dødsbo (navn A) av tiltalte (person B) og (person C) i en organisert gruppe 26. april 2016 til SIA LV meži (nå SIA BONO) .(pers. E) oppnådde en forfalsket salgskontrakt hvorved ( Pers. D) eiendommen sies å være solgt og overført til (Pers. B), hvorpå (Pers. E) organiserte salget av den uredelige eiendommen, i utgangspunktet involvert (Pers. F) og deres offiser (Pers. C), som den falske eiendommen opprinnelig fiktiv fra tiltalte (person B) 10. mars 2016. Deretter (person C) ble eiendommen (person E) solgt videre til den ettertraktede kjøperen SIA «LV meži» (nå SIA «BONO») som solgte den videre til SIA «Sundin mežs» 14. september 2016 opp.»

Fjorårets historie

At skogeiendomssvindel er en vanlig praksis i skogbruket, bevises også av informasjonen som ble publisert av nra.lv i oktober i fjor, som tjenestemenn i SIA “Dizozols”, nå SIA “BONO”, og folk som nærmer seg dette selskapet får skylden for. for bedrageri av selskapet SIA “FC Lapegle” registrert i Raiskuma kommune i Pārgauja-regionen og dets offisielle Marisa Zariņš. (https://neatkariga.nra.lv/tieslietas/360495-policijas-lietvediba-nonakusas-mezu-uzpirceja-dizozols-iespejamas-bledibas) I søknaden til VP signert av M. Zariņš både som privatperson og som SIA «FC Lapegle,» styremedlem, oppfordres til å innlede straffesak og anerkjenne gründeren og selskapet han driver som et offer. Det bes også om å anerkjenne retten til erstatning – M. Zariņš 536 961,84 euro, men SIA «FC Lapegle» 36 800,53 euro. Søknaden beskriver at det våren 2017 ble etablert et langsiktig samarbeid mellom M. Zariņš og SIA «Dizozols» innen verdivurdering, erverv og videresalg av skogeiendom, innenfor rammen av hvilket SIA «Dizozols» i dag er forpliktet til å tjene penger gjennom felles samarbeid generert betaling av en andel av midlene (profitt) i mengden av minst 536 961,84 euro. Men for øyeblikket, etter opprettelsen av et felles eiendomsfond innenfor rammen av samarbeidet, videresalg av eiendommen som finnes i det og mottak av midler (kjøpsgebyr) fra den endelige kjøperen, unngår SIA «Dizozols» ikke bare eventuelle kommunikasjon med Marisa Zariņš og nekter å betale de skyldige midlene (overskuddsandel ). , benekter imidlertid fullstendig eksistensen av samarbeid, tilbakeholder bevisst dokumenter som bekrefter samarbeid, nekter å gi informasjon om videresalgsprisene på eiendommer anskaffet innenfor rammen av felles samarbeid, mengder saget tømmer og deres salgspriser, og Marisa Zariņš har stengt tilgang til felles opprettede og vedlikeholdte filer. Samtidig begikk SIA «Dizozols» en annen uavhengig forbrytelse, nemlig underslag av midler fra Marisa Zariņa og SIA «FC Lapegle» på til sammen 36 800,53 EUR.

Arten av villedende ordninger

For å oppsummere tilfellene av svindel i skogeiendomstransaksjoner, kan det slås fast at samlere eller forvaltere ofte viser kundene sine mindre solgt virke enn det som faktisk er tilfelle, ofte samlere som senere viser seg å være uredelige lover å betale mer enn andre for virket sitt. . Konkurrenter i skogbestikkelser.

For det første kommer et skogkjøp eller forvaltningsselskap inn på markedet som en fullsyklus skogforvalter. En imponerende reklamekampanje er i gang. Eierne håper at selskapet vil rydde sin egen skog fullstendig, men i realiteten står skogeierne overfor at selskapet kun er interessert i å felle trær av høy kvalitet og motta sagtømmer for salg. Skogutviklingsprosessen er kaotisk. Ofte har ikke et slikt selvpromoverende skogforvaltnings- eller oppkjøpsbedrift eget hogstlag eller nødvendig utstyr for å utføre skogsarbeid. Noen kunder, som merker avvik i tredimensjonene, blir tvunget til å stoppe samarbeidet.

Svindel består også av to andre elementer. Den første er å kjøpe eiendom fra godtroende grunneiere som, i tillit til løftene om høyeste prisantydning, faktisk selger eiendommen sin for omtrent 40 % under den faktiske markedsverdien. Kunder blir lurt av det faktum at eiendommen forblir eiendommen til gründeren (tjenesteleverandør eller kjøper) i lang tid og ikke selges til utlendinger. Dette resonnementet fungerer. Det tror mange grunneiere som ikke ønsker at boligen deres skal overlates til skandinaviske stiftelser, men i realiteten er det forretningsmodellen – den kjøpte tomten selges videre til skandinaviske fond. For å realisere disse transaksjonene lånes det penger til en uforholdsmessig stor rente (30-40%), for eksempel fra folkefinansieringsplattformen Crowdestor. Lånet er forsinket i lang tid, men tilbakebetales etterhvert, inkludert strafferenter, som utgjør ca 40 % av det totale lånebeløpet. Det blir fremstilt i media som en suksesshistorie – investorer på publikumsplattformen har tjent enormt ved å gi dette lånet. I realiteten viser dette imidlertid at når selskapet kan generere både overskudd til seg selv og en uforholdsmessig høy fortjenestemargin for investorene etter tomtekjøpet, har grunneierne fått tilbud om en for lav pris.

politikk og trær

Blant andre ble Jānis Upenieks, en tidligere Zatlers-partipolitiker og tidligere økonomisk rådgiver for statsminister Krišjānis Kariņš, medlem av styret for SIA Dizozols i november 2021. Nå er han også styremedlem i SIA BONO. I mars i fjor beskrev avisen «Diena» i detalj mottakerne av kredittplattformen Crowdestor. Ifølge avisen utgjorde SIA-lån «Dizozols» en gang en betydelig del av alle ikke-returerte lån på «Crowdestor»-plattformen. «Jānis Upenieks (JV), nestleder i Valmiera, som i all hast trakk seg som rådgiver for statsminister Krišjānis Kariņš (JV) så snart publikasjoner om Crowdestor-prosjekter dukket opp i pressen.» Ifølge avisen, «Mārtiņš Tenbergs, Guntars Galvanovskis, Jānis Upenieks og andre har nære bånd til det latviske politiske miljøet og det faktum at deres mest aktive aktivitetsperioder faller sammen med periodene med deres største politiske innflytelse. Alt dette startet med Zatlers» Reform Party, men for G. Galvanovskis og J. Upenieks fortsetter det gjennom «New Unity» og ifølge kildene til «Dienas» mest sannsynlig gjennom en annen for tiden svært innflytelsesrik politimyndighet og politikere med landlige eiendommer på Burtnieki-siden, i kommunen der J. Upenieks nettopp ble MP”. I følge medieoppslag, legger Jānis Timma, eieren av Crowdestor, spesielt vekt på den parallelle aktiviteten til en ansatt i SIA Dizozols (som betyr J. Upenieks) som økonomisk rådgiver for statsministeren.