Hvordan skal naturgass produsert i Norge leveres til Polen? – Ikke sant

Naturgassmarkedet i Sentral- og Øst-Europa inkludert Østersjøbassenget (inkludert Danmark, Sverige, Litauen, Latvia, Estland, Ukraina, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn) er mye mindre utviklet enn det tilsvarende markedet i Vest-Europa. Basert på rapportene fra European Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER), som overvåker implementeringen av den såkalte nettverkskoden for balansering av energi i overføringsnett (Forskrift fra EU-kommisjonen 312/2014), kan det konkluderes med at Ytterligere grenseoverskridende investeringsprosjekter må gjennomføres for å styrke koblingene mellom regionene som trengs for videre markedsutvikling.

Den nåværende tilstanden til gasssystemene i regionen bidro ikke til å effektivt transportere blått drivstoff nord-til-sør eller sør-til-nord. Hovedretningen for naturgassstrømmen var øst-vest. Motstrøm – fra vest til øst – hadde begrenset overføringskapasitet. En slik situasjon førte til avhengighet av en enkelt tilbyder og mangel på ekvivalent overføringskapasitet fra andre retninger enn øst kunne føre til prismisforhold mellom det vestlige og regionale markedet. Baltic Pipe-prosjektet ble lansert som et av hovedprosjektene for å redusere de ovennevnte ulikhetene. Dette vil øke Polens potensial som gasshub i den sentral- og østeuropeiske markedssonen.

Baltic Pipe er ikke bare en gassrørledning som muliggjør transport av naturgass fra norske felt. Det er blant annet tilgang til LNG-terminalen i Świnoujście for Danmark og Sverige, som lar disse landene diversifisere sine forsyningskilder for gass utenfor Europa. Selve LNG-terminalene, spesielt den i Świnoujście og den flytende gassterminalen FSRU (Floating Storage and Regasification Unit) designet i Gdańskbukta, er også viktige elementer i den nye gassruten, der det polske gassnettverket vil spille en viktig rolle i balansering av forsyningsretninger til det viktigste overgangsdrivstoffet for den europeiske energiomstillingen. Selve gassrørledningen Baltic Pipe er en gren av gassrørledningssystemet som forbinder norsk kontinentalsokkel med Vest-Europa (Gassled), og opererer etter entry-exit-prinsippet. Hver bruker av systemet, inkludert PGNiG, bestemmer hvor gassen som produseres fra deres egne felt skal samles opp. Dette gjøres basert på strømreservasjoner ved utgangspunkter fra Gassled (Exit) systemet. PGNiG har reservasjoner ved utgangspunktet Nybro (som også er starten på gassrørledningen Baltic Pipe) og vil lede sin produksjon fra norske felt dit. Takket være denne løsningen spiller det ingen rolle hvilken Gassled-gassrørledning som er fysisk koblet til Baltic Pipe. Nybro ilandstigningssted har samme bestillingsbetingelser og tariff som de andre forgassede ilandstigningsstedene. Det er verdt å merke seg at PGNiG så langt har basert seg på reservasjoner i Emden, Dornum, Easington og St Fergus. Fra det øyeblikket transporten starter gjennom Baltic Pipe, vil PGNiG-gass bli rutet til Nybro-punktet, og derfra til Danmark og Polen.

PGNiGs investeringer øker Polens energisikkerhet

Gassrørledningssystemet som forbinder norsk kontinentalsokkel med Vest-Europa styres etter prinsippet om at kapasiteten må samsvare med produksjonsvolumet på sokkelen. Derfor er det ingen risiko for at gassrørledningene går tom for kapasitet. Systemoperatør er Gassco, som eies av den norske stat – operatøren samarbeider tett med Oljetilsynet, som fører tilsyn med lete- og produksjonsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Dette vil sikre et passende nivå av koordinering av investeringer i gruvedrift og overføringsinfrastruktur. I den siste rapporten oppgir operatøren Gassco overføringspåliteligheten til 99,7 prosent. i 2021, som bekrefter den høyeste stabiliteten og påliteligheten til hele systemet.

PGNiG har reservert Baltic Pipe-kapasiteten for de neste 15 årene – frem til 2037. Gassforsyningen er sikret i form av en blanding av egen produksjon fra forekomster i Norge og gass kontrahert fra andre gassprodusenter på norsk kontinentalsokkel. Intensiveringen av arbeidet i sokkelområdet sammen med reservasjonen av kapasiteten til den nye gassrørledningen er investeringer fra den polske olje- og gassindustrien av avgjørende betydning for energisikkerheten. Det er også et steg mot å opptre mer aktivt i gassmarkedet – fra å være kunde og mottaker av gass til å være en viktig enhet som kan stabilisere gassmarkedet i sin region. Gjennomføringen av dette trinnet vil også øke energisikkerheten til Polen som et viktig overføringspunkt for naturgass i det europeiske gassnettverket.

Selve Baltic Pipe er imidlertid ikke alt. Det fulle potensialet til det nye nord-sør-nettverket vil bli sett etter åpningen av nye gassforbindelser – sammenkoblinger – som vil tillate grenseoverskridende gassstrøm i begge retninger. Investeringer av denne typen er allerede fullført (inkludert på grensene til Litauen og Slovakia) eller er i et avansert planleggingsstadium (utvidelse av sammenkoblingen på grensen til Ukraina).

Det nylige kjøpet av LNG-last fra USA, som etter regassifisering vil bli levert via gassrørledninger til den polsk-ukrainske grensen for det ukrainske energiselskapet ERU Europe, er en forvarsel om fremtidige handlingsmuligheter i regionen. Dette er et godt eksempel på hvordan individuelle, tilsynelatende urelaterte gassinvesteringer fungerer sammen.

Les også:
Gass i Europa blir dyrere, statlige tiltak vil dempe regningsøkninger