Beinene til hvalrosser i Kiev. Viking handelsrute fra kysten av Canada til Ukraina og utover

I 2007 jobbet arkeologer ledet av Natalia Chamajko på Spaska Street i Kiev. Tidligere var det en kyst her hvor vikinger byttet pelsverk mot sølv fra den islamske verden. Men siden tidligere forskning ikke hadde funnet noe interessant, var det ikke forventet noen signifikante resultater. Denne gangen var det annerledes, og de nylig publiserte evalueringene av funnene tyder på at det eksisterer Handelsrute mellom dagens Canada og Dnepr-kysten.

Den kraftige nedgangen i hvalrossbestandene på Island og Grønland på grunn av jakt er et eksempel på førmoderne globalisering. Stadig fjernere bosetninger i nord jaktet på å levere de ettertraktede hvalrossstønnerne til Europa. Produkter laget av støttenner var en verdsatt vare blant de kirkelige og sekulære elitene i middelalderens Europa. Kraftige tau ble laget av huden til disse dyrene.

Hoggtennene ble fraktet sammen med fragmentene av hodeskaller som de var festet til. Dyrene ble jaktet vest for Grønland og mest sannsynlig i det som nå er kanadiske Arktis. Benet ble deretter fraktet til Dublin, Trondheim, Bergen og Schleswig, hvor det enten ble skåret ut eller fraktet videre. Alle bevisene som er mottatt så langt tydet på at et bein kom fra Grønland og muligens det kanadiske arktis nord og vest for Europa. Og kilden til råvarer for Øst-Europa var den europeiske delen av det russiske Arktis. Så langt har vi visst at Navahrudak, en av de viktigste byene i de ruthenske landene, var et viktig senter for handelen med hvalrossbein i Øst-Europa. En av de største samlingene av utskårne hvalrossstønner i Europa er bygget i Nowogród. Nå viser det seg at det var et blomstrende handelssenter for hvalrossbein i Kiev – en by av like stor betydning for Rus» utvikling og historie.

I lag fra 1100-tallet fant Chamajko og teamet hennes knust glass, gulltråd, fragmenter av utskåret bein, et jernsverd fra dagens Tyskland og tusenvis av dyrebein. Ni store fragmenter av hvalrossmunnbein ble også oppdaget. Det er mer enn noe nordeuropeisk handelssenter bortsett fra Bergen og Schleswig, hvor det ble funnet 15 bein. En genetisk DNA-analyse har nettopp avslørt at munnbeina og knoklene som utskjæringene er laget på kommer fra dyr som utelukkende lever i den vestlige delen av Atlanterhavet, rundt Grønland og Canada. Oppdagelsen er «viktig og uventet», sier Søren Sindbæk ved Aarhus Universitet.

Hvalrossstønner var veldig populære i middelalderen. De ble fraktet festet til hodeskallefragmenter. Så langt har det imidlertid vært antatt at handel med denne råvaren er av regional karakter. Forskere har gjentatte ganger bevist at skandinaviske kunstnere brukte bein fra dyr fanget nær Grønland, og bein fra nær Sibir ble funnet i det moderne Russland og Ukraina.
Denne gangen var imidlertid annerledes. Ikke bare DNA-analyser har vist at beinene til Kiev-hvalrossen kommer fra det vestlige Atlanterhavet. Forskerne gjennomførte også en komparativ kjemisk analyse og viste at funnet minner om prøver fra Grønland og Island, men ikke fra Barentshavet nord for Kiev. I tillegg tilsvarte kuttene som ble gjort på hodeskallebeinfragmentene – enten de var dekorative eller for å skille hjørnetennene – med lignende kutt fra Skandinavia. Som om ikke disse bevisene var nok, ble deler av hnefatafl-spillet som er populært i Nord-Europa funnet nær fragmentene av hvalrosshodeskallen.

Funnet indikerer ikke bare at bein kom til Kiev fra nærliggende Grønland og Canada, men kan også forklare overfloden av hvalrossbeinprodukter i Novgorod. Byen ligger på et sted hvor råvaren kunne komme inn både fra Grønland og til områdene nord og nordøst. Derfra ble den sendt til Kiev. Dagens hovedstad i Ukraina, som vi kjenner fra greske og arabiske skriftlige kilder, var et viktig handelssenter som forbinder Skandinavia, Tyskland, Polen og Konstantinopel.

Eksperter fra Ukraina, Norge og Storbritannia som har undersøkt hvalrossbein funnet i Kiev, mener at råstoffet som ble utvunnet vest for Grønland og det kanadiske Arktis tok seg til Øst-Europa via Skandinavia.

I motsetning til Novgorod er det så langt funnet få gjenstander laget av støttenner av hvalross i Kiev. Vi har imidlertid bevis på at støttennerne ble skilt fra hodeskallebeinene på elvebredden nær dagens 35 Spaska Street i Kiev. Denne delen av byen var et sted for handel og produksjon. Den lå på et flatt område mellom elvene Pochayna og Dnepr på den ene siden og åsene på den andre. Poczajna-elven fungerte som en naturlig havn, så dagens Padół-distrikt var et av de første stedene i Kiev hvor handel, industri, kirker, kirkegårder og boligbygg ble etablert. Vi utførte utgravninger i Spaska nær den tidligere havnen, som ligger ved munningen av Pochaev, som ikke lenger eksisterer herleser vi på sidene Proceedings of The Royal Society B. Her ble det funnet gjenstander fra Tyskland og Byzantium.

Stenner av hvalross (også kalt «fisketenner») ble sannsynligvis klargjort ved 35 Spaska Street for videre reise. Middelalderens Kiev hadde sterke kommersielle og kulturelle bånd med det bysantinske riket. Blant de transporterte varene var også hvalrosstenner.[…] På 1000-tallet ble handelsruten etablert av vikingene mellom Skandinavia og Volga mindre viktig. Hvalrossbein funnet i Kiev kan tyde på at Dnepr i det minste delvis har erstattet Volga som handelsrute. Vi kan ikke si så mye om handelen med «fisketenner» på Volga. Det kan imidlertid ikke være en tilfeldighet at den tidligste informasjonen om denne handelen er fra 985–990 av Al-Mukkadadasi og Grønland ble bosatt rundt 985 e.Kr. Så vi kan anta at mange av «fisketennene» som ble handlet gjennom Kiev kom fra Grønland.

Hvalrossbein Hvalross Kyiv Grønland Canada