skihopping. «Noen ganger er det vanskelig å fungere»

Helseproblemer hindret Robert Johansson i å trekke seg under OL-sesongen. På grunn av en ryggskade måtte den tidligere rekordholderen i lengdehopp gi tapt i det lokale nordiske ski-VM. I begynnelsen av mai skal nordmannen etter planen gjennom viktige konsultasjoner med spesialister.

Robert Johannsson

32-åringen lå på sjetteplass etter første kampdag om verdenstittelen i skiflyging, og tapte mindre enn tjue poeng til medaljeplassen. Til stor skuffelse for de norske fansen klarte ikke Johansson å konkurrere i tredje og fjerde serie. Det viste seg raskt at også siste del av sesongen – med flyvninger i Oberstdorf og Planica – måtte avskrives.

«Dette er ikke tiden for å holde ut før vi finner problemet. Det er på tide å se litt lenger fremover, jeg tar utfordringen! – fortalte han fansen i mars.

April ga en liten forbedring, mens i begynnelsen av mai skal et team av eksperter ta stilling til en eventuell operasjon. Det er verdt å huske på at Johansson allerede hadde operert ryggen i fjor for å fjerne bulene i skiven.

– Denne operasjonen var vellykket, men vi må se nærmere på disken. Jeg skal møte igjen med teamet på Akershus universitetssykehus. Også leger fra landslaget og OL-forberedelsessenteret er involvert i saken, melder 32-åringen i et intervju med Dagbladet.

Ryggsmerter har lenge vært en bane for Johansson. – Noen ganger er det vanskelig å fungere. Men jeg er fast bestemt på å finne den rette løsningen og komme sterkere ut av den – understreker den 16-dobbelte vinneren av verdenscupserien.

Johansson fant seg selv i troppen til OL i Beijing til tross for helseproblemer. Nordmannen kom tilbake fra Midtriket med stor misnøye. Individuelt ble han nummer 20. og 32. Som lag ble han nummer seks i miksen – etter diskvalifikasjon i damelaget – og nummer fire på laget. Nordmannen bommet på medaljen med 0,8 poeng.

Den nåværende verdensmesteren på et stort anlegg, som vant verdenscupkonkurransen på Holmenkollbakken i mars, endret treningen i vår. – Smertene er borte, men bevegeligheten i ryggen er fortsatt ikke optimal – den skjuler seg ikke.